Kultur
Smadrer uskylden i «Skammen»
Ingmar Bergmans «Skammen» er blitt teater i idylliske omgivelser i Bergen. Men selve forestillingen er like nattsvart som filmen er.
Kristian Berg Jåtten og Katrine Dale spiller paret Jan og Eva i Den Nationale Scenes «Skammen», teaterversjonen av Ingmar Bergmans film.
Sebastian Dalseide
BERGEN (Dagsavisen): Det er plass til 30 publikummere på hver forestilling. Utstyrt med hodetelefoner føres vi fra rom til rom, fra scene til scene, i en gammel herregård fra 1700-tallet som fører oss tett på ubehaget når det er som verst, og like tett på når det intime og private spilles ut mellom «Skammen»s to hovedpersoner, Eva og Jan.
«Skammen» fra 1968 inngikk i Ingmar Bergmans såkalte «Fårö-trilogi», tre filmer innspilt i løpet av en toårsperiode på Bergman-øya utenfor Gotland. Liv Ullmann og Max von Sydow har hovedrollene i alle de tre ganske vidt forskjellige filmene, «Vargtimmen», «Skammen» og «En pasjon», og de handler om ulykkelige parforhold. I «Skammen» er konflikt og krig en avgjørende overordnet tematikk.
Indirekte lagde Bergman «Skammen» som følge av et nyhetsinnslag fra den da pågående Vietnamkrigen. Men selve grunntanken hadde den svenske regissøren båret med seg gjennom etterkrigstiden da nazistenes grusomheter ble avdekket lag for lag. Han var en relativt apolitisk person, og plagdes av spørsmål rundt hvordan han selv ville respondert på tortur eller hardt press om han ble utsatt for det.
