Hjerte og smerte

---

5

MUSIKK

Matilda

«Fictional Heartbreak»

Matilda/Sony

---

«Ung og lovende» var overskriften da vi anmeldte det første albumet til 18 år gamle Matilda Gressberg for litt over ti år siden, samtidig som hun karrieremessig var på vei fra det folkelige TV-showet «Norske Talenter» til en spennende plass på Bylarm-programmet. Den fineste stunden hennes den gangen var «When Something Ends», som ennå skinner når den spilles på radio. En oppfordring om å komme seg videre etter vanskelige opplevelser, med en ungdommelig tro på framtida. Ti år senere er dette fortsatt Matilda Gressbergs tilnærming til kunsten å lage sanger.

En vanlig oppfatning blant låtskrivere er at de de beste ideene helst kommer i harde tider. Den gode følelsen av dårlig stemning, som jeg liker å kalle det. Matilda forteller at hun har hatt det så bra så lenge at hun nesten ikke har hatt noe å si i tekstene sine. Løsningen har vært å gå tilbake til fortida, til vonde minner, sette dem i perspektiv og dyrke fram nye spenninger. «Musikk om hjertesorg for lykkelige mennesker», som hun sier selv. Dette kan høres luksuriøst ut for alle dem som har sine problemer å stri med på dette området, men slik er nå engang romantiske tekster: Ofte langt fra virkeligheten. En dag skal jeg kanskje skrive en avhandling om alle disse sønderknuste «baby please don’t go» sangene. Har all denne tryglingen noen gang virket, for noen? Ikke at det er sånne sanger her altså, men …

[ Pop i uke 6: En av de beste hemmelighetene i norsk pop ]

Åpningslåten «Fictional Heartbreak» begynner med den gnagende tvilen om hun kanskje har det for bra. «I need a little bit of tragedy to follow me/just in case», synger Matilda. De samme tankene kommer tilbake i «Alternate Reality», med sin uro over at idyllen kanskje ikke kommer til å vare. To utmerkede spor, som begge er helt nye, på et album som for det meste inneholder sanger som er kommet ut som singler de siste to årene. Det tredje nye sporet er den roligere «Lungs», en stemningsfull trøstevise der den forsiktige, nesten hviskende stemmen hennes kommer ekstra godt til sin rett.

[ Nils Bech i Operaen: En sterk og personlig opplevelse ]

Matilda har gitt ut et par album til etter debuten, men har så godt somsluttet å gjøre konserter, og trukket seg tilbake til studioet. Leter du etter billetter til Matilda kommer du fort til Roald Dahl-musikalen om ei ekstraordinær jente med uvanlige evner. En ikke helt fjern beskrivelse i denne sammenhengen heller. Matilda Gressberg gjør det aller meste selv, sangene, produksjonen og hun spiller de fleste instrumentene. Det viktigste er at hun har en særegen stemme, og en godt utviklet sans for gode melodier, skrev jeg om debutalbumet for ti år siden. Dette stemmer i dag også.

[ Jazzglede med Grammy-vinner Joy ]

Alt på dette albumet er profesjonelt utført til fingerspissene. Hun kunne kanskje bare tatt noen større sjanser i lydbildet av og til. Den stillferdige visa «I’m Just Gonna Lay Here» er en fin kontrast i så måte, og jeg har fortsatt stor sans for de spreke, mer elektriske gitarklippene i «DNA». Sangen som tilfeldigvis kom ut i dagene etter drapene under Pride-feiringen i sommer, og handler om at kjærligheten ikke springer ut av ideologiske, politiske veivalg, men rent følelsesmessige forhold som man ikke velger selv. I etterdønningene av dette kom Matilda Gressberg med sin første sang på norsk, «Fri», som ikke er blitt med på dette korte albumet, men som viste nye muligheter hun gjerne kan komme tilbake til.