Renbergs heftige historietime

---

ROMAN

Tore Renberg

«Lungeflyteprøven. Forsvar for en ung kvinne som var tiltalt for spedbarnsdrap»

Oktober

---

Tore Renberg har lykkes med å omskape støvete dokumenter til en bevegende, handlingsmettet spenningsroman på drøye 500 sider. Gjennom fem år skal forfatteren ha jobbet seg gjennom bunker med gamle rettsdokumenter, liktaler og et stort biografisk materiale fra siste halvdel av 1600-tallet i det gamle kurfyrstedømmet Sachsen. Selve motoren i romanen er rettssaken mot Anna Voigt, en 15 år gammel godseierdatter som i året 1681 blir beskyldt for å ha tatt livet av sitt nyfødte barn. En forbrytelse som den gang i henhold til tysk lov ble straffet med tortur og halshogging.

Et helt galleri av mer eller mindre lærde øvrighetspersoner, professorer, prester, jurister, skarprettere, leger, gamle soldater, døgenikter, yndige og mindre yndige kvinner befolker hus og gater og skrekkelige fangehull i byen Leipzig og småsteder langs elva Elster- i «Lungeflyteprøven», med undertittelen «Forsvar for en ung kvinne som var tiltalt for spedbarnsdrap».

[ «Vrakeren»: Imponerende og intrikat fra Lars Saabye Christensen ]

Tore Renberg har som mange før ham forsynt seg grådig av historisk materiale, og diktet løs på historiske personer. Han har utstyrt disse menneskene med tanker, følelser, lyster og samtaler. De står fram i all sin prakt og tilkortkommenhet som overbevisende menneskelige i Renbergs fjærlette penn. Et lett konservativt språk, tilført noen konvensjonelle høflighetsformer fra 1600-tallet hjelper på atmosfæren, uten å tynge fortellingen. Her skal også tilføyes at forfatteren har avstått fra å belemre den løpende teksten med et noteapparat, og takk for det.

Romanen er basert på en sann historie, hentet rett ut av støvete arkiver, men opptint og nytent i Tore Renbergs forførende språk. Året er 1681. I kurfyrstedømmet Sachsen råder strenge lover, streng ortodoksi og strenge klasseskiller. Men det putrer under overflaten, noe er på gang, opplysningstiden er i emning. Nye medisinske oppdagelser gjøres i hemmelighet av ambisiøse og begavede mennesker.

En av disse er Johannes Schreyer, lærd lege i Zeizt. Han har selv utført den såkalte lungeflyteprøven, som kan vise om et barn har dødd i mors liv, eller blitt tatt av dage etter fødselen. En oppdagelse som skal komme til å spille en viktig rolle i saken mot den nevnte Anna Voigt, og som skal bli et gjennombrudd for moderne rettsmedisin.

[ Norsk barnelitteraturs superstjerne med ny bok ]

Inn på scenen kommer også raskt den forfengelige, begavede jurist og forfatter Christian Thomasius, en mann som er bevart i historien som en av fedrene i den tidlige tyske opplysningstiden. Renberg må ha hatt et spesielt godt øye til denne spradebassen med sans for god mat, flotte parykker og silkehalstørklær. Han får stor plass i den første delen av romanen fordi han påtar seg oppdraget som forsvarer av piken Anna Voigt. Ikke uten et skjevt blikk til penger og mulig berømmelse.

Eller snarere beryktelse. Han framstilles som en modig og stridbar mann, og erter snart på seg det meste av Leipzigs konservative øvrighet. Selv er han ikke i tvil om at de gamle tyske lovene, hovedsakelig basert på romerretten, er passé. Særlig bruken av tortur argumenterer han imot, også i et senere skrift. Det hører med til historien at Christian Thomasius må flytte fra Leipzig, men får et professorat og mye anerkjennelse i Halle.

I et strengt hierarkisk samfunn styrt etter jernharde lover og ortodoks bibeltro, tilsatt store doser maktkamp, sjalusi, hykleri og pengebegjær har nye dristige tanker dårlige vekstkår. Sånn sett er Tore Renbergs nye roman blitt en roman som synes å fylle det meste – i spennet fra gotisk skrekk og gru til reflektert idéroman. Likevel, det er historien om Anna Voigt og hennes skjebne som virkelig berører. Den ligger som et kraftfelt og syder midt i romanen. Og det er i disse kompositoriske valgene flettet sammen med Renbergs presise, lette språk som gir boka den store flyten og spenningen. Karakterene beskrives og behandles med omtanke, innsikt og humor, og med sans for kroppslige og psykiske særheter.

Særlig forholdet mellom faren Hans Heinrich Voigt og datteren Anna er et av romanens smertepunkter. Her beveger forfatteren seg tett opp mot melodramaet.

Anna Voigt blir tiltalt første gang i 1681, men rettssaken varer helt til 1687, og underveis blir hun vekselvis kastet i et fangehull under rådhuset og i det såkalte «Bøddeltårnet» uten mulighet eller tillatelse til å se eller kontakte sine nærmeste. Utviklingen i romanen og i Annas skjebne holdes i stramme tøyler av en forfatter som vet å porsjonere ut stoffet sitt. Romanens forteller holder seg på diskret avstand, men dukker plutselig ved to anledninger opp i teksten som troll av eske. Et sjarmerende lite knep som minner leseren på avstanden i tid, men også på fortellingens kraft og forførelse.

I «Lungeflyteprøven» er det lite av tørr historie å gremmes over. Selv når forfatteren går til det dristige grepet med å gjengi deler av den historiske presten Johann Benedicts Carpzovs «liktaler», som skal ha vart i et par timer, og som siden ble utgitt i sju bind, er det ingen fare for å sovne under leselampa. «Lungeflyteprøven» kan kalles en kraftprestasjon. Men først og fremst er det blitt underholdning i særklasse. Et glitrende velskrevet eksempel på vellykket forsoning av dokumentar, biografi og dikterisk fantasi.

[ Demonene tyter fram i Nikolaj Frobenius’ nye roman ]