Denne filmen bør oppleves på det aller største lerretet

---

5

FILM

«The Creator»

Regi: Gareth Edwards

USA, 2023

---

I disse tider skjer det sannelig sjeldent at Hollywood-studioene våger å risikere store summer på sci-fi-filmer som ikke er basert på allerede velkjente merkevarer. Men på en eller annen magisk måte har Gareth Edwards klart å overtale Disney-eide 20th Century Studios til å finansiere lidenskapsprosjektet «The Creator». Det hjalp trolig at Edwards sto bak den mest vellykkede «Star Wars»-filmen i moderne tid: forholdsvis frittstående «Rogue One: A Star Wars Story» (2016) - som ble en stor kassasuksess og fostret avleggerserien «Andor» på Disney+.

Den britiske spesialeffektdesigneren Edwards debuterte med sparebluss-produksjonen «Monsters» (2010), før han fikk ansvaret for monster-blockbusteren «Godzilla» (2014). «The Creator» kombinerer det Edwards har lært på kostbare storproduksjoner med spesialeffekter-bakgrunnen hans. Budsjettet er på rundt åtti millioner dollar, noe som ikke akkurat er småslanter - men han har fått ekstremt mye ut av pengene. «The Creator» har et format, ambisjonsnivå og visuell oppfinnsomhet verdig en film som kostet over tre ganger så mye. Enda viktigere; dette er første gang siden «Monsters» Gareth Edwards har fått muligheten til å lage personlig film med full kreativ frihet.

Resultatet er gjennomført imponerende; hard sci-fi iscenesatt i en skala vi ikke har sett maken til på flere år. Trolig den beste i sin sjanger siden «Blade Runner 2049» og «Dune: Part One». Det føles dessuten friskt å se en film av dette formatet der vi ikke aner hva vi har i vente, noe stort sett bare Christopher Nolan slipper unna med.

«The Creator» har nasket Nolans hovedrolleinnehaver fra «Tenet»: John David Washington, som denne gangen er Joshua. En amerikansk spesialsoldat som har blitt sendt deep, deep undercover bak fiendens linjer for å spore opp en terroristleder kun kjent som Nirmata. Han har på veien forelsket seg og giftet seg med Maya (Gemma Chan), som dessuten er høygravid med deres første barn. «The Creator» utspiller seg i fremtiden anno år 2070, i en alternativ tidslinje der utviklingen av robotikk og kunstig intelligens gikk kjappere enn i vår virkelighet. Syntetiske mennesker ble en del av hverdagen, men forble en slaveklasse selv etter at de oppnådde selvbevissthet. Og etter å ha fått skylda for å ha jevnet Los Angeles med en atombombe ble «synthene» stemplet som menneskehetens erkefiender, mens et kontinent kalt «Nye Asia» ble en frihavn som beskyttet denne nye arten av selvbevisst liv.

[ Flott kunst, men festen uteblir ]

Joshua mistet hele familien, samt en arm og et ben under atomangrepet på Los Angeles, og har veldig sterke motivasjoner for å ville få has på AI-trusselen. Så får han vite at Maya befinner seg på et hemmelig laboratorium i Nye Asia, der synthene har skapt et supervåpen. Han sendes inn i fiendtlig territorium sammen med et team av militære hardhauser. Ordrene er å ødelegge dette våpenet til enhver pris, om det så koster dem alle livet.

Fint få av dem vil overleve lenge nok til å oppdage at dette supervåpenet er en nusselig, liten jentunge kalt Alphie (Madeleine Yuna Voyles). Hun er syntetisk, med en konstant roterende metallsylinder der bakhodet ville ha vært og mektige krefter. Men på alle andre måter et barn, omtrent på samme alder som datteren Joshua aldri fikk. Derfra er det ikke så vanskelig å skjønne at Joshuas farsinstinkter lett trumfer den militære pliktfølelsen.

[ «Tollak til Ingeborg»: Beskt møte i mørket ]

Selv om dette er en dystopisk fremtidsvisjon er Edwards veldig optimistisk på vegne av kunstig intelligens, og muligheten for fredelig sameksistens med syntetiske skapninger. På mange måter representerer «The Creator» et stort teknologisk fremskritt, men som historiefortelling er dette mer tradisjonelt. En futuristisk krigsfilm som bærer innflytelsene sine med hardnakket stolthet, og ikke er redd frem for å dra frem de svulstige følelsene. Parallellene til Vietnamkrigen er så åpenbare at dette til tider føles som en futuristisk «Apokalypse nå!», men Gareth Edwards ser ut til å ha trukket inspirasjon fra et bredt spekter av forbilder, som spenner over åpenbare valg som «Blade Runner», «Akira» og «District 9», til mer uventede kilder som Martin Scorseses «Kundun», og (angivelig) «Paper Moon».

Edwards smører kanskje litt tykt på med tårevåte barnekinn og lettrørt sentimentalitet mot slutten. «The Creator» har et visuelt særpreg som skiller seg ut, og kompenserer for svakhetene i historiefortellingen med oppriktig imponerende design og verdensbygging. En mektig filmopplevelse (i bredeste «Ultra Panavision»-format) med helt sømløse spesialeffekter, som bør oppleves på digert IMAX-lerret.

[ Veiviseren Mari Boine ]