Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

For at du skal kunne betale mindre skatt i november eller desember, har du betalt mer skatt tidligere i år. Bør du be om full skatt i desember?

Av Leni Aurora Brækhus, FriFagbevegelse

Helt siden 1950-tallet har norske arbeidstakere kunnet glede seg over å ha mer penger til å bruke på julegaver og julemat, på grunn av halvt skattetrekk i desember.

Det er en vanlig misforståelse at den halve skatten i desember er en «gave» fra staten. Det er heller en form for tvungen sparing.

Det du ikke betaler i skatt i desember, tar du igjen ved å betale litt mer skatt resten av året.

Skattesystemet vårt legger opp til at vi tar hele skattebelastningen i 10,5 av årets måneder. Vi har skattefritak fire uker om sommeren, og to uker før jul, ifølge skattebetalingsloven.

Åpnet for halv skatt i november

I 2016 åpnet Skatteetaten for at «halv skatt» kan komme i november i stedet for desember. Dette var noe mange arbeidsgivere allerede hadde begynt med.

– Hensikten med endringene er at redusert trekk skal kunne komme deg som ansatt til gode i god tid før julestria starter, forklarte seksjonssjef i Skatteetaten, Lene Solberg, i en pressemelding.

Den samme fleksibiliteten gjelder ved lønnsbetaling per time, dag eller uke, ved utbetaling hver 14. dag og ved utbetaling av pensjon.

Les også: Frykter Gerhardsens omorganisering av Osloskolen slår sprekker (+)

Bør du be om full skatt?

Den reduserte skatten før jul er altså resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til.

Det betyr at hvis du tjener mye mer på julelønna (eller i juni) enn resten av året, kan du risikere baksmell på skatten til våren.

 

 

Dersom du har ekstra stor førjulslønn, kan du be om ekstra skattetrekk for å unngå eller redusere restskatten.

Det kan også være aktuelt hvis skattetrekket ditt har vært i minste laget gjennom året, fordi du har tjent mer enn beregnet.

Hvis du har boliglån og har fått redusert boliglånsrenten, får du mindre rentefradrag enn du har hatt tidligere. Og dersom du normalt pendler, men har sittet på hjemmekontor, kan det bety mindre fradrag for transport og bompenger enn du har hatt foregående år, minner pensjonsselskapet KLP om på sine nettsider. Dette kan være gode grunner til å be om ekstra skattetrekk før jul. Men da må du være rask.

Du kan sjekke hvordan du ligger an ved å logge inn på skatteetaten.no.

Les også: Anne (40) flyttet barnas sparepenger til fond: – Tallene var helt ville (+)

«Skattefrie» utbetalinger fra Nav

Noen ytelser fra Nav er trekkfrie i desember, eller det er halvt skattetrekk.

Det betyr at du får mer utbetalt i desember. Men heller ikke dette er et reelt skattefritak. Også her betaler du litt ekstra gjennom året, for å ha mer å rutte med i desember.

Slik er skattetrekket i desember på utbetalinger fra Nav:

* Alderspensjon: Trekkfri

* Avtalefestet pensjon (AFP): Trekkfri

* Arbeidsavklaringspenger: Trekkfri første meldeperiode – uke 47/48 eller 48/49

* Dagpenger: Trekkfri første meldeperiode – uke 47/48 eller 48/49

* Foreldre- og svangerskapspenger: Halvt skattetrekk

I* ntroduksjonsstønad: Trekkfri

* Kvalifiseringsstønad: Halvt skattetrekk

* Overgangsstønad: Halvt skattetrekk

* Pleiepenger, opplæringspenger og omsorgspenger: Halvt skattetrekk

* Supplerende stønad: Trekkfri

* Sykepenger: Halvt skattetrekk

* Uføretrygd: Halvt skattetrekk

* Ventelønn: Halvt skattetrekk

* Ytelser til gjenlevende ektefelle: Trekkfri

* Ytelser til tidligere familiepleier: Trekkfri

(FriFagbevegelse)

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.