Koronajul i lys og mørke

– Den der haugen med klær på badet som du ikke rakk å brette før julaften. Forbrukslånet du omsider søkte, men fikk avslag på likevel. Forholdet som har gått i stykker siden sist. Og nå koronaen på toppen av det hele. Mange kjenner seg nok igjen i at i hvert fall noe med jula kan være litt vanskelig, enten det er små eller større ting, sier Ellen Wisløff til Dagsavisen.

Les også: Tuva (11) forteller pappa at hun er forelska i ei venninne. Det går faktisk helt fint

Hun driver Instagram-kontoen Ren poesi, der hun deler dikt med over 110.000 følgere. For tredje år på rad står Wisløff dessuten for «Ren poesi julehefte», en samling dikt og litt lengre mollstemte tekster.

Teksten fortsetter under bildet av Ellen Wisløff. Foto: Yvonne Wilhelmsen

Koronamørke

Juleheftet har undertittelen «Når nettene blir litt for lange». Tradisjonen tro ligger det nå helt i toppen av bestselgerlista for antologier. Variasjoner over «Åh, dette heftet passet ekstra godt i år» er en gjenganger blant kommentarene på Instagram, idet koronaen fortsatt ligger som en kjip sky med mørke planer om å kvele julelyset over store deler av landet.

– Jeg har fått flere tilbakemeldinger i år enn tidligere. Mange kjenner seg godt igjen i kontrasten mellom det eventyrlige og glitrende og Disney-aktig nydelige, og hvordan de har det selv, inni seg. Kanskje særlig i år. Det kan nok være trøst i å se at andre også har det sånn, sier Wisløff.

Les også: Ute etter julegavetips? Her får du 27 

Omfavnelse

Hun er opptatt av at både instagram-kontoen og Ren poesi-juleheftet skal gi håp og trøst, ikke bare melankoli.

– Noe fint, noe varmt, noe håpefullt. Mye humor, mange skråblikk. Jeg vil at Ren poesi-juleheftet skal være en slags omfavnelse for alle som kjenner seg litt utenfor. Som ett av diktene som ikke er i heftet, men som alltid får veldig mange likes hver gang jeg legger det ut på Instagram: Kristian Bergquist som skriver at «jeg liker mennesker som har hatt uorden i seg, / de som kommer fra Angstland [ ...] de som fortsatt / holder ut, virker som et innaformenneske, / men som egentlig er et utaformenneske [ ...] å, jeg er en sucker for sånne».

Les også: Han vokste opp som fattig, homofil alkoholikersønn. Nå har Douglas fått revansj (D+)

Håpet

Eller noen eksempler fra årets Ren poesi-hefte:

Monica Isakstuen skriver om den ugreie tradisjonen det kan være at mor maser på sin voksne datter om juleplaner allerede om sommeren, lenge før datteren er klar. Men viser også at tradisjoner kan endres. Martin Eia-Revheim skriver om utrygg jul med en alkoholisert forelder. Men også om at det kommer andre, bedre juler, så hold ut. Daniel Kvammen skriver om det året det var så kaldt og så mørkt – men også om «trua på mirakelet / Som kom ei gong kvart år».

Les også: Oslo vurderer å flytte juleferien. Nå har politikerne bestemt seg

Eller, for å oppsummere med Jan Erik Volds legendariske ord fra «Nyttårsdiktet» fra 1968, som også er med i heftet: «DET ER HÅPLØST / OG VI GIR OSS IKKE».

– Jeg jobber ganske aktivt med meg selv for at det ikke skal bli for negativt, for pessimistisk og trist, alt. I år pyntet vi til jul tidligere enn noensinne. Tenner lys. Har skjermmøte med venner om kvelden. Prøver å holde fast i at vi skal møtes igjen en gang. Folk fins fortsatt!

Tenn lys!

Og kunsten. Den finst også fortsatt. «Eg vil berre seia / at eg ser deg, / at vi er her saman» skriver Odveig Klyve i det dryppende ferske diktet «Pandemisk». «Tenn lys!», er gjennomgangstemaet i Eyvind Skeies klassiske adventssang.

– Jeg startet instagram-kontoen Ren poesi etter et samlivsbrudd. Anonymt. Tenkte kanskje jeg kom til å få et par følgere, men hadde ingen idé om at det kom til å treffe så mange. Jeg vil åpne poesien for flere. Men det er fortsatt et personlig prosjekt, selv om følelsene diktene oppsummerer kan være allmenne, sier hun.

Les også: «Halv skatt» i desember er egentlig skatt du betaler likevel

Over enn en av ti gruer seg til jul, viste Unicefs årlige undersøkelse. I et år hvor koronaen har ført til enda dårligere økonomi for mange, i tillegg til smittefrykt og isolasjon for enda flere, er ikke det så rart.

– Å grue seg er veldig forståelig. Men du er altså ikke alene. Håpet fins, sier Ellen Wisløff.