Møtested Brasil

ROMAN

Jean-Christophe Rufin

«Rødt Brasil»

Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Gyldendal

I romanen «Rødt Brasil» som Jean-Christophe Rufin i 2001 fikk denprestisjetunge Goncourtprisen for har han hentet fram en nesten glemt delav fransk historie – forsøket på å kolonisere den delen av Brasil som i dagutgjør Rio de Janeiro.

Tolker

Tidlig på 1500-tallet hadde portugiserne erobret denne delen avLatin-Amerika men hadde satt seg fast bare i mindre enklaver der de utvantgull og sukker for å berike moderlandet. Franskmennene kom med den religiøselidenskapen i tillegg til begjæret etter rikdom. I Brasil skulle de opprette«det antarktiske Frankrike» men problemet var hvordan de skulle komme ikontakt med indianerne eventuelt få omvendt dem. Ifølge en av tidens mangeoverbevisninger kunne barn klare å lære et nytt språk på kort tid. Altsåmåtte de få med seg to barn som tolker. Valget falt på de foreldreløsesøsknene Just og Colombe som ble innbilt at de skulle få treffe sin far påden andre siden av havet. Piken Colombe måtte dessuten late som om hun vargutt for i det hele tatt å få være med skipene til Amerika. Jean-ChristopheRufin bygger plottet rundt disse to halvvoksne barna deres innbyrdeskjærlighet og den tiltrekning de øver på sine omgivelser. I tillegg har hanmed et helt galleri historiske personer som knytter fortellingen til tid ogsted.

Troverdig

Ved å innføre de to unge livslystne og nysgjerrige menneskene i romanensmidte oppnår Rufin å skape et troverdig bilde av det som ifølge hansetterord engasjerer ham mest: Nemlig møtet mellom forskjelligesivilisasjoner. I dette tilfellet kanskje det mest myteomspunne ogdramatiske av alle møtet mellom Europa og de «ville» indianerne. Her harforfatteren Jean-Christophe Rufin klart å skape noe originalt og nytt sett iforhold til det meste av denne typen skildringer. Han velger å gi dettemøtet noe av den sødmefylte poesi som kan anes i møtet mellom to forelskede.

Som når den unge Colombe første gang treffer indianerkvinner og oppleverderes vennlighet og nysgjerrighet. Rufin har i det hele tatt skildretindianerkulturen ja sågar deres kannibalisme med en overbærenhet oginnsikt som virker overbevisende.

Kostelige metaforer

«Rødt Brasil» inneholder det meste av hva hjertet måtte begjære aveventyrlige skikkelser og dramatisk handling. Livet i den lille kolonien vedelva Rio de Janeiro blir tilført ytterligere dramatikk når en gruppekalvinister kommer fossende med tre skip. I tillegg har kalvinistene med segnoen ærbare svartkledde kvinner som naturlig nok bidrar til attemperaturen stiger ytterligere i det allerede hete maskulinenybyggersamfunnet.

Som i enhver handlingsmettet historisk roman lider ofte skildringen under enviss grad av overfladiskhet. Det skal sies til Rufins ros at han presenterersine skikkelser med all mulig omhu og at de sjelden faller ut ikarikaturen. Forfatteren tillater seg også noen kostelige metaforer somytterligere øker lesegleden. Som når han beskriver den nyutnevnte brutaleportugisiske guvernøren Mem de Sa som «en liten hjulbent mann så skrøpeligat brystharnisket som han ikke tok av seg støttet den gebrekkeligebenbygningen og forhindret at han spredte seg slapt utover gulvet som enplante uten blomsterpinne». Rufin byr på flere slike «blomstrende» ogkarakteristiske beskrivelser. Som helhet er det blitt en særdelesunderholdende beretning som bare unntaksvis lider under en litt pompøs ogikke helt troverdig romantisering. I alle fall virker det siste møtet mellomsøskenparet Just og Colombe i jungelen i overkant «romantisk» for to ihugakatolikker.