Bøker

Anmeldelse, Nikolaj Frobenius’ «Svanesang»: Bærums underverden

Bak lamellgardinene i Bærum lukter det svidd, skal vi tro Nikolaj Frobenius nye roman «Svanesang».

Roman

Nikolaj Frobenius

«Svanesang»

Gyldendal

Svanesang

Nikolaj Frobenius’ nye thriller åpner dramatisk, med to husbranner.

Branntomtene forlates raskt, for et sceneskift til en særdeles fuktig 70-årsfeiring som finner sted et par måneder tidligere. Det er patriarken, den rike investoren Adrian Svane, som hylles med bobler ved svømmebassenget. Sønnene Jonathan og Bendik, og datteren Ella, er til stede med tallrike venner, medarbeidere og beundrere. Det hele etter beste, klassiske thriller-oppskrift.

Her flyter dialoger og karakteristikker lett

Men Nikolaj Frobenius vil ofte noe mer enn bare å servere en glatt og velprøvd oppskrift. Når Bærum er skueplassen og Frobenius er dirigenten, kan man tillate seg noen forventninger. Som i høyeste grad blir innfridd i dette intrikate portrettet av en rik familie med mørke hemmeligheter i fortiden og svært ubehagelige konsekvenser i nåtiden.

Her flyter dialoger og karakteristikker lett, ispedd humor, mystiske forsvinninger, dop og grøssende hendelser i nattlige hager. Midt i det hele: en gravejournalist i identitetskrise.

Jonathan er journalisten som har permisjon for å skrive den store, avslørende boka om Bærum. Dette stedet på norgeskartet har flest mangemillionærer i forhold til folketallet – flere enn noen annen bygd eller by. Men også atskillige andre innbyggere, for eksempel tjenerskap fra Fillippinene, narkolangere, mennesker på trygd, og anarkister. Jonathan har planer om å hente dem fram i den kommende boka.

Men plutselig skjer det uforutsette og dramatiske i egen familie. Jonathan stilles overfor grunnleggende spørsmål og gåter som krever både selvransakelse og mye farlig privat etterforskningsarbeid, som han kaster seg ut i med amatørens dristighet.

I denne forbindelse kan være verdt å minne om at Nikolaj Frobenius har skrevet om Bærum i tidligere bøker, verdt å nevne er den «løgnaktige selvbiografien» fra 2004, «Teori og praksis» der han beskriver egen oppvekst på Rykkin i Bærum, og der et far-sønn forhold var sentralt. Kanskje ingen tilfeldighet at Bærum fortsatt er i fokus, fra andre vinkler.

Historien spisser seg til når faren Adrian og hans kompanjong gjennom mange år, Tim, drar på hyttetur til Jotunheimen. Jonathan bærer bagasjen for gamlekara til den avsidesliggende hytta. Noen dager etter er de begge forsvunnet. Tim blir etter kort tid funnet død, mens faren Adrian er søkk borte.

Jonathan kaster seg inn i etterforskningen, og kommer snart selv i politiets søkelys. Underveis oppdager han overraskende hemmeligheter, og får snart kontakt med de mer lyssky forbindelsene til faren, blant annet en narkolanger, som en gang i fortiden skal ha hatt et forhold til Jonathans døde mor, Ane. Mannen har også en kompanjong med fortid i Afghanistan, en skygge av en mann. Jonathan blir offer for uhyggelige og gåtefulle angrep, og må etter hvert sette spørsmålstegn ved egen identitet. Tanken på hevn begynner å koke i hjernen. Hevntanker er han ikke alene om.

Forfatteren innfrir ikke kontrakten

Nikolaj Frobenius har konstruert en fortelling der «hevntanken er morgenrøden», som narkolangeren uttrykker det, er navet. Forfatteren innfrir ikke kontrakten om den forløsende og overraskende avslutningen der alle brikker faller på plass. I «Svanesang» må leseren godta en mer virkelighetsnær ende, der noen spørsmål ikke har klare svar.

«Svanesang» er uansett blitt en svært underholdende og spennende fortelling om glitrende familiefasader som sprekker opp og viser fram en bunnlinje som ikke er helt solid. Selv når den kommer fra Bærum.


Mer fra Dagsavisen