Broren kjempet for kommunistene

Tidligere Ap-statsråd Vesla Vetlesen er bror til Helge Hansen, som kjempet for den kommunistiske sabotasjegruppa Saborg under krigen.

I 2008 ga tidligere Arbeiderparti-statsråd Vesla Vetlesen en bok om sin egen bror, sabotøren Helge Hansen. Hansen ledet den kommunistiske motstandsgruppen Saborg i Stavanger, som sto bak sprengningen av en tysk fabrikk og likvidasjoner av Gestapo-mannen Herbert Geicke og den norske torturisten Leonhard Wickstrøm. Men i motsetning til mange andre kommunister som var aktive i motstandsbevegelsen, ble Helge Hansen løftet fram som en folkehelt etter krigen.

– I folks bevissthet var han en helt. Riktignok ble hans tilknytning til kommunistpartiet utelatt, og jeg vet faktisk ikke om han noensinne fikk noen medaljer for sin innsats, sier Vesla Vetlesen, som var bistandsminister i Gro Harlem Brundtlands regjering fra 1986 til 1988.

– Ville vært fortjent

I går viste NRK Brennpunkt dokumentaren «Sabotører i mørke», om den kommunistiske sabotasjegruppa Osvald-gruppen. Fra 1941 til 1944 gjennomførte gruppen nærmere 200 aksjoner mot den tyske okkupasjonsmakten, flere på oppdrag fra Milorg og eksilregjeringen i London. Men da jernteppet senket seg over Europa, falt de kommunistiske partisanene i unåde.

Helge Hansen var i slutten av tenårene år da han begynte som agent og spionerte på tyske offiserer og trykket illegale aviser hjemme i kjelleren. Senere ble han oppdaget av tyske soldater på gaten i Stavanger, men klarte å flykte under skuddvekslingen. Under eksil i Sverige ble han valgt til tillitsmann i for det illegale nettverket av kommunister.

– Helge hadde ingen forbindelse med Osvald-gruppen, men jeg husker han fortalte at han møtte to karer som skulle slutte seg til Osvald-gruppen under reisen tilbake til Norge igjen. De bar og slepte på en radiosender som de skulle bruke, forteller Vesla Vetlesen. Hun mener det er viktig å få fram at også Milorg samarbeidet med kommunistene.

– Når man leser boka til Milorg-lederen Jens Christian Hauge kan man få inntrykk av at Milorg ble styrt med én hånd, og at det var den samme politikken som ble ført over hele landet. Det er ikke riktig. I Bergen og Stavanger var det ofte Milorg som forsynte Saborg med det de trengte av materiell, sier Vesla Vetlesen.

Helge Hansen døde i 2003, og Vesla Vetlesen er lenger ikke så opptatt av militære hedersbevisninger.

– Men det ville vært fint om også kommunistene som kjempet under krigen også fikk en form for anerkjennelse. Det ville utvilsomt vært fortjent, sier Vesla Vettlesen.

Åpner for krigskorset

I oktober i fjor vedtok regjeringen at Krigskorset igjen skulle tas i bruk, for første gang siden høsten 1949. Den første tildelingen ble gitt post mortem til kaptein Eiliv Austlid, som falt under et angrep på en tysk stilling på Dovre 15. april 1940. SV-nestleder Bård Vegar Solhjell åpner for at også Osvald-gruppen og andre kommunistiske motstandsgrupper kan bli tildelt militære hedersbevisninger, 65 år etter krigens slutt.

– Det er ganske mye som tyder på at det politiske klimaet under den kalde krigen har hatt betydning for vurderingen av de kommunistiske motstandsgruppenes innsats, sier Bård Vegar Solhjell, SVs nestleder og medlem av Stortingets utenrikskomité.

Til Dagsavisen i går uttalte direktøren for Norges Hjemmefrontmuseum at Krigskorset bør forbeholdes dagens soldater som tjenestegjør i utlandet. Solhjell er uenig.

– Det står helt eksplisitt i regjeringens vedtak at Krigskorset kan gis for innsats i nyere tid, men også til nordmenn som kjempet under andre verdenskrig. Men jeg kan selvsagt ikke tildele noen utmerkelser, det må i så fall skje etter en omfattende individuell vurdering,.