Kultur

– Jeg hadde vært redd for å være Klima-Marte, hun som kommer med det kjipe budskapet

– Jeg trodde jeg ødela karrieren min, men det har aldri gått bedre, sier Marte Wulff. Nå vil artisten bak «klimapop»-begrepet skape engasjement for miljøsaken blant musikerkolleger.

I mai arrangerer Marte Wulff og artistkollega og klimaforsker Einar Flaa Spilleromskonferansen 2023, den første i sitt slag der en rekke musikere samt kulturminister Anette Trettebergstuen er invitert til å diskutere musikkbransjens klimaengasjement. Både Wulff og Flaa har på hver sin kant tagget musikken sin som «klimapop». Med arrangementet i Universitetets aula i Oslo i regi av sin egen forening Spillerommet, vil de gjøre sanger om til handling.

– Marte og jeg har litt ulikt utgangspunkt, men begge har laget klimaplate. Jeg har jobbet mye med klimaforskning og har kanskje ikke vært så veldig mye artist. Mens Marte har vært masse artist og søkt litt mot klimaforskningen og den verden der. Vi er en bra match, og har funnet et felles ståsted i Spillerommet, sier Einar Flaa.

På det de kaller konsert-konferansen 25. mai skal også Ella Marie Hætta Isaksen, tankesmia Kraft-grunnlegger Solveig Slettahjell, Selma French, Karl Seglem, klimapsykolog Ragnhild Nilsen og forskningsformidler Andreas Wahl delta, foruten dem selv og kulturministeren. Knut Schreiner fra blant annet Turbonegro skal være konferansier. Målet er kort fortalt å gjennom musikk og paneldebatter ta den «vanskelige samtalen om musikken og kunstens rolle i miljøkampen».

– Når vi sier vi har lyst til å jobbe med kunnskapsheving og møteplasser på klimafeltet, så virker det som folk er sånn «Åh, så deilig, endelig noe konkret». Musikere er jo en gruppe folk som er engasjerte i ting rundt seg. Det er også et fragmentert felt, veldig individualistisk på en måte, men det vi alle har felles er at vi vil leve i en verden der kunst og musikk er viktig. Det prøver vi å forankre med dette store arrangementet. Vi har lyst til å trekke inn hele bransjen og snakke om det.

Plastbegre og flyskam

Wulff og Flaa påpeker at bransjens diskusjoner rundt klima ofte stopper opp i detaljer rundt regnskogtømmer, materialbruk, plastbegre på festivaler og lange flyturer for å spille for 20–30 publikummere og så videre.

– Vi skal løfte de spørsmålene også, men vi skal grave mye dypere. Vi skal plukke kunnskapen fra hverandre og da kan det hende vi lander et annet sted. Vi har blant annet invitert en klimapsykolog til å snakke om musikken og følelsene våre, om hvordan klima henger sammen med atferden vår og holdningene våre, og at musikken har et potensial som ikke er tatt ut, sier Flaa, og legger til: – Musikken og kunsten går rett på følelsene, på tvers av politiske skillelinjer. Den når oss på en annen måte og finner en balanse som kan bli til handling.

Ella Marie Hætta Isaksen, pressekonferanse foran Olje- og energidepartementet avblåser Fosen-aksjonen.

– Det er så mange gamle fortellinger som stopper prosessene og den konstruktive samtalen. De har vi ikke lyst til å gjenfortelle. I stedet har vi lyst til å samle oss i et rom og demonstrere hva kunst kan gjøre på dette feltet. Vi vil motivere ved å vise til at kunst i seg selv er en regenerativ, bærekraftig naturkraft som under gode forhold kan vokse og blomstre i det uendelige, mener Wulff, og legger til at kunstnere er flinke til å tenke nytt og kreativt og til å fortelle de historiene som de vil skal være her i fremtiden.

Skremt og engasjert

Marte Wulff er blitt både skremt og engasjert av klimakrisen, og har for lengst etablert seg som klimapopartist, sist med albumet «Øya/Øyet».

– Jeg er litt flau over hvor sen jeg var med å få øynene opp for hvor alvorlig verdenssituasjonen er. Men jo mer jeg lærte, jo mer samfunnsengasjert ble jeg. Og jo mer kunstnerisk inspirert ble jeg. For meg er ikke klima tematikk, det er hele eksistensen min, det handler om framtiden til meg og datteren min. Og det er veldig personlig. Min opplevelse er at dette er det eneste som hjelper når du kjenner denne sorgen, som de fleste har kjent som har sett klimaendringene og konsekvensene av dem i øynene, sier Wulff, som de siste årene er blitt en synlig debattant som har bidratt til å løfte klima og miljø høyere på agendaen til de store musikk- og musikerorganisasjonene Creo, GramArt og NOPA.

– Alle har vært positive, og har nedsatt prosjektutvalg som jeg har ledet. Vi fikk gjennom at de skulle miljøsertifiseres, men som i alle fagorganisasjoner tar ting tid. Einar og jeg ville gå videre med å lage arrangementer og møteplasser for bransjen og ble utålmodige. Vi hadde den indre driven og lyst til å gå foran, så da startet vi Spillerommet, oss to.

– Ikke kleint

Wulff har gitt ut en rekke album på både engelsk og norsk siden debuten i 2005. Hun forteller at for henne begynte det musikalske klimaengasjementet som en intellektuell øvelse.

– Jeg hadde lyst til å prøve å skrive en sang om klima og miljø som ikke var teit, som ikke var kleint slik jeg fram til da hadde forbundet den typen musikk med. I den prosessen måtte jeg lære meg mye, fordi jeg er veldig opptatt av å ikke ta feil, ikke bli tatt på noe. Jeg fikk et statlig fordypningsstipend og jobbet nesten utelukkende med det i et helt år. Så skrev jeg en låt, og jeg prøvde å proppe alt dette her inn i en popsang, hvilket var en interessant øvelse, sier hun om det som ble «Verden er stor» på albumet «Ringer i vannet».

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) på ein pressekonferanse der regjeringa lanserte ein ny handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfald. Foto: Fredrik Varfjell / NTB / NPK

Hun forteller at for henne ble et foredrag med miljøforkjemperen Erik Dammann avgjørende.

– Han har holdt på siden 70-tallet, og han sto og sa de samme tingene nå som for 30–40 år siden. Det handler om dyrelivet, havet, luften, alle menneskene, tørke og klimakatastrofer. Hele bildet. Og jeg satt og gråt. Jeg fikk virkelig effekten av folk som vet hva de snakker om, som er gode formidlere, sier Wulff.

– Frem til da hadde jeg vært redd for å være Klima-Marte, hun som kommer med det kjipe budskapet. Men da skjønte jeg at den redselen er mitt minste problem, og at jeg må gjøre noe på mitt felt. Det jeg trodde skulle ødelegge karrieren min, viste seg å åpne masse dører. Til folk som Einar, folk som er interessert, engasjert og brenner. Og så har kunsten rundt temaet blitt bedre og bedre, synes jeg. Jeg jobber mer enn noensinne. Det er blitt mye lettere å mase på folk og skrive sånn, «hei, bli med på dette arrangementet». Dette handler ikke om meg, men om saken, sier Wulff.

Protestsanger

Einar Flaa er klimaforsker, med flere album bak seg som musiker under eget navn. Han kjenner mange som er engasjerte i klimasaken, men som ikke orker å konfrontere det og heller velger å leve slik de alltid har gjort. Han mener det var annerledes før.

– Jeg har jo vokst opp med en pappa som spilte protestviser i kjelleren etter at jeg hadde lagt meg. Da jeg vokste opp på 80-tallet oppleve jeg at musikk og kunst betydde noe i samfunnet. Jeg vet ikke om det var sånn, eller om det bare var i den lille bobla mi, men jeg sang i kor med søstera mi, «Barn av regnbuen», hele den biten der. Et stort spørsmål er om det er plass til engasjert kunst og musikk i dagens samfunn? Kultursektorens arbeid med klima- og miljøsaken har jo handlet veldig mye om å feie for egen dør. Vi har en litt annen innfallsvinkel. Vi tenker at dette budskapet bør ligge i kunsten i seg selv, sier han.

Marte Wulff og Einar Flaa

Marte Wulff er overbevist om at kultur- og musikerbransjen har mye å lære av næringslivet når det handler om å være økonomisk bærekraftige.

– Kunstnerinitiativer må også være økonomisk bærekraftige. Fremtidsrettede næringsinitiativer i dag som skal være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, må ha alle aspektene med, og det må vi musikere også tenke på. Vi må samarbeide og lære av næringslivet, og vi må samarbeide på tvers av sektorer. Det er ingen i samfunnet som ikke er fanget i skvisen av for mye utslipp, at de reiser for mye eller at det er et element av oljepenger knyttet til det du driver med. Selv om kulturpenger for det meste er skattepenger. Hvis du engasjerer deg for eksempel for rettigheter for kunstnere, vil det være med på å styrke kunstens posisjon i samfunnet. Min personlige erfaring er at jo mer jeg lærer, jo mer engasjert blir jeg. Det gikk opp for meg at dette er jo en suksesshistorie, sier Wulff, men legger til at hun må ta seg betalt også på dette feltet.

– Jeg kan ikke jobbe gratis, så hvis vi ikke får offentlig støtte må vi finne en måte å tjene penger på også, uten å skamme oss over det. Fordi alternativet er at vi dør ut.


Mer fra Dagsavisen