Hillari skapte Hollywood-sus over Øya

---

5

KONSERT

Hillari

Øyafestivalen

---

Hillari Alison Conlu har nylig «debutert» på strømmetjenestene med en fersk EP og et par enkeltlåter fra denne. Likevel ble Oslo-artisten som opprinnelig er fra Filippinene, booket til både Øyafestivalen og den kommende Bylarm-festivalen før hun hadde utgitt noe som helst. Når man opplever henne på den elegant og romantisk dekorerte scenen på Øyafestivalen, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Det første som slår en når man ser bakteppet med et illuderende bilde av en hvit trapp som går ned på scenen, de fargerike blomsterdetaljene og det hvitkledde bandet som står på podiene og avsatsene, er en musikal fra det klassiske Hollywood. Inntrykket skal forsterkes underveis med sanger som «Desperate Soul» og «Fall Into Place». Dette er RnB med klassisk sus, men med personlige anslag, drevet av en formidabel stemme og en vokal som snører inn ordene på en melodisk, sterk og fascinerende måte.

[ Intervju med Hillari: Musikk fra og til sjela ]

Dette er RnB og soul som formidles med smittende profesjonalitet fra en ung, men scenesikker artist. Hun har en stemme som ville imponert uansett materiale, men det som gjør Hillari til et virkelig unikt talent er de selvkomponerte låtene. Når hun åpner med «Bless You» er det som om sletta foran Vindfruen-scenen – et stort hakk større enn den hun opprinnelig skulle spille på – bøyer seg for den potensielle åpenbaringen som ligger i premisset.

Les alt om Øya her!

Hun fortsetter med sin egen «Hopeful» fra EP-en «How Is Your Soul» og en identitetsbekreftende cover av H.E.R.s «Slide», og før noen vet ordet av det har hun festivalen i sin hule hånd.

[ Marstein ble prinsen av Øya (+) ]

Hillari kjører internasjonalt ut og snakker engelsk til publikum mellom sangene. Det være seg små historier eller betraktninger om drømmen hun har hatt om å stå på en scene som denne. Når 18-åringen blant annet forteller om sitt møte med den amerikanske produsentlegenden Timbaland, som hun nærmest beskriver som en mentor, og hvordan han blant annet falt for låten «New Beginnings», er det ikke vanskelig å forstå hvorfor hun la den til listen av Øya-låter og vurderer å spille den inn til høsten.

En annen låt som riktignok er innspilt, bød på konsertens fineste øyeblikk da Isah dukket opp som gjest. De to sammen på «Loyal» ble nærmest som et Hollywood-øyeblikk, med de to sittende i trappen som om det skulle være en sødmefylt scene fra en påkostet 40-tallsmusikal. Danserne på låten «Back And Forth» med Hillari i front på og foran den samme trappen gir samme illusjon. Det er vanskelig ikke å bli imponert, men det er kvalitetene på låtene og stemmen som ligger i bunnen av det hele som skaper helheten.

Hun forteller nok en historie, om å gi slipp, og spiller den første sangen hun noensinne publiserte for allmenn strømming, «Desperate Soul». Allerede her hører man en vokal innlevelse og fraseringer inn mot den søkende teksten som sender tankene til Anita Baker og klassiske RnB-artister, men også til nevnte H.E.R. som hun har innlemmet i settet. Dette er en sang «alle» som er til stede kan, selv om vi mistenker at det var mange kjente av henne og bandet som ledet allsangen.

[ Se opp for disse artistene på Øya 2023  ]

Avslutningen «Good Not Goodbye» er nok en hittil uutgitt låt, en ballade som drives av en stemmeprakt som viser større variasjon enn i mange andre av låtene. Da er det egentlig ikke så mye mer å si enn at Hillari er på vei til en høyde vi ikke aner rekkevidden av, enda dette bare er begynnelsen. Når folk står blant publikum og griner av en låt de ikke har hørt før, vet man at Hillari er magi i emning.