Bigbangs California-drømmer

---

5

MUSIKK

Bigbang

«Le Californie»

Petroleum Records

---

Øystein Greni har stått ved noen veiskiller opp gjennom årene, og noen av disse kan man kanskje tenke seg at preger innspillingen av «Le Californie». Albumet er på øyemål Bigbangs mest varierte til dags dato, og kommer som en amerikansk eventyrblanding etter noen år hvor hovedmannen både har prøvd seg som soloartist og spilt seg gjennom hele første delen av Bigbang-katalogen med alle dens skiftende besetninger. Nå ser det ut som besetningen med Greni på gitar og vokal, Olaf Olsen på trommer og Nikolai Hængsle på bass har skrudd seg inn mot en perfeksjon av trioformatet som gir dem både selvsikkerhet og ny kreativitet.

[ Susanne Sundfør sprenger alle rammer med nytt mesterverk (+) ]

«Le Californie» er det musikalske bildet på et California som eksisterer både i virkeligheten og i Øystein Grenis drømmer og forestillinger. Skapt dels i hans eget studio i Echo Park i Los Angeles, dels innspilt i Oslo, er det blitt en rik affære som vil sende lytterne ned langs Californias varme kystveier og ut i det funklende Stillehavet en mørk natt under stjerneskuddene. Slik han synger om i den flørtende «She’s All Right».

Åpningskuttet «Another Kind Of Lonely» er en drømmende tristesse som kunne vært noe Red Hot Chili Peppers ville jammet seg fram til den gangen de fortsatt var nonchalante på hugget, før så «Dogtown Boys» setter inn med alle Bigbangs buldrende kjennetegn og en tekst som plasserer oss geografisk i så vel de californiske solnedgangene som i skatemiljøet i Santa Monica. Her er Greni hjemme, og slik høres også låten ut.

Det som først og fremst kjennetegner «Le Californie» musikalsk er evnen til å utforske og til å ta sjanser både musikalsk og oppbyggingsmessig. Det er solid forankret i alle tre medlemmenes fremste styrker, og det er gnistrende godt håndverksarbeid. En rekke gjestemusikere og korister krydrer albumet, blant dem Carmen Carter, Joachim Cooder (sønn av Ry Cooder) og hans bandkollega Jared Nelson Smith. Kanskje vil man ikke finne en ny monsterhit på dette albumet, men små personlige perler vil det være det flust av, inkludert noen nye sider ved Bigbangs utgravinger av amerikansk tradisjonsmusikk.

[ Øystein Greni: – Jeg er veldig glad for det livet jeg har fått og de veiene som kneskader og musikk har tatt meg  ]

Albumets mest rocka er «Divin’ In», kledd i fuzz og opprørt vann, en buldrende gitarlek av en hyllest til den klassiske rocken, mer Detroit ala The White Stripes møter Link Wray. Andre låter låner friskt og godt fra den afroamerikanske musikkarven, både hva gjelder strenger, stemmer og perkusjon. Blant dem «Tune For Believers», en soulstenket låt dyppet i melankoli og lengsel. En annen er den avsluttende og monumentale «Wolfhouse», en funky sak som ville glidd rett inn i Harlem på slutten av 60-tallet, mens den nesten minimalistiske, slentrende «Little Wolf» vokser for hver lytt som en egenartet, mørk og atypisk Bigbang-låt med nydelig koring.

Men lenge før det får vi den smittende fine «Summercrush» med Victoria Hillestad på gjestevokal, med en harmonimettet og lummer første duettdel som så går over i et rent sukkerkick av fuzz og utflytende gitar. Denne åpenbare sommerlåten vil nok havne på manges spilleliste sammen med «Cowboyboots & Speedos», tittelsporet fra EP-en som fikk oss til å blande Margaritas og Cheetos i fjor sommer, en uhøytidelig lek med elektronika og trommer på Roland 808-boks og en funky og tullete Prince-aktig gitar og vokal.

[ Da reggaemusikken tok fyr (+) ]

Trommene her minner oss om at Grenis datter Julia Greni har påvirkning på faren også musikalsk. Nå er den et nøkkelspor i den viltre enden av «Le Californie», mens Bigbang-purister får sitt i blant annet nevnte «Summercrush» og «Dogtown Boys». Og selvsagt «Land Cruiser»: Ingen USA-plate uten en bilsang, og dette er en vagt Thin Lizzy-lignende låt om dansing rundt månen til lyden av Wilson Pickett og highway-drømmer i en Land Cruiser.

Bigbang spiller blant annet på Øyafestivalen lørdag 12. august.