Hun underholdt flest i julestria

– En veldig koselig overraskelse! Jeg er veldig glad i lydbøker selv, så det er fint å tenke på at Vilma har vært del av jula til så mange. Innleserne gjør en virkelig god jobb, sier Gudrun Skretting til Dagsavisen.

Romanen hennes er ikke ny. Faktisk kom den allerede i oktober 2020. Likevel var «Tre menn til Vilma» den boka flest lyttet til hos den største lydbokstrømmetjenesten, Storytel, i desember. Bak seg på lyttelista har Gudrun Skretting store navn som Jo Nesbø og J.K. Rowling.

– Selv lytter jeg særlig til lydbok når jeg går tur. Men jeg vet mange lytter mens de vasker opp og lager mat. Det er selvsagt det beste med lydbøker, at man kan gjøre andre ting samtidig. Jeg er så klart veldig glad i å lese vanlige papirbøker også, men da må man liksom finne tid og ro først. Egentlig håper jeg at lydbok og papirbok sammen gjør at bokkonsumet går opp i sum, sier forfatteren.

Døden på flyet

«Tre menn til Vilma» er fortellingen om den desillusjonerte pianolæreren Vilma, som er 35 år gammel og singel. Hun har vokst opp uten å kjenne faren sin. Da en kjekk prest og en patolog plutselig ringer på døra hennes, endres alt. Med seg har de nemlig en bunke brev hennes nylig avdøde far skrev til datteren. Plutselig må Vilma forholde seg til ikke bare én mann, men tre: faren, presten og patologen.

– Det startet med at jeg så en populærvitenskapelig dokumentar om hva flyselskap gjør når noen dør om bord på fly. Det er vanligere enn mange tror. For eksempel pleier man ofte å iføre liket mørke solbriller, så det ikke skremmer livet av medpassasjerene, sier Skretting.

[ Her er de beste bøkene i 2021, valgt av Dagsavisens anmelder (+) ]

Syrlig skråblikk

Det røper ikke for mye å si at hun i romanens første kapittel skriver om en eldre mann som, iført løsbart og med en bratsjkasse full av brev, blir funnet død på et fly. Brevene får Vilma. Hun leser ett hver dag i adventstida.

[ Anmeldelse Merethe Lindstrøm, som denne gangen har skrevet noveller (+) ]

– Jeg visste at hovedpersonen skulle være kvinne. Jeg har en forkjærlighet for litt skakke og rare mennesker. Vilma er prega av oppveksten sin. Litt prippen og spesiell. Jeg ser at noen tenker hun er autist, det gjør ikke jeg. Hun har bare aldri vært med på livet og lært seg alle sosiale koder. Hun er veldig sårbar. Ensom. Men også en smart, vittig dame, som ser med syrlig skråblikk på verden.

Jeg har en forkjærlighet for litt skakke og rare mennesker.

—  Gudrun Skretting, forfatter

[ Anmeldelse "Småting som dette", en annen "førjulsbok" som også kan leses når som helst (+) ]

Humor

Det skråblikket åpner for mange morsomme observasjoner og situasjoner. «Jeg lo og gråt om hverandre» er det vanligste skussmålet for «Tre menn til Vilma», både blant bokbloggere og kritikere.

Folk tenker ofte at man er litt lettvekter om man verdsetter en latter.

—  Gudrun Skretting, forfatter

– Jeg prøver å balansere humor og medfølelse. Syns humor funker fint for å ta opp triste ting. Men jeg har jo merket meg at humor generelt har litt lavere status. Folk tenker ofte at man er litt lettvekter om man verdsetter en latter. Selv om det er utrolig vanskelig å skrive god komikk. Virkelig dyktige komikere – det er stor kunst. Jeg tror humor gjør det lettere å få folk til å lese eller lytte til historier om vanskelige ting, sier Skretting.

Barnebokprisvinner

«Tre menn til Vilma» er forfatterens fjerde bok, og den første for voksne.

For debuten med «Anton og andre uhell» i 2016 fikk hun solid kritikk, og mottok både Kulturdepartementets debutantpris og Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres (NBU) debutantpris, Trollkrittet.

Oppfølgeren «Anton og andre flokkdyr» vant Arks barnebokpris. Siste boka i serien heter «Anton den store».

– Den kanskje største forskjellen mellom å skrive for barn og for voksne, er at man er avhengig av å fange barna fort. Men det gjelder vel egentlig mer og mer for voksne lesere også. Vi er ikke så tålmodige som vi en gang var, sier Skretting.

[ Anmeldelse «Anton og andre uhell»: «Morsomt uhell» (+) ]

«Julebok»?

I Norge har «Tre menn for Vilma» blitt markedsført som «en julebok», med julete omslag og god plassering på Storytel i desember.

– For å være ærlig, hadde jeg aldri lest en julebok da forlaget foreslo at jeg skulle forsøke å skrive en. Jeg bruker jula som rød tråd, men tenker at den egentlig kan leses når som helst. I Tyskland vil de ikke bruke julebokbetegnelsen, der markedsføres den som helårsbok med helårsomslag. På den andre siden, så ser jeg at promoteringen som julebok sikkert var med på at filmrettighetene ble solgt, sier Skretting.

[ Flere kulturnyheter, anmeldelser og intervjuer om scenekunst, musikk, filmer, bøker, TV og kunst i Dagsavisens kulturseksjon ]

Kan bli film

I desember i 2020, uttalte Julie Lærke Løvgren ved Nordisk Films hovedkontor i København til VG at de var «vilde med Vilma», og sikret seg film- eller TV-rettighetene for å lage en julefilm eller juleserie.

– På en måte er ringen sluttet med at Vilma regnes som julebok, sier Gudrun Skretting, og forklarer hvorfor hun, som egentlig er akademiutdannet pianist og jobbet som pianolærer i kulturskolen, ble forfatter:

– Det hele startet med at mannen min skulle henge opp en lampe. Vi har omtrent like mange tommeltotter, han og jeg. Men han har et eget talent for praktiske tabber. I det årlige julebrevet det året, fortalte jeg om hans kamp mot lampen, på humoristisk vis. Selvsagt med hans tillatelse. Etter hvert ble det en tradisjon å skrive om årets største tabbe i julebrevet, stort sett med mannen min i hovedrollen. Han er en raus fyr. Slik fant jeg gleden ved å skrive noe morsomt. Jeg meldte meg på Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning, og skrev første Anton-boka mens jeg gikk der, sier Gudrun Skretting.

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]

Musisk disiplin

Nå skriver hun på fulltid. Selv om hun trivdes langt bedre som musikklærer i kulturskolen, enn Vilma gjør det i boka.

– Det er en klar overføringsverdi mellom musikk og skriving. I den klassiske sonateformen har du en eksposisjon der du presenterer temaet, en gjennomføring der det utvikles og behandles, og en reprise på slutten der det kommer tilbake. Det kan sammenlignes med den klassiske formen på en bok. Også i skriving må man ha god timing. Humor står og faller på det. Som musiker lærer man seg dessuten å være sin egen sjef, og øve i ensomhet. Den disiplinen har jeg med meg. Jeg setter meg ned og prøver å skrive, i stedet for å vente på inspirasjon, sier hun.

Akkurat nå: En oppfølger om Vilma, som etter planen skal komme til høsten.

– Jeg tør ikke helt å love noe. Men jo. En ny bok om Vilma er målet. Det var så vanskelig å slippe henne. Man blir jo glad i figurene man har skapt, sier Gudrun Skretting.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen