Flørter med katastrofe

Film «Babygirl» legger opp til å være den typen erotisk thriller som kunne ha kommet rett fra nittitallet, men er for vag, distansert og behersket til å vekke den helt store lidenskapen. Regissør, produsent og manusforfatter Halina Reijn prøver å gi et kvinnelig perspektiv på en sjanger som tradisjonelt var mest opptatt av å menn, men ser ut til å glemme at vi allerede har sett skrekkelig mange eksempler på akkurat det samme, i alt fra «Secretary» (2002) og «Unfaithful» (2002) til stakkarslige «Killing Me Softly» (2002). Men selv om «Babygirl» boltrer seg i veldig velkjent farvann og minner mye om en lang rekke filmer vi har sett før, så er det i alle fall en velspilt og delikat iscenesatt reprisesending.

Man kan sikkert diskutere om dette er en rolle Nicole Kidman er perfekt for i denne fasen av karrieren, men den 57-årige Oscar-vinneren er samtidig fremste årsak til at «Babygirl» holder interessen. Hun er Romy Mathis, en velstående konsernsjef i automatiseringsselskapet Tensile Automaton, som styrer sitt imperium i toppetasjen i en eksklusiv Manhattan-skyskraper med heldekkende panoramavinduer. Hjemme sjonglerer hun familielivet og to tenårige døtre med det stive fjeset godt plantet over mobilen mesteparten av tiden, og har lagt sin flid i å opprettholde glansbildefasaden. Men under denne fasaden ulmer naturligvis uartikulerte, utilfredsstilte begjær.

Les også: Ingmar Bergmans intense trekantdrama til NRK