Rockekvintetten som har sitt opphav i Tromsø gleder seg til å fylle Sirkusteltet på Øyafestivalen lørdag. Men i forkant gjennom en post på Instagram, ønsker de likevel å komme med kritikk av de utenlandske eierne av festivalen, i tillegg til Øyas samarbeidspartnere.
Her skriver de blant annet at «det har også vært rettet kritikk mot de som opptrer på festivalen. Vi tenker at fokuset må ligge på disse milliardselskapene: ikke band, ikke artister, de som jobber med festival, frivillige eller festivalgjengere».
– Det blir for meget å legge ansvaret på de som vil skape kulturopplevelser, og trenger plattformen til å fremføre et kulturuttrykk og gjerne bruker sin posisjon til å fremme viktige saker. Det er jo heller ikke sånn at vi spiller i Tel Aviv, eller at vi fronter noe som er pro-israelsk. Det er indirekte dette med Øya. Vi ønsker å hjelpe til med å opplyse om eierskap og sponsorer.
– Vi skjønner og synes det er fint at folk stiller høye krav til oss, svarer Tonje Kaada, festivalsjef i Øyafestivalen.
Se utfyllende svar fra Øyafestivalen lengre ned i saken.
Les også: Øya-aktuell: – Ingen trenger at du griner på Instagram
Kritiserer amerikansk oppkjøpsgigant
I 2018 ble norske Øyafestivalen solgt til det internasjonale selskapet Superstruct Entertainment som var eid av Providence Equity Partners. Nå i juni ble Superstruct Entertainment kjøpt opp av et av verdens største investeringsselskaper; Kohlberg Kravis Roberts & Co (KKR & Co. Inc), som forvalter inkludert private equityfond, energi, infrastruktur, eiendom, kreditt, og hedgefond, blant annet. I 2023 investerte KKR i selskaper til en samlet verdi av 710 milliarder dollar.
– Problemet er at KKR & Co investerer i mye lugubert. De har investert i israelsk teknologi, oljeindustrien, og de har vært anklaget for å støtte bedrifter som dumper miljøskadelig avfall i ikke-vestlige land.
Karl Løftingsmo Homme tror helt klart at det ville vært best om Øyafestivalen hadde vært norskeid, slik at det gikk an å nå ut med kritikken.
– Hva var det som gjorde dere oppmerksom på eierskapet og hva de står for?
– Jeg leste det i nyhetene, rett og slett. Og så har vi gjort research i etterkant, og hatt gode samtaler med oss i mellom og med andre i vårt miljø. Det finnes aktivistgrupper tilknytta musikkmiljøet som er gode til å legge press på band og artister til å bruke sine plattformer, og informerer gjennom sine kanaler.
Les også: Anmeldelse Øyafestivalen: Janelle Monáe avsluttet torsdagen
Ønsker å opplyse
Tidligere i år havnet den amerikanske musikkbransjefestivalen South By Southwest (SXSW) under lupen av samme grunner. Mange artister valgte å boikotte festivalen, etter det ble kjent at festivalen var tungt finansisert av den amerikanske hæren. Hovedgrunnen til boikotten var at U.S. Army sender våpen til det israelske militæret (IDF). Flere norske artister som var booket til festivalen, valgte å boikotte festivalen.
Les også: Dro hjem fra verdens største festival: – Renvasking av krigsprofitører
Les også: Perfekt avslutning på Øyas første festivaldag
Kritisk til Pepsi og DNB
Det er ikke bare eierne KKR bandet kritiserer. Øya-samarbeidspartner Pepsi og Ringnes får også gjennomgå.
– Pepsi er på BDS-lista, altså en liste med selskaper som direkte eller indirekte strømmer penger til israelsk okkupasjon i Palestina. Vi har tenkt at det kanskje burde ligge et trykk på Ringnes som tilgjengeliggjør Pepsi-produkter i Norge, sier Homme.
Les også: Kritisk til Spellemanns Pepsi-samarbeid
Norske DNB, som også er partner, slipper heller ikke unna kritikken:
– LO er med i en koalisjon som heter «Don’t buy into occupation», sier Homme, og henviser til rapporten utgitt av LO, Fagforbundet, Handel og Kontor og Norsk Folkehjelp som dokumenterer at flere norske aktører er tungt investert i selskaper som medvirker til brudd på menneskerettigheter og folkeretten i Palestina.
Ifølge LO er DNB med blant selskapene på «Don’t buy into occupation»s liste, altså Øyas samarbeidspartner som Heave Blood & Die skiver på Instagram at «medvirker til brudd på menneskerettigheter i Palestina».
Les svar fra Øyafestivalen, DNB og Pepsi lengre ned i saken.
– Hva er beskjeden deres til Øyafestivalen?
– Øyafestivalen skulle helst vært norskeid, av noen som brydde seg om kunst, kultur og det blikket på samfunnet som ofte følger med, helst i Norge, og som ikke kapitaliserer på kultur på den måten som disse selskapene gjør. Da hadde vi vel vært foruten dette om disse uetiske støttene til festivalen. En festival er et resultat av de som jobber med den, de som fremfører kulturuttrykk og publikum.
Homme vil ikke at det skal pekes fingre på verken de som booker musikken, rigger scene, de som spiller eller de som kjøper billett og deltar.
– Det blir kynisk. Vi må rette kritikken mot de store selskapene, og vi må jobbe mot å øke bevissthet rundt dette.
– Jeg skulle ønske at overskuddet fra festivalen gikk tilbake til festivalen og bidro til å øke kvaliteten, flere lønna i festivalen og kanskje til og med en prosentandel kunne vært donert til noe positivt. Og ikke til fremmede selskap som bidrar til å ødelegge jorda.
– Hva er din oppfordring til artister og publikum?
– Vær bevisst på hva som skjer og hjelp saken på den måten du kan. Ikke bær verden på dine skuldre, det er tungt nok som det er.
Vokalisten forteller at i det musikkmiljøet de henger i, så blir det helt naturlig å snakke sammen og bevisstgjøre hverandre om hva som skjer i verden, og at det også påvirker kulturlivet her hjemme i Norge.
Større bevissthet
– Er det en større bevissthet rundt festival og kapital blant artister enn tidligere?
– Jeg tror det er mer informasjonsspredning i sosiale medier nå, blant annet fordi kulturlivet er tett knyttet til aktivistorganisasjoner. De opplyser og legger press på artistene til å jobbe mer mot dette, det tror jeg mange setter pris på.
– Men du gleder deg likevel til å stå på scenen på lørdag?
– Jeg gleder meg til å spille. Det er den største konserten vi spiller hittil, sier han, om Sirkusteltet på Øya som Heave Blood & Die skal fylle lørdag.
Han har en siste oppfordring før konserten:
– Vær snill med hverandre. Jeg opplever at det kan være litt mye pekefingre i aktivisme for tida. Jeg ser og vet at det oppleves en del skam hos de som kanskje ikke gjør det samme eller like mye som enkelte, ingen burde stå på en pidestall. Jeg synes det er synd, fordi vi driver i samme retning, avslutter Karl Løftingsmo Homme.
Øya: – Aldri gått på akkord med våre verdier
– Øyafestivalen har vært en pioner innen bærekraftig festivaldrift i over 20 år. Vi ble kåret til verdens grønneste festival i 2019. Med det følger selvsagt et ansvar, svarer festivalsjef i Øyafestivalen, Tonje Kaada.
Kaada mener det er helt naturlig at konflikten på Gaza engasjerer.
– Det gjør den også hos oss, og vi er utrolig glade for å se at mange artister på scenen også formidler sitt engasjement til publikum. Vi har også invitert inn Redd Barna som humanitærpartner med fokus på barn i konflikt fordi dette er viktig for oss.
– Å gå inn i en internasjonal festivalorganisasjon har gitt oss et utrolig verdifullt internasjonalt nettverk og påfyll av kompetanse. Å være en del av en så stor festivalgruppe gir oss også en unik påvirkningsmulighet gjennom vår posisjon og vårt engasjement.
Valget til Øyafestivalen falt på Superstruct fordi Øyafestivalen mener de støttet deres kunstneriske og bærekraftige ambisjoner.
– Vi har aldri gått på akkord med våre ambisjoner eller verdier, og det kommer vi heller ikke til å gjøre etter endring i Superstruct sitt eierskap. Vi har god dialog med våre partnere, og stiller høye krav til deres tilstedeværelse hos oss. Vi tror dog det er best å la de selv svare på de anklagene som fremmes, da det ikke er naturlig for oss å være et talerør for de i disse sakene, svarer Kaada.
DNB: – Har strenge retningslinjer
– DNB har forventninger til alle selskaper om at de skal følge gjeldende lover og forskrifter, samt internasjonalt anerkjente retningslinjer knyttet til menneske- og arbeidstakerrettigheter. Dette er definert i DNBs Konserninstruks for ansvarlige investeringer og referer til blant annet FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.
Det skriver Vidar Korsberg Dalsbø, pressevakt i DNB.
Videre skriver Dalsbø at DNB gjennom sin fond har ulik grad i eierskap i selskaper i land verden over.
– Vi er ikke investert i noen selskaper vi mener er i brudd med vår konserninstruks for ansvarlige investeringer. Vi har fulgt situasjonen i mange land og regioner nøye gjennom mange år, og har strenge retningslinjer for å ivareta miljø-, sosiale- og forretningsetiske hensyn i investeringene våre.
Dalsbø skriver at som en aktiv investor ønsker DNB å påvirke selskaper i positiv retning, men dersom de likevel ser at det ikke går, kan selskaper bli ekskluderte fra DNBs investeringsunivers.
– På nettsidene våre informerer vi om de over 200 selskapene som vi har utelukket å investere i, blant dem er det selskaper med eksponering til bosetninger i strid med Genèvekonvensjonen. DNB har ingen politisk motivasjon for eksklusjoner, og ekskluderer ikke hele land eller geografiske områder, kun enkeltselskaper, avslutter Vidar Korsberg Dalsbø.
Ringnes: – Stiller oss bak norske myndigheter
– I Ringnes stiller vi oss bak norske myndigheters krav om våpenhvile i Gaza. Overfor våre partnere og leverandører har vi vært tydelige på at vi er opptatt av å overholde internasjonale sanksjoner samt nedfelte retningslinjer som er gitt til norsk næringsliv mot handel, investeringer og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene på Vestbredden.
Det svarer kommunikasjonssjef i Ringnes Nicolay Bruusgaard i en e-post.
Videre skriver Bruusgård at Ringnes’ avtale med PepsiCo innebærer at Ringnes produserer og selger et utvalg av PepsiCo sine merkevarer i Norge, og at i Ringnes dialog med PepsiCo har de bekreftet at de opererer i henhold til internasjonale sanksjoner og i tråd med nevnte retningslinjer som er gitt fra norske myndigheter.
– PepsiCo har drevet virksomhet i Midtøsten i mer enn 70 år og har i dag titusener av ansatte i regionen. PepsiCo kjøpte SodaStream i 2018. Deres fabrikk ligger ikke i Palestina, men i Negev-ørkenen i sørlige Israel. I selskapet jobber israelere og palestinere sammen, skriver Bruusgaard.
Les også: Konsertanmeldelse: Raye på Øya
