– Jeg savner jobber for ufaglærte

– Jeg er glad i verktøy. Glad i byggfag. Murere. Tømrere. Det har vært kjempeinteressant å skildre konkret, fysisk arbeid i detalj. Hva folk faktisk gjør. Hvordan man bruker verktøy. Sjauer. Bærer. Jeg kunne så klart skrevet en faktabok med masse statistikk. Vurderte det også. Men den ideen gikk fort over. Jeg ville heller følge folka mine i daglige gjøremål, sier Anders Bjørgård Prytz.

I en alder av seksti år, debuterer han som skjønnlitterær forfatter, med romanen «En mann til i morra». Der skildrer han livet som ufaglært i byggebransjen før finanskrisa i 2008.

Byggeboom

I starten av 2000-tallet – før finanskrise, pandemi og dyrtid – vokste byggebransjen raskt.

– Alle som ville, fikk jobb der, i hvert fall så lenge de orka å drive med bæring og riving, sier Prytz.

Nå har bransjen endra seg.

Ifølge Prytz var rundt halvparten av de cirka 100.000 ansatte i byggebransjen ufaglærte i 2014. Ti år senere er det andre tider, med andre regler for bedrifter i Oslo, Akershus og Vestfold.

– Regjeringa har sagt at byggebransjen ikke lenger får hente inn ufaglærte via bemanningsbyråer i disse fylkene. Så da er den epoken jeg skriver om, cirka 2006-2007, blitt historie allerede. Jeg har prøvd å skrive om hvordan det faktisk var på den tida, uten å rosemale eller svartmale, sier Prytz.

Alle som ville jobb, fikk jobb.
— Anders Bjørgård Prytz

– Jeg har jobba veldig mye med bemanning og rekruttering. I noen år hadde jeg eget bemanningsfirma. Innimellom var jeg selv ute og bisto der de mangla folk. Da prata jeg mye med dem som var innom flere ganger i uka. Fikk kjennskap til historien deres, hvordan de opplevde arbeidet, hva de tenkte om hverdagen sin.

De jeg skriver om i «En mann til i morra», er oppdikta. Men de ligner på mange av folka jeg møtte, sier han.

Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere

«En mann til i morra»

Hovedpersonen i «En mann til i morra» er en ung mann som heter Finn. Han vil egentlig bli tømrer.

– Finn er flink. Men fordi han har dyskalkuli, altså matte-lærevansker, mangler han vitnemål fra videregående. Da han skulle ta fagprøven som tømrer, lot han være å møte opp. Han skammer seg over dyskalkulien, sier Prytz.

Planen er å få ordne opp i både matten og fagprøven. Men enn så lenge jobber Finn i byggebransjen, der han tar oppdrag fra dag til dag. En dag kakker han mørtel av gamle teglstein. En annen river han innmaten i en leilighet. En tredje er det et svært kontorkompleks i mange etasjer som skal renoveres.

Levende romanfigur

Mellom kapitlene som skildrer arbeidet, dikter Anders Bjørgård Prytz fram Finns barndom, fra han og foreldrene kommer flyttende til et hus i skogen. Spenningen mellom mor og far er tydelig. Alt er ikke like trygt – eller forståelig – for den som er liten.

– Finn var helt virkelig for med mens jeg skrev. Han kom til meg og forklarte hvem han var, hva han tenkte og opplevde, sier forfatteren.

Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)

Fast jobb eller ut igjen

På jobb i byen Finn kjent med folk fra hele verden. En litauer. En ire. Og en annen nordmann, som bare kalles Skjegget.

– Skjegget har vært for lenge i bransjen. Er over tretti år, det vil si eldre enn de fleste andre ufaglærte, men har liksom vent seg til å bli forsynt med jobber. På den tida jeg skildrer, pleide de fleste å gå inn i bransjen og få noe fast, eller så slutta de, sier Prytz.

For lite praktisk

Slik Anders Bjørgård Prytz ser det, var muligheten for fast jobb senere, en av flere fordeler med at ufaglærte fikk prøve seg i byggebransjen på denne måten.

– Folk fikk jobb. Kom seg inn i arbeidslivet, fikk egen økonomi og fikk starta på voksenlivet. Byggebransjen hadde alle potensielle lærlinger gående som ufaglærte, så de som var motiverte for å bli, kunne få lærlingplass og ta fagbrev etter hvert, sier han.

Noen av de ufaglærte fra byggebransjen fikk aldri nye jobber. Nå møter jeg dem igjen, i ledighetskøen og hos Nav.
— Anders Bjørgård Prytz

Nå jobber Anders Bjørgård Prytz som jobbspesialist i Nav. Der følger han opp folk med sammensatte helseutfordringer, som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.

– Jeg savner jobber for ufaglærte. Arbeid for folk som vil jobbe fysisk. Noen av de ufaglærte fra byggebransjen fikk aldri nye jobber. Nå møter jeg dem igjen, i ledighetskøen og hos Nav, sier Prytz.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Vanskelig videregående

Når kravet til utdanning øker, er det også flere som faller utenfor hele jobbmarkedet. Ikke minst unge folk.

– Vi krever at ungdom skal velge hva de vil bli før de søker på videregående skole. Det er altfor tidlig, lenge før mange av ungdommene aner hva de skal bli, sier Prytz.

– Dersom vi absolutt skal kreve at ungdom velger yrke på videregående, burde de i det aller minste få prøve ulike yrker i løpet av ungdomsskolen. Ha mye mer sløyd, metallarbeid, baking, alt mulig praktisk, sier Anders Bjørgård Prytz.

«Steingammal» debutant

Med sine seksti år, er han nok årets eldste romandebutant.

– «Steingammal», som de skrev i Stavanger Aftenblad. Haha, den likte jeg! Men jeg har alltid skrevet, jeg har bare ikke sendt inn stort til forlag før. Det kan nok bli flere bøker også. Men først håper jeg folk leser denne. Og at Tonje Brenna gjør det, så hun ser hva politikerne har gjort!