Fettet får egen bok

– Finnes det noe næringsmiddel som vekker sterkere følelser enn fett? undrer Jenny Damberg.

I sin bok «Fett. En historia om smak, skräck och starka begär», som utkommer i Sverige i passe tid rundt jul, tar hun for seg alt fra fettberget i Londons kloakk til tips på ulike smaksforhøyere.

Var uvurderlig

Før var fett en uvurderlig ressurs, avgjørende for menneskets overlevelse. Hos det moderne mennesket vekker det både begjær og skrekk, konstaterer journalisten og forfatteren. Hun innleder boken sin med å skrive om «The Whitechapel Monster», det 250 meter lange og 130 tonn tunge fettberget som for to år siden tettet Londons kloakksystem, og i fjor ble viet en egen museumsutstilling.

– Jeg synes det føles som symbol på baksiden av vårt forhold til fett. Ja, vi vil bruke det, ja, vi behøver det, men vi vil ikke riktig være oss bekjent av det – vi spoler det gjerne ned sammen med annet som vi ikke vil være ved, sier Damberg til TT.

Fettnonsjalanse

Skylden for fettberget i London-kloakken fikk riktignok våtserviettene, som innbyggerne spylte ned i do fordi de var blitt markedsført som nedspylbare – uten å være nedbrytbare. De fungerte som en slags armering, som fanget opp blant annet fett. Om monster-benevnelsen sier Jenny Damberg:

– Det var en monstrøs sak å bekjempe for dem som jobbet med det. Det luktet fryktelig, og det fanget en hel verdens interesse. Det tror jeg har å gjøre med at vi er både redde og fascinert av fett og av hva det kan gjøre; dets monstrøse potensial.

I fettberget ser hun også et bilde på dagens lettvinte innstilling til næringsmidler. Langt inn på 1900-tallet var det mange som sørget for å samle opp og gjenbruke samme fettet som vi i dag skyller vekk fra stekepannene, uten tanke for at de kunne blitt grunnlag for et godt måltid dagen etter.

Ensrettet matproduksjon

Først hadde Jenny Damberg tenkt å skrive en renspikket kokebok om hvordan smør, ister og nøtter med mer kan høyne smaksopplevelsen. I stedet ble det en bredere bok – der også helseaspektet er inkludert. Samtidig er forfatteren klar på at hun selv tror på matglede og større variasjon, heller enn måltider bygd opp rundt strikt kjemikunnskap om fettsyrers virkning.

Tidligere har Damberg i bokform tatt for seg historien til populære matretter, kvinner og alkohol og en skrevet kokebok viet bønner, linser og erter, som utkom på norsk. Det som nå overrasket henne mest? Å oppdage hvor sterk innflytelse de ulike bransjeinteressen har på matvanene våre.

– Det man innser når man setter seg inn i dette, er ikke at det ene eller andre produktet er dårlig – men den enorme ensrettingen av næringsmiddelproduksjonen som ikke er bra, sier Damberg til TT. (NTB)