Mammagutter og sterke kvinner

«Fellini og fotball. Gradisca og Volpina. Mammagutter, løshunder, machomenn og sterke kvinner. Milano, Roma, Venezia. Amarcord, mi recordo – jeg husker.» Slik lyder teaseren på Carl E. Johannesens dokumentarfilm «Menn, kvinner, kaffe».

– De fleste har en illusjon om Italia, om storfamilien, sterke bånd og frodighet. Selv hadde jeg også dette minnet fra barndommen, men da jeg kom tilbake i 2002 oppdaget jeg at selv Italia var forandret, forteller Johannesen. Han vokste opp i den lille landsbyen La Spezia i nordvest regionen av Italia fra han var sju til han var elleve år, og familien flyttet hjem til Bergen.

– Først var det et soloprosjekt utført med en rent personlig motivasjon, som jeg ga meg i kast med helt uten økonomisk støtte. Men så kom Filmkollektivet i Bergen med etter hvert og produksjonen vokste.

Venner for livet

Filmen, som han lagde det meste av på en ensom tremåneders rundreise i 2002, er både en kjærlighetserklæring til Italia og en melankolsk beretning om samfunnsmessige endringer både gode og ikke så gode. Kaffen er det sosiale limet i filmen.

– Å by på kaffe i Italia er å by på vennskap. Jeg har fått venner for livet. Og de fleste jeg kom i kontakt med syntes det var herlig å bli filmet, de bød på seg selv nesten uten forbehold, sier Johannesen. Han legger ikke skjul på at filmen er personlig reise i egne minner og forestillinger like mye som en sosial, poetisk skildring av det moderne Italia. Det er et land langt bortenfor turistmyten man opplever. Fiskere og bygningsarbeidere snakker om arbeidsledighet og vakre kvinner fra en svunnen tid, kvinner om kjærlighet, familie, jobb og karriere.

– Da jeg fikk ideen til filmen var jeg selv blitt førti og følte meg rastløs. Samtidig hadde jeg en dragning tilbake til landet jeg vokste opp i. Og rent visuelt var alt ved det samme, men de sosiale strukturene var fullstendig forandret.

Mammagutter

Dette er samme samfunnsendringen som har foregått de fleste andre steder i vesten.

– Men i Italia har forandringen har foregått tregere her enn mange andre steder i Europa fordi man har et veldig patriarkalsk samfunn.

– Det fleste menn var tidligere fryktelig bortskjemte av mødrene sine, samtidig som det var de som tok utdannelse og ble satset på. I dag er det kvinnene som mer mest ambisiøse. De vil ikke være mamma for sine menn og landet har dessuten lavest fødselstall i Europa, sier Johannesen.