– Trodde narkohundene var pappas hund

– Veien tilbake var hard. Det er ikke noe problem å sitte i fengsel, egentlig. Straffen kommer etterpå, sier «Ulrik» (39), som er en av åtte som sto på Oslo Nye Teaters Borgerteatret sist lørdag, med stykket «Fengselsfugl», som tar opp forholdene til innsatte, ansatte og pårørende innen kriminalomsorgen. Stykket, som var gratis, solgte ut på halvannen time etter at de ble lagt ut.

Ulrik er tidligere innsatt og satt inne i hele 2019. Deretter sonet han et år til på rusbehandling. Han ønsker ikke bruke sitt virkelige navn, på grunn av stigma.

– Det er vanskelig å få jobb, vanskelig å tilpasse seg et vanlig samfunn. Man blir uglesett. For å få jobb, må du juge. Men jeg har heller valgt å gå på skole, og bruke min egen erfaring til å hjelpe andre mennesker, sier eks-fangen.

– Politikere tør ikke ta i det

Han gikk på Erfaringsskolen, som er en skole drevet av Oslo kommune, og nå jobber han som miljøarbeider på Grønland voksenopplæring, med oppfølgingsklassen til Oslo fengsel.

– Det er veldig spennende. Men også vanskelig. Det er mange triste historier, sier 39-åringen, som står på scenen lørdag:

– Jeg gjør det fordi kriminalomsorgen sliter. Man merker det når man er i fengsel. Det er kjempedårlig bemannet. Det blir bare dårligere og dårligere, sier han.

– Man får veldig lyst til å rope høyt til hele samfunnet om at om vi skal få bra folk ut av fengsel, så må det mer ressurser til. Politikere tør ikke å ta i det. Ingen blir populære av å gi masse penger til kriminalomsorgen, sier Ulrik.

Selv satt han inne for grovt narkotikabrudd: oppbevaring av amfetamin.

– Gjør du det igjen?

– Ikke faen. Jeg er ferdig med alt det. Fengsel hjalp meg vekk fra det. Jeg satt på en avdeling med veldig flinke fengselsbetjenter. Jeg fikk god hjelp. Men svært mange andre fanger jeg satt inne med, fikk ikke den hjelpen. Jeg var heldig, sier Ulrik.

– Mystisk med fengsel

– Det er flere perspektiver for hva straff, frihet og fengsel er, og hvem som faktisk får en straff, sier Ilene Sørbøe, som er Borgerteatrets leder og regissør.

I «Fengselsfugl» står fem innsatte, en pårørende og to ansatte fra Oslo fengsel på scenen.

– Jeg har alltid vært interessert i frihet og straff, og da særlig fengselstraff. Fengsel er en lukket institusjon. Så sant man ikke har sittet i fengsel selv, eller er pårørende til noen som har sittet i fengsel, så bryr man seg ikke så mye om hva som foregår der inne, sier Sørbøe.

Hun mener det er paradoksalt at det heter kriminalomsorg, da ordet omsorg først og fremst ikke er det man forbinder med fengsel.

Borgerteatret handler om, ifølge Sørbøe, å endre måten vi ser på og tenker om mennesker fra mer eller mindre marginaliserte grupper. Som for eksempel kriminelle.

– Innimellom tar man noen feil valg, og så kan man lære av det. I forestillingene til Borgerteatret ser vi mennesker som mennesker, vi ser forbi stemplene vi putter på enkelte.

Les også: 30 millioner til Oslo Nye Teater

– Ingen hjelp å få som pårørende

– Pappa har sittet i fengsel i 16 år, og jeg er 20.

Det sier Nikolai. Faren ble arrestert året før Nikolai ble født, og 3 måneder etterpå gikk han inn i fengsel. Nikolai var ofte i fengsel for å besøke faren sin da han var liten, men der var det ingen helsetilbud, eller spørsmål om hvordan han hadde det, som barn.

– Pårørende ble sett på som at de var i veien, sier Nikolai.

Han vokste opp med den organisasjonen For Fangers Pårørende (FFP), som fulgte han opp fra han var to år til han var 13 år. Sørbøe rekrutterte Nikolai til Borgerteatret nettopp gjennom denne organisasjonen.

– Gjennom de 20 årene jeg har vokst opp har jeg aldri hørt noen pratet om pårørende i kriminalomsorgen. Ting har vært vanskelig i mange år.

Han har fått mye ut av prosessen med «Fengselsfugl».

– Først og fremst har det vært veldig ålreit å møte dem som har sittet inne, og dem som jobber, og få deres perspektiv på alt, sier Nikolai, og legger til at også pårørende møter mye stigma.

– Det har vært viktig for meg å høre tankene til pårørende også, sier Ulrik.

Les også: Det Norske Teatret mottok 9 millioner fra Regjeringen

– Nedover siden ABE-reformen

Karoline startet som sommervikar i Oslo fengsel, fordi hun trengte ekstrajobb. Den jobben trivdes hun så godt i, at hun fortsatte, og utdannet seg til å bli fengselsbetjent. Nå har hun jobbet i kriminalomsorgen i 13 år.

– Hva er en god dag på jobben?

– Jeg jobber med fanger som ikke har oppført seg som de skal mens de har sittet inne, og havnet på en restriktiv avdeling. En god dag på jobben for meg er når vi får flyttet en av våre innsatte til en litt mer åpen avdeling. Ellers er det godt med de gode samtalene. Særlig når noen er frustrerte eller lei seg, og man har tid til å snakke ordentlig med dem, sier Karoline.

– Det er så mange forskjellige historier og erfaringer, og jobben gir meg mye, ved å snakke med dem.

– Dere peker på mange svakheter i den norske kriminalomsorgen. Likevel er Norge kjent for på verdensbasis nettopp for en god kriminalomsorg?

– Jeg støtter det som Ulrik pratet om. Vi er kjent for det. Vi har vært der, men det går nedover. Det føles som om vi er en skygge av det vi var. Det begynte med ABE-reformen i 2015, sier hun, og sikter til gradvise kutt i offentlig sektor som Solberg-regjeringen innførte.

– Det har dalt kraftig siden den gang. Det er blitt mer oppbevaring, og mindre rehabilitering, sier Karoline.

Hun sier hun også bruker teaterscenen for å si fra om status quo i jobben, men også for å bryte ned stigma rundt innsatte.

Hun har også opplevd dårlige dager:

– Om jeg eller kollegaene mine blir truet eller utsatt for vold, er det en dårlig dag på jobb. Det er det også når innsatte sliter psykisk, og som ikke burde vært i fengsel i det hele tatt, og vi prøver å stoppe dem fra å skade seg, men ikke lykkes, sier fengselsbetjenten.

– Ikke svart hvitt

– Denne forestillingen er ikke svart hvitt. Vi reflekterer rundt straff, frihet og omsorg, sier regissør Sørbøe, som forteller at hun henger på de medvirkende «som et slips»:

– Borgerteatret og «Fengselsfugl» er spesiell fordi man står på scenen i kraft av seg selv og egne erfaringer. Jeg vet jeg krever ekstremt mye, men samtidig ser jeg mye mestringsfølelse, og det er utrolig givende for meg, sier Sørbøe.

Tøffe gutter baker kaker

Og, det er også noen morsomme historier fra fengselet.

– I starten visste jeg ikke at fengsel var fengsel. For meg var fengsel et sted hvor pappa bodde, og så var det tilfeldigvis noen sikkerhetsvakter som var der og sjekket bagger og sånn. Jeg husker at det kom en narkotikahund mot meg, og da spurte jeg mamma om pappa hadde fått hund, sier Nikolai.

– Jeg har ligget i armkroken til en morder og sett på Flåklypa Grand Prix, sier Ulrik, og humrer.

– Det var koselig, det. Ellers har jeg baket veldig mange Peppa Gris-kaker til ungene til andre innsatte. Man sitter inne med de tøffeste gutta i Norge, og det går stort sett i tegnefilm og kakebaking, forteller han.

– Man føler seg ikke så veldig tøff i fengsel, altså. Ingen gjør det. Men det hjelper med litt selvironi og guttastemning. Det er viktig å bygge hverandre opp, avslutter Ulrik.

– Teatret og demokratiet oppsto samtidig

– For meg er Borgerteatret noe av det vakreste og viktigste vi gjør. Det er et samfunnsbyggende tiltak hvor vi tar plass, sier teatersjef Runar Hodne.

Da han søkte på stillingen i Oslo Nye Teater for halvannet år siden, var det med idéen om å opprette et borgerteater.

Det ble til en realitet. «Fengselsfugl» er andre forestilling på Borgerteatret.

Teatersjefen forteller at regissør Sørbøe bruker mye tid på rekruttering.

– Vi skal ha virkelige folk på scenen med sine virkelige historier.

Og stykkene skal være gratis.

– Non profit. Det er udiskutabelt. Det må skje av ideelle hensyn, sier han, og fortsetter:

– Vi bygger langsomt opp en organisasjon rundt dette. Dette er veldig lavterskel. Kun menneskelig kapital investeres. Det er en investering i framtida. Det ligger i kjernen av samfunnsoppdraget vårt.

Hodne sier at han ser på Borgerteatrets oppsetninger at salen er full av folk som ikke til vanlig går i teateret. Publikum kommer fordi dette angår dem.

– Det er et demokratisk problem at folk ikke føler seg velkommen i teateret – og med Borgerteatret bidrar vi til å styrke demokratiet. Derfor er Borgerteatret kanskje det viktigste vi gjør. Vi må huske at teatret og demokratiet oppsto omtrent samtidig i Hellas en gang. Det henger tett sammen.

– Det pågår mye drama ut i verden. Det må inn på scenen. De er jo hverdagseksperter de som står på scenen. De er ikke skuespillere, men ekspert på sin egen hverdag, sier Hodne.

Les flere kultursaker her