Kaizers-hjertet slår fortsatt

---

5

LÅT

Kaizers Orchestra

«Dine gamle dager er nå»

Petroleum

---

Tiårets comeback må det kalles når Kaizers Orchestra vender tilbake ganske nøyaktig ti år etter at de holdt en «siste dans» av en konsert på DNB Arena i Stavanger i oktober 2013. Til høsten bærer det av sted på en 56 konserter lang turné som selvsagt starter i Stavanger før Bryne-bandet fortsetter i Oslo, Trondheim og Bergen. Over 80.000 billetter ble solgt på et kvarters tid. Og allerede nå slippes en splitter ny låt med tittelen «Dine game dager er nå», den første nye musikken fra bandet på over ti år. Tittelen er den samme som de har kalt hele turneen og comebacket for øvrig. Og vi som sikkert uten grunn har gruet oss litt, kan senke skuldrene.

Så hva har vi her som vi har ventet på? Jo, en låt hvor Janove Ottesen, Geir Zahl, Terje Winterstø Røthing og de øvrige i sekstetten forsøker å legge inn alle signaturene som man forbinder med Kaizers på en gang. Selv lar de presseskrivet hagle med referanser, alt fra David Bowie til The Cure, The War On Drugs, Queen og Bon Iver. De åpner denne førstesingelen i en ny tid med det de kaller det «Bowie-riffet», komplett med et vokalt krumspring i miksen hvor Ottesen tipper på hatten til den legendariske mesteren. I sammenhengen går tankene til Bowie «Under Pressure», «Fashion» eller tida rundt «Scary Monsters», men når «riffet» er forlatt er dette mest av alt vindskeiv, drømmende og drivende energisk Kaizers som åpner med noen kjølige 80-tallssynther før gitaren trer fram på kjent vis.

Janove Ottesen tegner igjen opp en eventyrfortelling av en tekst med hjerte, minner og Alice i Eventyrland-kaninhull, og selv når den er på sitt mest outrerte har den melankolien i behold. Det er en sang med en overraskende lang oppbygning før det hele løfter seg i et mer gjenkjennelig Kaizers-landskap og over i en semiballade hvor synthen er framtredende i Jørgen Træens produksjon.

[ Kaizers Orchestra sa aldri at de tok et endelig farvel i 2013. Nå kommer de sammen igjen ]

Var det dette vi ventet oss? Både ja og nei. Det var vel ventet at de ikke ville plukke opp tråden ved de store konseptuelle løftene som «Violeta Violeta»-trilogien utgjorde, men med bandets nær sagt trofaste Træen på laget som produsent fjerner de seg ikke helt fra sine gamle dager. Det låter imidlertid frisk, nytt og som en ny giv fra et band som lett kunne dyrket sin østeuropeiske snert og pumpende gammeleuropeiske rockpastisj inn i en ny giv og latt det bli med det. I stedet viser de at de har hørt på mye annet gjennom de ti årene som har gått, og de samler ideene i en gammel trollmannshatt, rister godt og lar det drysse ut.

For mange Kaizers-fans er åttitallet og særlig det musikalske aspektet ved dette tiåret «dine gamle dager» nå. Janove Ottesen, som har vært ekstremt produktiv på egen hånd de siste tre-fire årene, lagde angivelig denne låten i januar i år, bare en uke før den første øvingen med bandet samlet. Innspillingen fant sted nå i april. Det er ikke en umiddelbar hit som «Tusen dråper regn» eller «Hjerteknuser», snarere er det en manifestasjon over et band som vil noe nytt, som erkjenner at tida har gått, men som legger nok av tråder i miksen til at vi skjønner at det trolig er mye mer på ferde. Ikke at vi trodde de skulle komme tilbake uten at de er heltent på en lang ny runde.

[ Kaizers-feber på vinylfronten ]

«Dine gamle dager er nå» er derfor en perfekt tittel på en nostalgisk skrudd låt, hvor det mest overraskende er hvilke nostalgiske knapper den trykker på og hvilke den unngår. De beste Kaizers-låtene var ofte de som behøvde litt tid, og måten denne vokser på viser uansett inspirasjonskilder at de er tilbake akkurat der de skal være.

«Dine gamle dager er nå» slippes fredag 16. juni.