For mye av samme prosedyre i «Asbjørns julekalender»

---

3

Julekalender

«Asbjørns julekalender»

TV 2 og TV 2 Play fra 1. desember

---

Det har gått mange år siden sist Asbjørn Brekke satt i det julepyntede studioet sitt og ertet gjester med fiffige ordspill og kontante spørsmål, men etter å ha sett fire episoder av julas utgave mener jeg at vitsene var skarpere og traff bedre enn før. Det kan ha flere årsaker, og selv om det er uhøflig å skylde på gjestene, kan det ha noe med at de første som dukker opp her ikke de mest spennende typene – i den forstand at de ikke kommer med bakgrunn og status som gjør det mulig å ha skikkelig moro med dem.

Ettersom de har program på Espen Eckbos nye arbeidsgivers TV 2, kan Mads Hansen og Jørgine Funkygine Massa Vasstrands opptreden være noe av forklaringa. De byr uansett på en famlende start på jula.

[ Årets julekalendre på TV: Mer Snøfall, ny kjendislek på NRK og prisbelønte nisser på TVNorge ]

Den skal også være velvillig innstilt for å synes at revolverintervjuene til karakteren Asbjørn Brekke er så morsomme som det lattermilde publikum i studio synes. For så artige er ikke de tamme og finurlige ordspillene som har vært et av Asbjørn Brekkes signaturtrekk. Her er de dessuten så tynne og teite at man får håpe at det er meningen de skal være sånn. Her kan du få kransekakesmak i munnen alt den fjerde desember, for så tett kommer vitsene i sjangeren «lav lønn, høy furu». En førjul med Asbjørn Brekke kan altså bli lang, selv om programmene hans tikker inn på under femten minutter.

En annen gjest som dukker opp tidlig i serien er Henriette Steenstrup, som ikke har noe TV 2-show å reklamere for, så hun blir sittende og stort sett bare le gjennom hele besøket, for det er den rollen gjester i et show ledet av en fiktiv karakter skal – de skal først og fremst bare være her og i hvert fall ikke stjele showet. Det skjer nesten når høstens mest kjente norske entertainer i utlandet dukker opp – Viggo Venn. Episoden viser hvor vanskelig det er å få avkledd ham, en klovn.

Besøket ender i rene sirkuset, og en situasjon som kan stå igjen som et talende møte mellom forskjellige disipliner og epoker av humorbasert underholdning, der veteranen kommer utstyrt med en skarpskåren karakter utviklet over år og finslipt manus, og den andre bare spreller med armer og bein. Etterpå blir man sittende og lure om det er Asbjørn Brekke eller Espen Eckbo som sitter fortumlet tilbake.

[ Se en god serie på Disney+ ]

Komikeren har også et par til av hans gamle karakterer å by på, og selv som middelaldrende mann er han en troverdig medievalgfagstudenten Ove Hoff. Han skal teste juledating sammen med evig ungkar Jørn Stian, og det går akkurat så dårlig som man kan forvente. Morsomst av juledaterne i de fire første episodene er komikerkollega Fridtjof Josefsen, i rollen som den forholdsvis Alexis Munthe, like selvbrunet og selvgod som i «Nissene i bingen». Det synes visst daten hans også.

Selv et liksom-talkshow i julemodus er avhengig av gjester som programlederen kan gjøre godlynt narr av, og samtidig stikke såpass til de som fortjener det at publikum får sansen. Da må gjestene gjerne være maktpersoner, som da statsminister Erna Solberg var innom Asbjørns julekalender i julaften-episoden i 2015. Om dette programmet og Espen Eckbo har like mye star power åtte år seinere, gjenstår å se.

I vår tid risikerer vi å se en komi-karakter sitte og tulle med influenserkjendiser og TV 2-profiler i fire uker, men det er det vel ingen som orker. Samtidig er det hyggelig at hovedpersonen påpeker at hans kalender er for alle, enten det er hanukka, pride, ramadan, kinesisk nyttår eller samenes dag folk teller ned til. Alt foregår i studioet hjemme på Abildsø, og man får følelsen at noe av seernes gjensynsglede med programmet skal være en stor del av moroa.

Men her gjentar Eckbo et komikonsept som går så seigt og trått i 2023 at det kan være det bare har gått ut på dato, uavhengig av Espen Eckbos skarpe blikk for komiske mannskarakterer. Det er kombinasjonen av fiktiv karakter og virkelige folk, et multi-univers der den ene parten har manus og den andre skal spille med, være målskive og i hvert fall ikke prøve på noe egne greier. Da avhenger alt av at hovedpersonen har veldig mye morsomt på lager.

[ Se en god serie på Netflix ]