Jazzglede med Grammy-vinner Joy

---

Samara Joy

Linger Awhile

Verve

---

Samara Joy fikk Grammyprisen for beste vokalalbum i jazzklassen for «Linger Awhile». Hun endte med dette seiersrekka til de seneste årenes største sangstjerne, Cécile McLorin Salvant, som hadde vunnet med sine tre foregående album. Mer overraskende var det at Joy også stakk av med statuetten for beste nye artist, uansett sjanger, i konkurranse med langt mer tidsriktige navn. For Samara Joy synger såkalte standardlåter, som aldri kommer til å få noen til å stille spørsmålet «men er det jazz».

[ Grammyvinner Lizzo på vei til Oslo ]

Samtidig med Samara Joy ble også Snarky Puppy meldt klare for Molde denne uka. Gruppa vant Grammyprisen for beste kontemporære instrumentalalbum for albumet «Empire Central», som de spilte store deler av på Kongsberg i fjor. Men er det kontemporært? Det er litt typisk for Grammyprisen at de to mer grensesprengende, må-høres-albumene med gitaristen Mary Halvorson, svært ofte nevnt i oppsummeringer av fjorårets beste jazz, ikke var nominert i noen Grammy-kategorier.

[ Jazz: Mesterlig spill fra Eyolf Dales Trio ]

Samara Joy er altså ikke jazzens framtid, men hun tar veldig godt vare på fortida. Hun debuterte i 2021 med et selvtitulert album, akkompagnert av en trio med gitaristen Pasquale Grasso i spissen. Dette ga henne kontrakt med plateselskapet Verve, en gang i tida hjemmet til Billie Holiday, Ella Fitzgerald og Sarah Vaughan. Helt opplagt store forbilder for Joy, som har en stemme som gjør henne i stand til å gå stolt inn i denne tradisjonen. Det er en fryd å høre på en sanger som så tydelig gjør det klart at hun elsker både materialet og bandet bak seg.

[ Burt Bacharach er død - musikken lever evig  ]

«Linger Awhile» fortsetter i samme stil som debutalbumet. Grasso spiller fortsatt gitar og pianisten Ben Paterson fyller ut kompet. Heldigvis er det ikke de aller mest kjente sangene fra standardrepertoaret som dominerer. «Misty» og «Someone To Watch Over Me» er på plass, men i «'Round Midnight» synger hun en mindre kjent tekst av Joe Hendricks. Han var en foregangsmann innen vokalisering, der sangeren setter ord på gamle instrumentalsoloer. Denne tradisjonen fører Samara Joy videre med egne tekster til Lester Youngs «I’m Confessin’» og Fats Navarros «Nostalgia» – på et album som høres behagelig nostalgisk ut.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen