Kultur

Tilbake til fremtiden med Queen

I Queen-musikalen «We Will Rock You» er det ikke spart på verken effekter eller artister. Allikevel når Oslo Spektrum aldri kokepunktet med dette arenashowet.

Dagsavisen anmelder

---

4

MUSIKAL

«We Will Rock You»

Av Ben Elton, Brian May og Roger Taylor

Regi: Simen Gloppen

Med: Alexandra Rotan., Ben Adams, Åge Sten Nilsen, Rein Alexander, Petter Vermeli, Charlotte Brenna m.fl.

Oslo Spektrum

---

«We Will Rock You» er en såkalt jukebox-musikal som er bygd rundt Queens mest kjente låter. Manus er skrevet av Ben Elton, mens musikken er tilpasset av Queen-medlemmene Brian May og Roger Taylor. Dette er en drøyt tjue år gammel musikal – men tematisk treffer den kanskje enda bedre i dag enn da den var ny. Låtene er som de fleste av oss vet, evig unge. Queens symfoniske rock, velkomponerte ballader og særegne sound har gjort dem et til av tidenes største band. Og det er også låtene som i hovedsak bærer «We Will Rock You».

Musikalen foregår ca. 300 år frem i tid, og planeten som tidligere het Jorden heter nå Ebay. Der har det digitale tatt over alt, og megakonsernet Global Soft er eneveldig makthaver. Rockemusikken og alle slags musikkinstrumenter er utryddet og forbudt. Men en gjeng med bohemer vil bryte seg løs fra dette samfunnet og finne tilbake til den gamle musikken – den som har sjel. Med de to unge rockerne Gallileo Figaro (Ben Adams) og Scaramouche (Alexandra Rotan) i spissen bekjemper bohemene Global Softs ledere Killer Queen (Kirsti Lucena) og Khashoggi (Rein Alexander) for å vinne rocken tilbake.

I arenaversjonen av musikalen i Oslo Spektrum er det ikke spart på noe – verken når det gjelder navn på plakaten eller effekter i forestillingen. Her ser og hører vi Ben Adams, Alexandra Rotan, Rein Alexander og Åge Sten Nilsen i sentrale roller. Og både de og de andre skuespillerne, danserne og sangerne mestrer det store formatet til fulle. Bandet, som er plassert på en balkong bakerst på scenen, er det også mye trøkk i. Forestillingen kan dessuten trygt kalles et formidabelt lysshow, og under fremføringen av «Another One Bites The Dust» i andre akt, sprenges ethvert middels pyrobudsjett. Denne forestillingen klarer fint å fylle et stort lokale som Oslo Spektrum – men klarer den egentlig å gjenspeile det denne musikalen handler om?

«We Will Rock You»

«We Will Rock You» er en musikal som må være enhver teknologiskeptikers store drøm. I dette fremtidsuniverset settes det digitale livet på spissen, og det er ganske tydelig moral her, som sier at vi må tilbake til gamledager, til VHS-kassetter og håndspelt musikk. Når bohemene i hemmelighet rocker på Hard Råkk Kafé, vil de finne tilbake til det som har sjel og individualitet. Men sjel er vel det det er minst av i denne forestillingen. Og etter hvert som den ene Queen-hiten etter den andre fyller rommet, er det merkbart at disse låtene virkelig ikke er helt de samme uten Queens umiskjennelige sound. Låtene er fortsatt like bra, og det er alltid en glede å få høre sanger som «Killer Queen», «Somebody to Love» og «We Are The Champions». Men i en ganske upersonlig stor-oppsetning som denne mangler de altså sjel. Og det er jo et paradoks når nettopp det individuelle, naturlige og autentiske er noe av fortellingens plot.

«We Will Rock You»

Men det fenger jo, selvfølgelig, og som det er som med jukebox-musikaler flest at man egentlig bare vil reise seg opp og synge og danse. Det er derfor litt merkelig at publikummet i Spektrum er så beskjedne og ser så uberørte ut. Til og med henvendelser fra salen om klapping og jubling blir møtt med litt spredt respons. Man skulle jo anta det var en gjeng med skikkelige rockere som satt her, folk som er vant til å gå på konserter og ha det gøy. Men de fleste sitter mistenkelig stille, bortsett fra helt til slutt, da det trampes og klappes oppskriftsmessig til «We Will Rock You» og lyses med telefonlykter under «We Are The Champions».

I teateret er publikum ofte den siste lille brikken som skal få alt til å funke, og kanskje er det de manglende publikumsreaksjonene i dette konsertlokalet som gjør at taket aldri løfter seg denne kvelden i Spektrum. Eller kanskje er bare taket i lokalet allerede veldig høyt?

«We Will Rock You»

Selv om det musikalske og alle de visuelle effektene bærer godt, er det også vanskelig å lage godt teater i et så stort rom som dette. Det er tidvis noe vanskelig å følge handlingen (selv om den er aldri så forutsigbar), og det er også flere momenter i forestillingen som ikke er synlige for alle i publikum. Mens noen har sett en motorsykkel på scenen i første akt, er den usynlig for andre i salen. Avstandene mellom scenens høyre og venstre side er også veldig stor, så for det meste ser man det som skjer i nærheten av der man sitter.

Forestillingens romantiske høydepunkt, med Gallileo og Scaramouche, er plassert på gulvet midt i arenaen, og dersom man ikke sitter oppe i tribuneområdet, er det vanskelig å få øye på skuespillerne i denne scenen. Det er jo trist når det kommer en fin og nær scene som dette, med to skuespillere og sangere som gjennom hele forestillingen har god kjemi.

Dette koker med andre ord aldri under «We Will Rock You», selv om man får mange fine tolkninger av kjente Queen-låter, og selv om aktørene på scenen gjør jobben sin. Det hele er profesjonelt gjort, det er trøkk fra første tone, og alt glir ganske sømløst av gårde. Men det mangler som sagt sjel. Det er pyroshowet som virkelig gjør lokalet varmt under denne forestillingen.

To forestillinger gjenstår lørdag 18. mars.

«We Will Rock You»
«We Will Rock You»
«We Will Rock You»
«We Will Rock You»
«We Will Rock You»