Kultur

Fortsetter opprøret med ny musikk

Ikke før har støvet lagt seg etter Fosen-aksjonene, før Ella Marie Hætta Isaksen og ISÁK gjør opprør i Operaen. Med seg har de den nye utgivelsen «Daughters Of The Sun».

Dagsavisen anmelder

---

5

MUSIKK

ISÁK

«Daughters Of The Sun»

Playground

---

ISÁK utgir ny EP og er klare for Operaens hovedscene få uker etter at vokalist, låtskriver aktivist og skuespiller Ella Marie Hætta Isaksen sto i fremste rekke både fysisk og ideologisk i den ukelange Fosen-aksjonen i Regjeringskvartalet i Oslo. Da handlet kampen om dommen i Høyesterett, om brudd på menneskerettighetene og trusselen vindturbinene utgjør for reindriftssamenes rettigheter og kulturutfoldelse.

ISAK - «Daughters Of The Sun»

De fem låtene som utgjør EP-en «Daughters Of The Sun» er kamp på et mer dempet nivå, men ikke mindre intens. Ella Marie Hætta Isaksens tekster er ikke agitatoriske innlegg med klare adressater slik appellene hennes er. Snarere er det reflekterende og personlige tekster om erkjennelse, oppvåkning og kulturelt ståsted, her trolig dels inspirert av den samiske myten om solens datter som kom ned på jorden og lærte samene å temme reinen. Det hele med naturen som speil opp mot keyboardist David Eriksens fint vevde og innovative elektroniske produksjon i spennet mellom klubbmusikken og det åpne og ambient lysende.

Isaksens i sammenhengen lavmælte joik i åpningskuttet «Daughters» smyger seg inn i et episk og vidt landskap, og antyder en utmeisling av lydbildet som har vokst fram gjennom trioens to første album, «Ealán» (2019) og «Roasut» (2021). Stormen fra «Roasut» ser et øyeblikk ut til å ha roet seg, men det er selvsagt et mildt bedrag. På låten «Movt don veaját» slår lekne discorytmer inn rundt et medrivende vers og saftige elektroniske dønninger som ligger under en lett og lys vokal der Isaksen lar det melodiøse i det samiske språket utgjøre et virkemiddel i seg selv. Det ligger både stolthet og kampvilje i Isaksens og ISÁKs uttrykk, for økt kulturell identitet og mot hetsen som både hun og andre opplever, særlig nå i forbindelse med de siste aksjonene.

Ella Marie Hætta Isaksen, pressekonferanse foran Olje- og energidepartementet avblåser Fosen-aksjonen.

«Movt don veaját» er klart den mest umiddelbare av de nye på «Daughters Of The Sun», en strålende poplåt på samisk, en ulmende sang om oppreisning, de som har gått foran og det å føre en kamp videre. «Tårene som har rent/alltid i skjul/Begynner nå å rope», heter det blant annet i norsk oversettelse.

Noe av innholdet har vært ute før. Låten «Mihkkalii» er hentet fra filmen «Ellos eatnu – La elva leve», om Alta-konflikten hvor Isaksen spiller hovedrollen og en av de andre hovedkarakterene er den unge desillusjonerte samiske aktivisten Mihkkal. «Oainnan Du» er kjent for de fleste etter at Ella Marie Hætta Isaksen og Agnete Saba la støvet rundt rykter om uvennskap dem imellom dødt med denne låten. Den ble utgitt i forbindelse med samisks språkuke i fjor høst, og handler om å stå sammen, i dette tilfellet mot rykter og tilsiktede splittende «bål» som andre tenner. I EP-sammenheng befester duetten hitpotensialet og Isáks rekkevidde hvor trommeslager og perkusjonist Aleksander Kostopoulos slår an kraften som særlig er med på å gjøre ISÁK til en opplevelse av et liveband.

Debutalbumet «Ealán» besto av flest engelskspråklige sanger, og i tillegg samiske nøkkellåter som «Máze» – joiken til bygda Masi i Finnmark som var sentral under Alta-konflikten og som hun for alvor bergtok publikum med under «Stjernekamp». Den nye EP-en åpner med joiken «Daughters», og avrundes med den eneste engelskspråklige sangen på skiva, «The Sun», en ballade med skjøre symbolske og melankolske bilder som «It’s hard to admit that I was wrong this time/With all her light, all her light, she leaves me». Kanskje er dette bare en mørketidssang til trøst, men vi velger å tro at det kanskje kan være en tolkning av hvordan Solens datter forlater den unge gutten Alits i eventyret. Helt sikkert er det en understrekning av «døtrenes» i flertall felles ansvar og egenskaper til å vise sitt folk veien, enten den er ny eller den handler om å bevare kultur og tradisjoner.

Isaksens stemme flyter besnærende og nesten intuitivt melodisk over vokalene, som om hun former sitt eget språk på bakgrunn av det bestående. Slik blir hodet og halen på denne utgivelsen en videreføring av både det samme atmosfæriske åpne landskapet som «Máze» og andre av Isaksens mest slagkraftige joiker har, med store trommer og sus av uendelighet, og trioens stadige utvidelse av elektropens muligheter for å bringe tidløse budskap videre til både egne og nye generasjoner.

ISÁK inntar Operaen lørdag 18. mars med konserten «ISÁK - opprør i Operaen»