Vil vekke aktivisten i leserne

I Bangladesh sitter 12 år gamle Reena på en tekstilfabrikk og syr klær som skal sendes til vesten. I Oslo står Emilie på H&M og ser på de samme klærne. I butikken blir hun vitne til at aktivisten Antonio limer klistremerker på plagg med påskriften «Kos deg med T-skjorten. Slavene som sydde den gjorde det ikke.» Emilie lar seg engasjere og blir med i den hemmelige aktivistgruppen Verdensredderne. De starter med å gjennomføre uskyldige aksjoner, men etter hvert som nye medlemmer strømmer til dukker det også opp svarte får.

- For mange er ungdomstiden blant annet en periode med stort engasjement. Jeg håper historien er underholdende, samtidig som den kan være en vekker som gir leseren et nytt blikk på omgivelsene, sier forfatter Simon Stranger.

Det er i hans nyeste ungdomsroman «Verdensredderne» leserne følger Emilies utvikling som aktivist i Oslo og Reenas hverdag som syerske i millionbyen Dhaka i Bangladesh.

Mange spørsmål

Tematikken leserne møter i «Verdensredderne» dukket opp allerede da Stranger skrev voksenromanen «Mnem» i 2008. En sekvens i boken omhandler en gruppe mennesker på en buss i en nordeuropeisk by. Stranger bestemte seg for å forsøke og beskrive hvor alle tingene til menneskene i bussen opprinnelig kom fra.

- Hvor kommer skjorta fra? Hvem har sydd den? Hvem har plukket bomullen skjorta er laget av? Hvem har laget datamaskinen min? iPhonen min? Hvem har gravd ut metallkomponentene? Hva er fortellingen bak et moderne vestlig liv? Hvilke fundament står vi på og hvilket ansvar har vi? Det er tanker som har blitt med meg og som jeg ville bygge videre på, sier han.

Samvittighet

Det er ikke vanskelig å føle seg truffet av handlingen i «Verdensredderne». Underveis i boka ramses det opp kjente merker innenfor klær, sjokolade og elektronikk. Blant annet H&M, Cubus, Zara, Bounty, Firkløver, Apple og Xbox er ifølge Stranger på verstinglista.

- Jeg ønsker at boka skal gripe inn i vår faktiske virkelighet. Noe av motivasjonen kommer fra en følelse av urettferdighet, sier han.

- Prøver du å gi oss dårlig samvittighet?

Stranger ser ned på sine egne klær, og drar i genseren.

- Denne er fra H&M og buksa er fra Zara, sier han og trekker på skuldrene. - Jeg tror mange forbrukere i Vesten har et såpass mentalt og økonomisk overskudd at de vil handle ting som ikke er sydd av folk under slavelignende vilkår. Det skal være lov til å ha lyst på en ny bukse eller skjorte uten å føle seg som en slavedriver fra 1800-tallet, sier han.

- Føler du deg som en slavedriver?

- Jeg handler i disse butikkene med litt blandede følelser, men jeg orker ikke alltid å gå helt inn i det. Jeg har virkelig prøvd å finne alternativer, men det er ikke så lett. Heldigvis tror jeg bare det er et tidsspørsmål før de store konsernene kaster seg på med flere alternativer. Bare se på egg fra frittgående høns. Før var det et nisjeprodukt, men nå finner du dem overalt. Det handler om forbrukermakt og forbrukerbevissthet, sier han.

Egen erfaring

- Er du redd for at det blir for mye fakta og pekefinger?

- Problemet med politisk litteratur er at det fort kan bli for endimensjonalt. Jeg har forsøkt å bryte opp historien ved å gi «Verdensredderne» motstand. Samtidig er pekefingeren der for en grunn. Den har et poeng og er rettet mot noe betent i samfunnet. Videre er det opp til folk med mer politisk myndighet enn forfattere og fiktive aktivister å gjøre noe med det, sier han.

Dette er ikke første gang Stranger har skrevet en bok som vil mer enn å underholde. «Barsakh» fra 2009 handlet om 15 år gamle Emilie som måtte ta seg av Vestafrikanske båtflyktninger som kom til Gran Canaria mens hun var på ferie med familien. Boken var blant annet inspirert av Strangers egne seilturer i slutten av tenårene. Også noe av handlingen i «Verdensredderne» bygger på forfatterens egne erfaringer. I over ti år har Stranger hatt deltidsjobb som syer på Aurora Verksted hvor han også tilrettelegger arbeid for folk med funksjonshemninger.

- Gjennom Aurora har jeg deltatt i flere Fairtrade-samarbeid. Vi har fått skjorter sydd i India, vært med på et samarbeid med den norske designeren Leila Hafzi i Nepal og nå sist jobbet vi med en fabrikk i Vietnam. Det var denne erfaringen som gjorde at jeg valgte å fokusere på tekstilindustrien. Jeg håper historien kan skape engasjement blant leserne også, sier Stranger.

- Vil du at dine barn skal bli aktivister?

- Jeg syns «Verdensredderne» går for langt, men så lenge det holdes på et lovlig plan er det greit. Det finnes en tid for sivil ulydighet, men jeg tror ikke det er vår tid. Nå er det viktig å legge press på de store konsernene og kreve at de er åpne om hvem som er deres underleverandører. Slik kan forbrukerne selv undersøke om arbeiderne har gode vilkår, sier Stranger.

inga.semmingsen@dagsavisen.no