---
6
KONSERT
Susanne Sundfør
Øyafestivalen
---
Susanne Sundfør er tilbake på Øya. Åtte år er gått siden hun avsluttet festivalen med en flott konsert. Nå kom hun tilbake litt tidligere på kvelden, i et større format, med et helt annerledes sett, sterkt preget av noen av årets fineste nye sanger. Tidligere i år kom hun nemlig med albumet «Blómi», som allerede kan kåres til et av årets aller beste. Det er også så spesielt at ikke alle sporene egner seg til konserter. Halvparten av hennes del av kvelden blir derfor utvalgte favoritter fra før, men i nye versjoner.
Konserten begynner stille og forsiktig med den lekne «Leikara ljóð» fra det nye albumet. Framført a cappella, Sundfør med stemmen som igjen skal skinne gjennom hele konserten, med koret hun har med seg, og resten av bandet som stemmer i. De er 14 på scenen, og antyder at dette kommer til å bli en storslått konsert. Det store ensemblet har vært på festivalturné i hele sommer, og blitt godt samspilte. De skal også få anledning til vise seg fram hver for seg. Dette er levende musikk! Et velkomment tegn etter to dager på Øya der en rekke av artistene har kommet med musikken ferdig på boks.
[ Susanne Sundfør viser nye sider av seg selv med nytt album ]
Susanne Sundfør er en annerledes attraksjon på flere måter. Utvalget av Sundfør-effekter i suvenirteltet er begrenset. Rett og slett ikke-eksisterende. En annen, enda bedre ting er at det er bemerkelsesverdig stille på sletta foran scenen under hele denne konserten. For her er det mye å høre på. Og det er mange som hører ualminnelig godt etter, kanskje rundt 10.000 som fortaper seg i musikken. «Turkish Delight» begynner med Sundfør ved elpianoet, og Gard Nilssen på vibrafon et stykke på veien, før han inntar sin faste plass bak trommene. Nå river André Roligheten av sin første saksofonsolo for kvelden. Her forstår vi også at sangene kommer til å leve sitt eget liv, uavhengig av hvordan de vært å høre før.
«Kamikaze» begynner med tekniske utfordringer som tar bort stemmen til hovedpersonen en liten stund. Koret løfter sangen videre, og den blir tatt i land av synthene til Megan Kovacs og Gunhild Kristoffersen, kollektivt kjent som Bow To Each Other, som Sunfør produserte et album for en gang i tida. De ser ut som et slags kontrollsenter der de står midt på scenen, og spiller en viktig rolle i det store lydbildet.
Kassegitaren til Jonas Alaska setter i gang «Rūnā», en av de smellvakre mye sangene fra albumet. Og så får vi høre «I Resign» igjen. En sang jeg kan huske å ha sendt ut et hitvarsel om året før den kom ut, og som fortsatt skinner som sola. Det er godt å høre den igjen etter alle disse årene, her i en litt mer jazza, funky utgave. Koret gjør den til en gospellåt også, mens steelgitaren til Joseph Harvey-Whyte legger til enda en ny dimensjon.
[ Ary på Øya: Sommerfugl i taktfast dans ]
«This is for the kids» sier sangeren før den nesten overjordisk nydelige «Blómi», Nå er det Rohey Taalah som får gjøre en sjelfull avslutning som stjeler showet i et par minutter. Susanne Sundfør tar showet tilbake med «Fade Away», som er en av hennes fineste poptoner. Noen liflige fløytetoner fra André Roligheten viser seg å være en intro til «Alyosha». Dette er hennes lovsang til ektemannen, som ikke helt tilfeldigvis er den samme fløytisten. Musikkvideoen fra i vår viste bryllupet deres på ordentlig. Og nå får vi se dem framføre den sammen, uten at de gjør noe større poeng av dette. Sangen må uansett oppfattes som både søt musikk og god tone av alle som hører på.
Kontrastene er igjen stor til den dype bassen som ligger under i livlige «Delirious». Og enda større når hun etter bare 55 minutter takker for seg med enda en høytidsstund i «Fare Thee Well». Disse minuttene gikk fort! Dette var da en altfor kort konsert? At Øyafestivalen gir under en time til en av årets mest omtalte artister virker litt smått. Kort og godt er imidlertid et undervurdert begrep i konsertsammenheng, og det blir ikke bedre enn dette.
[ Les alle sakene om Øya 2023 her ]
Susanne Sundfør spilte med Megan Kovacs og Gunhild Kristoffersen (tangenter), Joseph Harvey-Whyte (steelgitar), Andre Roligheten (saksofon), Mugisho Nhonzi (bass), Jonas Alaska (gitar), Gard Nilssen (trommer), og et kor med Viola Bjelland, Merete Pascual, Wenche Love Losnegård, Nina Mortvedt, Rohey Taalah og Nora Van de Boel.