Rickie Lee Jones - til Kongsberg med jazz

---

MUSIKK

Rickie Lee Jones

«Pieces Of Treasure»

BMG

---

«Men er det jazz» spørres det ofte om mange gamle favoritter som kommer på jazzfestivaler. Rickie Lee Jones har ryggen fri. Hun har nettopp gitt ut albumet «Pieces Of Treasure», der hun tolker gamle favoritter fra den store amerikanske sangboka. Dette er ikke noe hun har plutselig fått sansen for. Allerede på minialbumet «At Her Volcano» i 1983 tok hun for seg standardlåtene «Lush Life» og «My Funny Valentine». I 1989 ble hun Grammy-nominert for beste jazzsang for sin tolkning av «Autumn Leaves» (fra et album med Rob Wasserman), og i 1990 vant hun den samme prisen for duetten med Dr. John i «Makin’ Whoopee».

På det nye «Pieces Of Treasure» – med den dekkende undertittelen «The Dutchess Of Coolsville» er det sanger som «One For My Baby», «There Will Never Be Another You» og «They Can’t Take That Away From Me» vi får høre igjen. Albumet er spilt inn med Diana Kralls mangeårige gitarist Russell Malone, med Rob Mounsey (piano), David Wong (bass) og Mark McLean (trommer). På åpningslåten «Just In Time» hører vi luftig vibrafon av Mike Manieri i tillegg. Og så er det produsert av Russ Titelman, som sto bak hennes første utgivelser. Man kan alltids diskutere hvor mange innspillinger vi trenger av disse sangene, men så lenge Rickie Lee Jones ikke hadde gjort dem med den flotte stemmen sin er det mange som ikke var fornøyde. Det har de grunn til å være nå.

Før hun begynte å gi ut plater på slutten av 70-tallet var Rickie Lee Jones kjæreste med Tom Waits. De to satte nattelivet på ende i Los Angeles, hang rundt klubben The Troubadour der deres felles venn Chuck E. Weiss jobbet, og skrev sanger om livet og sånn. Tom Waits kom først på plate, men til å begynne med var det Rickie Lee Jones som ble populær. Ikke så rent lite populær heller.

[ Bruce Springsteen på Voldsløkka: Stor, større, størst ]

For alle som drømmer om å komme på rett sted til rett tid må Los Angeles på slutten av 70-tallet ha vært midt i blinken. Da Rickie Lee Jones fikk platekontrakt ble hun sendt i studio med produsentene Lenny Waronker og Russ Titleman, og deres lag av vestkystens fremste studiomusikerne. De som hadde vært med i Steely Dan, og de som nettopp hadde blitt Toto, Randy Newman på synthesizer (!) og alle de andre. Singelen «Chuck E’s In Love» ble en kjempehit i USA, og et millionselgende debutalbum fulgte etter som en instant klassiker. På albumet ble den lettsindige hitlåten hennes etterfulgt av «On Saturday Afternoons In 1963», en så vakker, gripende ballade at det var klart at Rickie Lee Jones var en av de beste, og mest allsidige sangerne og låtskriverne på lenge.

---

Kongsberg Jazzfestival 2023

Åpner onsdag 5. juli

Åpningskonserten er med John McLaughlin og gruppa Shakti

Torsdag kommer bl.a. Lilja, Solveig Slettahjell og Ola Kvernbergs Steamdome

Fredagen spiller Gurls med Trondheim Jazzorkester

Lørdag er det den amerikanske stjernepianisten Brad Mehldau, og bestillingsverket «Et ørlite beat» fra årets festivalartist Thomas Strønen, som også opptrer i flere andre sammenhenger

I tillegg kommer en lang rekke konserter med godt kjente artister fra popmusikken, som Aurora, Sondre Lerche og Dance With A Stranger

Kilde: Kongsberg Jazzfestival

---

«Easy Money» ble samtidig spilt inn av Lowell George fra Little Feat, som så vidt rakk å gi ut sitt første soloalbum før han døde den samme sommeren 1979. I tillegg til alt dette fikk Rickie Lee Jones også Grammy-prisen som beste nye artist, og kom på det ettertraktede coveret av Rolling Stone. Dette mens Tom Waits fortsatt var så godt som ukjent. Hans album «Blue Valentine», med paret i en het scene på et bilpanser på baksida av omslaget, nådde bare 181. plass på Billboards 200.

Rickie Lee Jones var inne i varmen. Så til de grader. Men forholdet til Tom Waits tok slutt da Rickie Lee Jones’ rusproblemer ble for overskyggende. Kanskje kan han ha vært misunnelig på suksessen hennes også, det har vi lest, men vet det langt fra sikkert. Jones takket også nei til å være Waits’ duettpartner i filmmusikken til Francis Ford Coppolas «One From The Heart». En rolle som ble utmerket fylt av Crystal Gayle, selv om det hadde vært en opplevelse å høre Waits og Jones synge sangene fra dette konfliktfylte forholdet i filmen. I stedet sang hun etterpå sine egne sanger til ham på «Pirates», som er Rickie Lee Jones store mesterverk. Ikke lenger med nye hitsingler, men en solid suksess i forhold til det mer kompliserte innholdet.

[ Nytt PJ Harvey-album: Ned i en lummer drømmeverden (+) ]

Da det var på tide å befeste suksessen kom Rickie Lee Jones i stedet med «Girl At Her Volcano», en titommers mini-LP, med coverlåter, standardlåter og liveopptak. Bare et par egne låter, og «Rainbow Sleeves», som Tom Waits hadde skrevet til henne i gamle dager. («I’m holding on to your rainbow sleeves», advarte hun i tittelsangen på «Pirates»). «…Volcano» var enda et flott album, på sine egne premisser, men ikke et smart karrieretrekk. Men livet sitt hadde hun fått orden på.

I 1984 flyttet Jones til Paris, ga ut det noe overproduserte albumet «The Magazine», stiftet familie, og ble borte fra musikklivet i fem år. Hun markerte seg aldri på salgslistene igjen. Siden har Rickie Lee Jones vært en kulthelt, langt utenfor toppen av popen, men med en strøm av fine plater, for de mer spesielt interesserte. «Pop Pop» (1991) var et eklektisk utvalg coverlåter, fra Jimi Hendrix til «Hi-Lilly Hi-Lo». På «The Sermon On Exposition Boulevard» (1997) høres hun ut som et alternativt rockeband. Et tøft et, til og med.

Det fan-finansierte «The Other Side Of Desire» ble i 2015 Rickie Lee Jones’ første med helt nye sanger på over ti år. Hun påbegynte «Pirates» mens hun bodde i New Orleans en periode i 1980. Nå hadde hun flyttet tilbake, og laget sanger som ikke var like personlige, men fulle av den pulserende stemningen fra en unik musikkby. Ikke sånn at dette er var ei jazzplate, her var alt fra smektende valser til sprudlende nostalgisk pop, og vi kan forestille oss «Blinded By The Hunt» som en virkelig klassisk soulballade. Alt framført med Jones’ slepne eleganse, sofistikert arrangert og produsert. Med en stemme som ikke er like strålende som før, men likevel skinner med verdensvant erfaring. «The Other Side Of Desire» var også tittelen på dokumentarfilmen om livet hennes som hadde premiere samtidig.

[ Pat Methenys nye album: Det er bare å lene seg tilbake og lytte ]

Rickie Lee Jones har vært i Norge en lang rekke ganger. Etter det første besøket på Kalvøya i 1987 har hun opptrådt i en rekke forskjellige sammenhenger. I Molde både på jazzfestival og Bjørnsonfestival. Hun var også med på Kirkelig Kulturverksteds «Lullabies From The Axis Of Evil», der hun sang sammen med irakiske Halla Balsam. Hennes versjon av den gamle Nat King Cole-favoritten «Nature Boy» på det nye jazzalbumet begynner med noen toner som høres ut som hun kunne tatt med seg derfra. Sånn fortsetter Rickie Lee Jones å være en uforutsigbar, men pålitelig artist.