Kultur

«Hendelser ved vann»: Påskens sterkeste krim kommer på NRK

Påskens høydepunkt er denne svenske serien, en like trist og dyster historie som den er god krim.

Dagsavisen anmelder

---

5

TV-drama

«Hendelser ved vann»

Påskekrim, på NRK TV 31. mars og NRK1 tirsdag 4. april

---

Denne ferske svenske TV-serien er faktisk så bra drama at den like gjerne kunne vært vist i beste sendetid på søndagskveldene, slik NRK hadde for vane før strømmetjenestene kom og forstyrret seervanene våre.

Kvalitetene kommer fra grunnmaterialet, Kerstin Ekmans Nordisk Råd-vinnende roman fra 1993. Den byr på en god krimgåte innsvøpt i en overbevisende tristesse. Her er mange gode skuespillere, og serien er også overbevisende skildringen av en tid, et samfunn og ett folkelynne anno 1973 som ikke er spesielt tiltalende.

Annie Raft har tatt med seg datteren Mia til Svartvattnet i Jämtland i 1973, for å bli med i et kollektiv. Der er de opptatt av å «leve livet rent, fullt og fritt», og slippe «sivilisasjonens bedøvende strøm».

Og selv om romanen den er basert på er 30 år gammel, er serien tidsriktig og moderne i den forstand at den foregår i to tidsperioder, i 1973 og på tidlig 1990-tall. Historien finner sted i den lille bygda Svartvattnet langt inne i skogen i Jämtland, et lokalsamfunn som tilsynelatende aldri rakk å bli moderne før nedbygginga av den svenske landsbygda begynte.

Dette er et ugjestmildt, primitivt og karslig sted, hvor tilreisende blir møtt med åpenbar skepsis og forakt, og hvor de tøffe gutta hadde brukt blankt brennevin som tørstedrikk dagen lang hadde det ikke vært for knyttneven til far.

Hit kommer den unge læreren Annie Raft med bussen en varm midtsommeraften, hvor alle forbereder den store festen. Hun har med seg sin lille datter Mia, og skal flytte sammen med kjæresten Dan. Han er en blond drøm av en unggutt og radikaler som holder til i et alternativt hippiekollektiv, på en isolert gammel husmannsplass langt inne i skogen et sted.

Når han ikke møter Annie som avtalt, må hun finne veien gjennom skogen i den lyse sommernatta selv, hvor hun kommer over et telt med to drepte turister.

Annie havner i et midtsommer natts mareritt når hun kommer over et telt med to drepte turister. Men hvem drepte dem, er det store spørsmålet i «Hendelser ved vann».

Drapet forblir uløst, selv om den lokale lensmann får hjelp av storby-politi. De klarer heller ikke å finne en morder, men avhører mennene her så grundig at bygdedyret har veldig gode dager.

Det uløste drapet preger mange, blant dem Birger, bygdas lege i alle disse årene. Annie virker også sterkt preget i 1991, hun er fortsatt lærer i Svartvattnet, og sover med hagla ved senga. Hun blir veldig urolig når hun oppdager at den nye kjæresten til student-datteren Mia er Johan, en Svartvattnet-mann hun tror er drapsmannen fra den gang. Det setter i gang nye dramatiske hendelser, noe som bidrar til at serien byr på dramatikk og mystikk i to tidsperioder.

Rolf Lassgård spiller Birger i 1991, legen som har jobbet i Svartvattnet i alle år og fortsatt er preget av mordene fra 18 år tilbake.

Handlingen fokuserer mest på bygdelivet i 1973, hvor Annie snart skjønner at det ikke er noe smultronställe hun har kommet til. Livet på kollektivbruket er derimot basert på like mye manipulerende vilje og egoisme som idealisme og gode hensikter.

Historien følger også Johan i 1973, en ung gutt og outsider som havner som sexslave på en hytte i norske grensetrakter (!), og aner at selv hans nærmeste tror han er morder. Han er også merkelig opptatt av en diger ål. Johans prøvelser kan jo høres komisk ut, men hendelsene han kommer ut for skildres i den samme lavmælte og saklige modus som preger resten av serien.

Det går ikke an å le av noen andre her heller, verken politi, brautende bygdefjomper eller blåøyde øko-potetbønder, for dette er skjebnetung krim og menneskelig drama – og så langt unna en Moodysonsk «Tilsammans»-skildring av fortida som det er mulig å komme.

Her er det knapt en karikert figur å se, de er mennesker alle sammen preget av alt usagt og uoppklart, og skuespillerne agerer så behersket og rolige foran kamera at det virkelig føles at de beveger seg med tunge steg gjennom livet.

Det gjør jo de mye av tiden også, siden de befinner seg i myrskogen, mye plaget av knott og mygg i sommervarmen og stadig irriterte av påtrengende skrik fra rovfugl på himmelen. Det følger også en alltid litt illevarslende musikk med handlingen, som gjør det vanskelig å slappe av i sofaen.

Legen Birger Torbjörnsson (Rolf Lassgård) og Annies datter Mia (Alba August) forsøker å få svar på fortidas uoppklarte drapssak i 1991.

Regissør Mikael Marcimain har gjort skogen til en effektiv og troverdig ramme for en stillegående krim, som handler mye om hva ugjerningen har kostet bygd og folk. Felles for mange er at de har blitt her tross alt, kanskje fordi de har et kall, som legen Birger – i eldre versjon spilt av Rolf Lassgård, men spesielt Annie, spilt av Pernilla August i 1991-versjon, og av datteren Asta Kamma August i slengbukseversjon.

Seriens kvalitet forsterkes også av at 1970-tallets omgivelser og mentaliteter er skildret med så finesse at dette kan framstå autentisk. Her er selv avisforsidene på en norsk landhandel tidsriktige: Tabloide VG vier hele forsida til de uoppklarte teltdrapene i Sverige. Den venstreorienterte kulturavisa Dagbladet anno 1973 har derimot slått opp en oljekrise oppe i nord.

Hadde ikke dette vært en god krim også, kunne alt tungsinnet fått historien til å bikke over, og alt bare satt seg fast i myra. Det store spørsmålet er jo hvem det er på dette stedet som er i stand til å drepe, og svaret blir holdt hemmelig helt til det siste. Akkurat slik man skal kunne forvente av en skikkelig påskekrim.