---
6
Susanne Sundfør
Alyosha/Leikara ljóð
Warner
---
Det er over fem år siden forrige album fra Susanne Sundfør. Nå kommer snart hennes sjette. Siden sist har hun først og fremst fått en datter, og viet mye av tiden sin til henne. Hun har gjort noen festivalopptredener hver sommer, lagde musikken til dokumentarfilmen «Selvportrett» i 2020, og var med på fem spor på Röyksopps albumtrilogi «Profound Mysteries» i fjor. Det går an å håpe at noen av disse blir framført når Röyksopp er i Oslo Spektrum lørdag.
Susanne Sundfør har vært en av landets mest spennende og nyskapende artister i 15 år. Det er godt å høre henne igjen. Singelen «Alyosha» er en stor og stemningsmettet kjærlighetserklæring, musikalsk gjenkjennelig i forhold til noen av hennes mest monumentale sanger fra tidligere. Her er Sundfør akkompagnert av både akustisk gitar og piano, etter hvert større syntetiske flater, og til slutt et halvt minutt med bare summende insekter. Rett og slett smektende romantisk, og de storslåtte lagene av lyd kan vekke gode minner om Enyas fine produksjoner.
[ Susanne Sundfør overgikk forventningene med "Music For People In Trouble" ]
Den andre sangen, «Leikara ljóð», begynner med fuglekvitter før den uforlignelige stemmen nynner seg inn i sangen. Entusiastiske håndklapp i hendene akkompagnerer det store vokalarrangementet, en nær-gospel-opplevelse. Innholdet i «Leikara ljóð» er mindre harmonisk enn «Alyosha», langt mer dramatisk til tross for den oppløftende stemningen i lydbildet. Den slutter med et minutt med Erlend Viken alene på hardingfele, som en bekreftelse på at Susanne Sundfør fortsatt ikke holder på med helt vanlig popmusikk. Hvor personlige de nye tekstene er kan vi ikke ta stilling til, men de beskrives som sjelegranskende i pressemeldingen, og er hvert fall svært intense.
[ Signe Marie Rustad: Tro, håp og kjærlighet på flott nytt album ]
Hver av disse to sangene er store opplevelser i seg selv. Sammen antyder de kontraster som kan tyde på at det igjen er et sterkt og innholdsrikt album som er på vei. «Blómi» kommer 28. april. Selv om det meste av tekstene som vanlig er på engelsk har noen av dem norrønske titler («Blómi» betyr «å blomstre»), med referanser til den feminine delen av kulturarven hos nordiske urfolk. Albumet beskrives ut fra dette som en kjærlighetsbrev til datteren, som ble født inn en urolig verden. Albumet har også et konsept som tar utgangspunkt i det akademiske arbeidet til hennes bestefar, en lingvist med semittiske språk som spesialfelt. Hvordan alt dette henger sammen gjenstår å høre til albumet kommer. Får vi høre flere dyrelyder der?
[ Livet blir cirka en milliard ganger morsommere med Lizzo på scenen ]
De nye sangene, og hele albumet er produsert av Jørgen Treen. Sundfør har med seg musikere som hovedsakelig kommer fra jazzen, André Roligheten (saksofon), Gard Nilssen (trommer), Nikolai Hængsle (bass), Ståle Storløkken (tangenter) og nevnte Erlend Viken (fele). Susanne Sundfør gjør igjen utvalgte festivalopptredener i sommer. Foreløpig er åtte opptredener annonsert, fra Nattjazz i Bergen 29. mai til Øyafestivalen i Oslo 10. august.