5
DRAMA
«Avengers: Infinity War»
Regi: Anthony & John Russo
USA, 2018
«Avengers: Infinity War» byr på et samlet Marvel-kobbel av superhelter i forenet kamp mot en felles erkefiende: Thanos (Josh Brolin). En stor del av de hittil atten Marvel-filmene har sirklet rund såkalte uendelighetssteiner: seks MacGuffin-krystaller som Thanos akter å samle sammen for å feste på sin mektige Infinity-boksehanske. Jeg antar at man kan sammenlikne hele Disney-konsernet med denne megalomaniske superskurken: som i sin kamp for å erobre det popkulturelle verdensherredømmet har fylt den metaforiske uendelighetshansken sin med egne edelsteiner: Onkel Walts tegnefilmarv, Pixar, Star Wars-imperiet til Lucasfilm, 20th Century Fox og Marvel. Så de har fortsatt plass til en til. Se opp, Sony.
Les også: Den ultimate superheltfilmen
Joss Whedon (som sto bak de to første «Avengers»-filmene) har desertert til rivalen DC, så «Infinity War» er regissert av Marvels to sikreste kort. Russo-brødrene, som tidligere har styrt skuta i «Captain America: The Winter Soldier» (2014) og «Civil War» (2016). De slår trolig en Guinness-rekord når det gjelder å stappe inn flest etablerte skuespillere i en film (angivelig 64 stykker), så det er et lite under at historien er såpass oversiktlig og tett fortalt. Det hjelper veldig at de holder plottet så enkelt: Thanos og hans nådeløse håndlangere er ute etter å få fatt i Infinity-steinene, mens et svært ensemble av superhelter gjør det de kan for å stoppe ham.
Foto: Marvel/Disney
Les også: Klart for årets superhype
«Infinity War» fungerer dessuten som en fortsettelse av de siste årenes Marvel-filmer, så har du ikke sett dem vil du umiddelbart totalt miste oversikten. Da filmen starter har Thanos allerede utrydder halvparten av flytning-befolkningen fra nylig ødelagte Åsgård, mens enøyde Thor (Chris Hemsworth) svever bevisstløs i verdensrommet. Her plukkes han opp av Guardians of the Galaxy-gjengen, som er fulle av beundring over hans gudommelige fysikk. Thor drar videre for å få smidd en erstatning for sin ødelagte hammer, sammen med Rocket Racoon og Groth. I mellomtiden er Tony «Iron Man» Stark (Robert Downey Jr.), hans unge protesje Peter «Spider-Man» Parker (Tom Holland) og Dr. Stephen Strange (Benedict Cumberbatch) på vei til Titan for å utfordre Thanos på hjemmebane. Nede på jorden holder Steve «eks-Captain America» Rogers (Chris Evans) stand sammen med sitt lovløse team, inklusive Bruce Banner (Mark Ruffalo) og Black Widow (Scarlett Johansson).
Les også: «Black Panther»: Panter viser klør
Det er et smart trekke å splitte opp heltene og dele dem inn i nye konfigurasjoner med frisk kjemi. Doctor Strange og tilsvarende arrogante Tony Stark misliker hverandre umiddelbart, mens Thor blir raskt bestekompis med Rocket (som han konsekvent kaller «Kanin»). Etter dette må virkelig Thor og Guardians-gjengen slå seg sammen i fremtidige filmer. Det er ikke til å unngå at en film som dette føles litt overlesset, men «Infinity War» er så fremtidsdrevet at man aldri sitter igjen med følelsen av at noen av rollefigurene får for lite oppmerksomhet. Alle har sine roller å spille på dette brettet. Vel, bortsett fra stakkars Clint «Hawkeye» Barton (Jeremy Renner), som er plassert på innbytterbenken i denne omgang. Kanskje han han har fått jobben med å vaske toalettene på Avengers-hovedkvarteret, igjen.
Foto: Marvel/Disney
Les også: Marvels tidsalder
Også fraværende er Nick Fury (Samuel L. Jackson) og Scott «Ant-Man» Lang (Paul Rudd), men sistnevnte dukker opp i en separat film senere i sommer: «Ant-Man and the Wasp» - mens førstnevnte gjenoppstår neste år i «Captain Marvel». Siden dette er et finalespill er det heller ikke til å unngå at velkjente helter vinker farvel på veien, og «Infinity War» inneholder noen tragiske overraskelser som de færreste har klart å forutsi. Liv går tapt, på en måte som vil drastisk forandre dette filmuniverset fremover. Russo-brødrene har uttalt at «Infinity War» er en avsluttende historie, og en helt frittstående film. Vel, nei. Uten å si et knyst om hva som skjer i «Infinity War» ender alt med et skikkelig ballespark av en cliffhanger, under et storslagent «Ringenes herre»-aktig basketak i Wakanda - som jeg tipper vil splitte publikum skikkelig, og etterlate enkelte fans rystet. Særlig dem som ikke har lest Jim Starlin-tegneserien «The Infinity Gauntlet» fra 1991, som åpenbart er filmens fremste kildemateriale.
Les også: Superheltenes supernonsens
Russo-brødrene har utviklet superskurken Thanos til å bli en betydelig mer interessant personlighet enn i tidligere filmer og tegneserier; en melankolsk skikkelse som fra sin fanatiske synsvinkel er drevet av et nobelt mål som krever stor selvoppofrelse. Hans besettelse er å redde universet fra å bli utslettet av overbefolkning, og akter med hjelp av uendelighetsteinene å utrydde halvparten av alt liv – for å sikre levegrunnlaget til den gjenstående halvparten. Egentlig ikke en helt urimelig slagplan, men kanskje han burde ha nøyd seg med å dele ut kondomer og angrepiller. «Avengers: Infinity War» finner en veldig bra balanse mellom humor og dunkelt alvor, selv om man sitter igjen med følelsen av å bare ha sett den første halvparten av historien. Selve slutten kommer først om et drøyt år, i en finalefilm med arbeidstittelen «Untitled Avengers Movie».
Foto: Marvel/Disney
