Han spiller progrock og blues, kjemper for anerkjennelse av bandet Aunt Mary og gir juryen i Rockheim Hall of fame det glatte lag. Harald Otterstad er ikke A4, og var det heller ikke som forsvarsadvokat. I et intervju med Advokatbladet for snart 20 år siden ble Harald Otterstad beskrevet som «Standens svarte får». Artikkelen ble skrevet med glimt i øyet, men ikke alle i rettsvesenet forsto det.
– Etter at saken ble publisert fikk jeg en telefon fra en embetsmann. Han mente det var trist å lese hvordan jeg ble hengt ut. Dette må tas med et smil, svarte jeg. Artikkelen var jo faktisk morsom. Når det er sagt, synes jeg alltid advokatstanden har vært for like, konforme. Jeg har aldri vært en av «pingvinene», smiler Otterstad.
Les også: Kjell Werner: Kutt i sykelønna vil være en brannfakkel (+)
Juss, rock og blues
Langt hår og lidenskap for progrock og blues kan også ha hatt en sammenheng da Otterstad gikk i retten første gang – iført det han anså som «pen i tøyet», med en høyhalset sort genser under kappa. Det gikk kun noen minutter etter at retten var satt, før det ble klubbet en liten pause. Otterstad kalt inn på bakrommet.
– Jeg fikk beskjed om å reise hjem, skifte bekledning. Ta på skjorte og slips. Jeg ble forbannet, begynte umiddelbart å sjekke om skjorte og slips virkelig inngikk i instruksen for hvordan vi skulle være kledd i domstolen. Men det var faktisk høyesterettsadvokat Tor Erling Staff som fikk meg vekk fra disse tankene. «Til et visst punkt må også du innordne deg», var hans oppfordring. Så er det slik at skjorte er skjorte og slips er slips – vi husker jo alle hans «protest». Ikledd rutete skjorter og stripete slips, gliser Otterstad.
Selv om plassen bak hammondorgelet, med progressiv rock og slepende bluestoner ut av høyttalerne, tar mesteparten av tiden for Otterstad – er ikke pensjonstilværelsen helt fri for oppgaver med juridisk bistand. Fortsatt bistår han private i barnevernssaker i fylkesnemnda. Men oppgaver i retten tar han ikke nå.
Les også: Uro rundt Trumps «nummer to»:– Trodde ikke det var mulig (+)
Dansebandskole i tenårene
Musikk har fylt mye av livet til den tidligere forsvarsadvokaten. I lokalhistoriske bøker er bestefaren til Otterstad beskrevet som en lærer med «svartsinn» og totalavholdsmann. Det er i alle fall ett gen som har hoppet over en generasjon og blitt ført videre, mener Otterstad.
– Noen møter Jesus – som guttunge «møtte» jeg Beatles, og ble frelst. I 1963 kom Beatles med sin første LP-plate «Please Please Me». Det ble et lynnedslag i hodet mitt. Jeg var hektet, gikk rett til platesjappa og kjøpte LP-en. Deretter var jeg og hørte på et utall konserter på Folkets Hus. The Dynamites, The Saints, rockebandet Mosquito og The Pussycats sto på scenen, for å nevne noen. Altfor ung til å overvære disse konsertene, men – jeg hadde blitt musikkfrelst.
Otterstad beskriver barndomshjemmet som ekstremt «møblert». Det innebar også obligatoriske pianotimer. Under tvang, som han selv smilende forteller.
– En gang kommer du til å takke meg, sa mamma. Hun hadde rett. 15 år gammel fikk jeg mitt livs mulighet da Jan Widlund i dansebandet Klas Max ringte mine foreldre for å spørre om jeg kunne bli med å spille orgel i bandet. Det ble en ekstrem bratt læringskurve. Kall det grunnutdanning i musikalsk kunnskap. Harmonier. Jeg har studert og gått på mange skoler, men den aller beste skolen heter «Klas Max danseband».
«Dansebandskolen» ga ikke studiepoeng. Med oppvekst i et trygt, men strengt hjem, var det klare forventninger til kursen videre og ut i yrkeslivet. Tilbudet han fikk om å bli proff musiker var som å banne i kjerka hjemme hos oss, forteller han. Drømmen om å bli flyger ble kullkastet tidlig i utdannelsen. Luft under vingene fikk han dog senere i livet, da forsvarsadvokat Harald Otterstad som 49-åring kastet kappen, dro på seg en skidress og debuterte som skihopper.
Les også: Endelig øker bestanden: – Hver tiger teller
Rock ‘n’ roll og strafferett
Brødrene ble lege og frisør. For Otterstad ventet 4,5 år med jusstudier.
– Jeg skal innrømme at motivasjonen ikke var på topp, men pekefingeren fra min kone ga klar beskjed om å fullføre. Jeg hadde et forsørgeransvar. Jussen fascinerte meg ikke, helt til jeg oppdaget strafferetten. Det var en ny opplevelse. Rock ‘n’ roll og strafferett, har mye tilfelles.
Sarpingen Otterstad, eller «tuneseren» som han insisterer på å bli kalt – etter oppveksten i tidligere Tune kommune – har gjennom årene ofte tatt saker hvor den lille kvinne eller mann har kjempet mot systemet. Ikke tilfeldig, mener han selv.
– Det var litt ville tilstander i ungdomstiden. Med sølvskje i munnen og foreldre som stilte krav, gikk det bra for meg. Men når jeg gjennom livet har møtt andre som ikke har vært like heldige, tenker jeg ofte: Dette kunne ha vært meg. Musikken ble også en redningsplanke. Mitt voksenliv startet allerede som 15-åring. I et musikkmiljø hvor kravet til prestasjoner på scenegulvet holdt alkoholen unna. Under konserter. Slik er det fortsatt.
Progrock og blues – to planeter
Otterstad trakterer tangentene i progrockbandet «Déjà-Vu» og «Pæddekummen bluesband». Førstnevnte et band som ikke bare har vært en følelse av gjentakelse siden starten i 1975, men er fortsatt aktiv på ulike konsertsteder.
Tangentisten ler:
– Man bør sikkert være «schizofren» for å drive både med progrock og blues. Det er to planeter. Når det er sagt, du blir aldri for gammelt for progressiv rock. Jeg er det yngste bandmedlemmet i «Déjà-Vu», skratter 69-åringen.
Forsvarsadvokat, musiker og forfatter. Etter det han beskriver som et feilskjær med flytting til Halden, kom han raskt tilbake til Olavs by ved fossen. Et spontant huskjøp han gjorde da kona var på ferie i Spania kunne ha endt med skilsmisse, men paret ble raskt vel forent og stortrives på hans gamle tomter.
Tenårenes inntreden i musikkens verden ble fem år som dansebandmusiker, deretter i rockens puls og groove. Hvor fascinasjonen for band som Led Zeppelin og gruppa Deep Purple tidlig raget høyt – og ikke minst et band fra Fredrikstad som het Aunt Mary.
– Aunt Mary var forut for sin tid
Hjemme hos Harald Otterstad skrives det. Han står bak flere musikkbøker. «Sarpe-Pop 1960-1970» og «Sarpe-Pop 1970 -1990» har fått følge av boka: «Aunt Mary – Never stop your wishful thinking», i bokhylla.
– Hvorfor dette engasjementet for rockebandet Aunt Mary?
– Aunt Mary var forut for sin tid. Nyskapende. Hardtslående. Norges første, og etter all sannsynlighet, beste heavyband tidlig 1970-årene. Bandet var banebrytende innenfor sin sjanger og markerte seg meget sterkt i sin samtid både nasjonalt og i Skandinavia. Det som opprører meg, er den stemoderlige behandlingen bandet fikk på NRK. Boikott. En skam, mener Otterstad. Som også har en annen «krigføring» – slik han selv definerer det:
– Årets nomineringer til Rockheim Hall of fame. I forkant av avstemningen kom den reneste tsunamien fra grasrota i kongeriket om at det i alle fall burde vært ett selvskrevet navn på lista, nemlig Aunt Mary. Vi snakker om en usedvanlig dyktig gruppe musikere som ble foregangsmenn for både prog- og rockemusikken her til lands. Og dette begrenset seg ikke til Norge. I Danmark ble de kåret til det beste bandet – kun forbigått av Savage Rose og Burnin`red Ivanhoe. Til årets jury: Skam dere over deres uvitenhet, tordner gruppas forsvarsadvokat, Harald Otterstad.
---
Aunt Mary
Norsk rockeband som spiller bluesbasert rock og progrock. Bandet ble dannet i Fredrikstad i 1969. Vokalisten og organisten Jan Groth (1946–2014), gitaristen Bjørn Christiansen (født Bjørn Kristiansen, 1950), bassisten Svein Gundersen (født 1949), fløytisten Per Ivar Fure (født 1948) og trommeslageren Ketil Stensvik (1952–2015) bosatte seg deretter i Danmark og spilte inn debutalbumet Aunt Mary (1970).
Aunt Marys plater kom ut i flere europeiske land, og 1971-singlen Jimi, Janis And Brian ble bandets kommersielle gjennombrudd. Sangen hyllet de avdøde heltene Jimi Hendrix, Janis Joplin og Brian Jones, og viste Groths soulinspirerte stemme på sitt beste. Fure hadde nå sluttet, og i forkant av albumet Loaded (1972) ga Groth seg for å satse på en karriere som kristenrockartist. Nytt medlem ble Bengt Jenssen (keyboard), mens Christiansen og Gundersen fra nå av delte på vokalen. Både Loaded og oppfølgeren Janus (1973) solgte bra i Norge, men Aunt Mary ble likevel oppløst i 1973.
Gundersen har siden hatt suksess som låtskriver, produsent og filmkomponist. Christiansen har lagd soloplater og spilt med blant andre Alex og New Jordal Swingers. Aunt Mary har med ujevne mellomrom holdt konserter siden 1978, og i 1992 ga Groth, Christiansen, Gundersen og Stensvik ut bluesalbumet Bluesprints.
I 2016 kom albumet New Dawn (20. plass på VG-lista), som ble innspilt med besetningen Bjørn Kristiansen, Ketil Stensvik, Bernt Bodal (bass; også medlem av Høst) og Glenn Lyse (vokal). Aunt Marys livebesetning det året besto av Kristiansen, Bodal, Lyse, Ole Tom Torjussen (trommer) og Ola Aanje (keyboard). Fra 2018 har Morten Fredheim vært bandets vokalist.
Kilde: Store norske leksikon
---
Boka om Aunt Mary hadde i mange år stått på Otterstads liste over planlagte bokutgivelser. For ti år siden ble han kjent med nestoren innen rock, musikkarkeologen Willy Bakken, kjent under pseudonymet «Willy B». Bakken hadde registrert Otterstads engasjement for bandet Aunt Mary og foreslo at de kunne skrive boka sammen. Dessverre døde Bakken tidlig i deres felles prosjekt.
Ideen om å fullføre boka fikk Otterstad noen år senere etter å ha lest et innlegg om Aunt Mary fra den profilerte programlederen og forfatteren Tor Andersen. En ny forfatterduo spilte sammen, i 2023 ble biografien om rockebandet samlet mellom to permer. Nå er et nytt opplag på vei, hvor musikkjournalist i NRK, Bård Ose, har skrevet et eget kapittel. Her lovpriser han bandet og anmelder hver låt gruppa ga ut. «Storveis bok om Aunt Mary», skrev musikkavisen Puls i sin bokanmeldelse.
Flere konserter med progrockbandet Déjà-Vu er plottet inn i Harald Otterstads kalender. Foredrag og bokbad booket med han og medforfatter Tor Andersen om boka «Aunt Mary – Never stop your wishful thinking». Forsvarsadvokaten har hengt kappa på en spiker, men kjemper fortsatt for urett – og anerkjennelse for bandet Aunt Mary.
Les også: Besteforeldre løy, nå straffes barnebarn: – Ikke en rettsstat verdig (+)
Les også: Sjekk OL-programmet her, dag for dag og time for time
