Ler av kjærlighetssorg

- Jeg ville skrive en mørk feelgoodroman, sier Heidi Linde til Dagsavisen.

Romanen «Agnes i senga» er klar nå, halvannet år etter at «Nu, jävlar» gjorde stor suksess både hos lesere og anmeldere. Bøkene er ulike, men de har ett trekk felles:

- «Agnes i senga» er en helt annen bok enn «Nu, jävlar». Men de deler dette spennet mellom humor og alvor. Feelgood som sjanger er jo litt uglesett. Kanskje særlig av meg selv. Alt er liksom ferdig fordøyd, slik at man sitter igjen med ingenting. Derfor var det verdt å prøve, tenkte jeg, å se om jeg kunne få noe mer ut av det.

Vil dø av sorg

Hovedpersonen i «Agnes i senga» heter, ikke overraskende, Agnes. Hun har dyp kjærlighetssorg, og ligger i senga i en leilighet hennes far eier. Tror kanskje at det går an å dø av sorg. I hvert fall er det verdt å utforske. Bare så irriterende at både matlyst og seksualdrift fremdeles er på plass!

- Når man står midt i en livskrise, blir man så full av det, så innmari selvopptatt. De fleste har vært der. Når man ser andre, utenfra, er det lett å være overbærende. Men ikke når det gjelder en selv.

Følsomme menn

Med mindre man møter en lidende mann. Da er overbærenheten med den andre ofte mindre, både hos menn og kvinner.

- Jeg ville skrive om kvinnelig kjærlighetssorg. Mannlig kjærlighetssorg blir liksom framstilt som noe heroisk. Da får man støtte både i det mannlige fellesskapet og hos kvinner. Men kvinner er ikke like empatiske med sine medsøstre når de kommer i samme situasjon. Det er et interessant paradoks.

- Når en mann viser følelser, får han ros for å tørre å vise sine mindre maskuline sider, mens hvis en dame gjør det samme, er det bare «typisk dameføleri»?

- Ja! Nettopp det. Handlingsrommet er min­dre for kvinner. Jeg kjenner mange som oppdrar jentene sine til å bli tøffe, men ingen som oppdrar guttene sine til å bli myke.

Redd deg selv

Ikke dermed sagt at Agnes er spesielt tøff.

- Agnes er omgitt av menn som definerer hennes handlingsrom. «Agnes i senga» er en bok om kjærlighetssorg, men det er like mye en bok om en dame som tvinges til å redde seg selv. Det er nytt for henne. Tidligere har det vært opp til faren, broren, partneren, å styre henne.

Det er krenkende å styres sånn, men også komfortabelt.

- Egentlig burde hun for lengst tatt et oppgjør med alle mennene som vil bestemme. Gjennom samlivsbruddet tvinges hun til det.

Uromantisk

Det fører også til møter med personer hun ellers ikke ville møtt. Som den forsmådde eksen til hun som egentlig leier leiligheten der Agnes ligger i senga og synes synd på seg selv.

- De er to personer som møtes når de er på hvert sitt nullpunkt. Det åpner for en egen ærlighet. I utgangspunktet er det ingen spesielt romantisk setting, dette. Ingen rosenrøde solnedganger. Men åpenhet kan veie opp for mye, sier Linde, uten dermed å røpe hvordan Agnes‘ historie ender.

Hun kommer seg i hvert fall ut av senga til slutt.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no