Burt Bacharach er død: – Jeg er ikke en sånn som får en melodi i hodet bare jeg ser en norsk fjord.

Burt Bacharach komponerte svært mange av pophistoriens mest magiske øyeblikk. Klassikerne kom på rekke og rad: «I Say A Little Prayer», «Walk On By», «The Look Of Love», «Raindrops Keep Falling on My Head», «(They Long To Be) Close To You» og så mange andre at vi langt fra har plass til å nevne alle. Det kommer noen til etter hvert her…

– Å være låtskriver er ensom ting. Som komponist sitter du i et rom og skriver, du vet ikke om folk kommer til å like det. Det er godt å komme seg ut og møte publikum, se reaksjonene deres, og oppleve hva du har fått folk til å føle. Det er ikke akkurat rock’n’ roll, men det er sanger med et stort hjerte, sa Burt Bacharach da vi snakket med ham foran en konsert i Oslo i 2013.

Første gang Burt Bacharach spilte i Oslo var på restauranten Regnbuen, i 1960, da han var musikalsk leder i bandet til Marlene Dietrich. I selvbiografien sin forteller Bacharach om starten på karrieren som komponist, da han sammen med tekstforfatteren Hal David skrev sanger i et kontor i slagerfabrikken Brill Building i New York. Uten særlig hell, før Perry Como spilte inn deres «Magic Moments» i 1957. Baharach dukket først opp i norsk presse i Arbeiderbladet i 1961, da det ble nevnt at pianisten til Marlene Dietrich hadde skrevet den store slageren «Tower Of Strength». Sangeren var ikke nevnt, men den ble nr. 5 i USA med Gene McDaniels, og gikk helt til topps i Storbritannia med Franke Vaughan.

[ 50 år siden Norsktoppen startet ]

Den store rekken av magiske hitlåter begynte for alvor da de oppdaget Dionne Warwick, og hun spilte inn deres «Don’t Make Me Over» i 1962. Kanskje den aller beste sangen de lagde sammen, men alle de andre som kom etterpå høres ikke akkurat ut som nedturer likevel: «Message To Michael», «I Just Don’t Know What To Do With Myself», «I’ll Never Fall In Love Again». Sukk! «What The World Needs Now Is Love» ble nesten et politisk manifest i 60-tallets USA. I en tid med sterke generasjonsmotsetninger appellerte sangene til Burt Bacharach og Hal David på tvers av alle aldersgrupper – og sjangere. Bacharachs egne innspillinger av sangene hørtes ut som lett underholdningsmusikk, men den psykedeliske gruppa Love fikk en av sine første hitsingler med «Little Red Book».

Sangene til Burt Bacharach er blitt framført av alle verdens artister, fra Frank Sinatra, Elvis Presley og The Beatles til Jokke & Valentinerne og Vazelina Bilopphøggers. Og Barack Obama. Sistnevnte sang noen strofer av «Walk On By» fra talerstolen under et møte i 2009. «Det største med dette var at han virkelig kunne synge», skrev Bacharach i sin selvbiografi. Obama inviterte Burt Bacharach og Hal David til en hyllestkonsert i Det hvite hus i 2012, og kalte dem da «The kings of songwriting». Hal David var blitt 90, og for svak til å være til stede selv. Han døde senere det samme året.

– Hal David var briljant. Han skrev ikke så kompliserte tekster, men de var så meningsfylte. Vi hadde noen gode år, sa Bacharach. Det kan det vel ikke være noen tvil om. Vi trenger bare å høre ordene «Why do birds suddenly appear/everythime that you’re near» for at søt musikk plutselig skal oppstå.

– For meg er det overraskende å se hvor lenge katalogen min har vart. Og vite at folk hører på «Alfie» 40 år etter den ble laget (57 er det blitt nå, for å være nøyaktig, vår anm.). Jeg ante jo ikke dette da jeg skrev sangene. Hvorfor det skjer kan jeg ikke svare på. Sånt går det ikke an å planlegge. Du kan ikke gå til en lærer og be ham om å lære deg å skrive en god sang. Enten skjer det, eller så skjer det ikke, sa Burt Bacharach.

[ Time Out Of Mind: Et av Bob Dylans beste comeback  ]

Hvor kommer melodiene fra, spurte vi ham.

– Jeg er ikke en sånn som ser en fjord i Norge og får en melodi inn i hodet med en gang. Jeg må sette meg ved pianoet, improvisere litt over tangentene, så kommer det kanskje noe etter hvert. Jeg komponerer ut fra alt jeg har hørt før, fortalte Bacharach og la til at det ikke alltid var klart at han kom til å bli et av musikkhistoriens største navn (mine ord, ikke hans).

– Til å begynne med virket det ikke som jeg hadde talent. Jeg tok pianotimer, men det hørtes ikke bra ut, så foreldrene mine kjøpte et trommesett. Jeg klarte ikke å holde takten. Men det som skjer med unge gutter er at de vokser opp, og blir nye mennesker. Jeg var som en svamp, med all musikken jeg tok innover meg. Først var det bebop-æraen. Dizzy Gillespie, Thelonious Monk, Tadd Dameron og Charlie Parker. Fantastisk musikk, jazz jeg ikke trodde eksisterte. Så var det de franske impresjonistene fra den klassiske musikken, og Rachmaninov, som var helt skamløst romantisk. Rocken ble jeg aldri glad i, ikke at det var noe galt med den, men jeg følte ikke for den. Jeg ble mer glad i den afroamerikanske musikken, sier Bacharach, som opplevde at mange av de største soul- og jazzmusikerne spilte inn sangene hans.

[ Tom Verlaine fra Television: Enda en av de beste er borte ]

Burt Bacharach fortsatte å overraske, med ujevne mellomrom. I 2005 kom han med konseptalbumet «In This Time», et politisk utspill under Irak-krigen, der han for første gang skrev tekstene selv. I åpningslåten «Please Explain» tok han utgangspunkt i gamle «What The World Needs Now Is Love», og krevde et svar på hva som skjedde. Et annet høydepunkt i karrieren var samarbeidet med Elvis Costello på albumet «Painted From Memory» fra 1998, med noen av de aller fineste sangene han laget i senere år. Hvilken sang syntes han var best selv?

«Alfie», sa komponisten selv, som kom tilbake til denne flere ganger i intervjuet. «Alfie», som ble laget til den britiske filmen av samme navn i 1966, og derfor først ble spilt inn av en noe motvillig Cilla Black. Som altså fikk originalen til det som er blitt en av Bacharachs største komposisjoner. Selv mente han at han virkelig hadde gjort det stort som komponist den dagen Miles Davis kom og fortalte ham at «Alfie» var en god låt. Andre personlige favoritter?

– «What The World Needs Now Is Love», og «That’s What Friends Are For». Hele albumet med Elvis Costello. Og «Raindrops Keep Falling On My Head». Rart, den har en enkel melodi, men er vanskelig å synge. Ikke at jeg synger så mye selv, lo han. For Burt Bacharach innså sine begrensninger. Han sang ikke i utide. Heldigvis var verdens fineste sangere aldri vanskelige å be.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen