Oslo World: Sanger for svært harde tider

Oslo World går av stabelen for 30. gang. Dette er ikke er det samme som et 30-årsjubileum, som sannsynligvis kan forventes neste år. Men teamet for festivalen i år er 30 år med musikk og aktivisme. Festivalsjefen Alexandra Archetti Stølen holdt en følelsesladet åpningstale om grusomhetene på Gazastripen. Midtøsten har hatt en sentral i festivalen i mange år, de siste 10 årene med søsterfestivalen «Beirut & Beyond» i Libanon. Håpet er fortsatt at musikk skal føre kulturer sammen, men det begynner å haste …

Oslo World har musikere fra 51 land. Åpningskonserten er den mest kortreiste, siden den er viet samisk musikk. Den kommer etter et langt år med protester mot vindmøller på Fosen, der Ella Marie Hætta Isaksen har vært en av de sterkeste stemmene. Hun kommer vi tilbake til. Men til å begynne får vi se et utdrag av koreografen Elle Sofe Saras danseforestilling «Vástádus eana – the answer is land». Inspirert av demonstrasjoner, fellesskap og natur, med sju dansere som også sang og joiket, med musikk av Frode Fjellheim. De minner meg litt om de dagene Fosen-aksjonistene holdt på utenfor Dagsavisens lokaler i Oslo. De etterlot seg et savn da de dro videre til andre steder.

den påfølgende konserten til Mari Boine og Bugge Wesseltoft høres ikke ut som et rop om opprør på overflaten. Det blir ikke nærere og varere enn en stemme og et flygel. Men sangene er sterke nok.