Randy Newman med vidd, visdom og vakre viser

Oppdatering: Etter at denne saken ble publisert er Randy Newmans konsert i Oslo avlyst enda en gang: Tirsdag 17. januar kom meldingen fra hans management om at Newman ikke kan reise eller opptre, på grunn av restitusjon etter en operasjon. Europaturneen er derfor utsatt. Det er usikkert når han kan være klar igjen, men meldingen avsluttes med at han gjerne vil komme tilbake og spille for sine fans.

Randy Newman (79) har vært en av USAs fremste sangere og låtskrivere i snart 60 år. Først var han «bare» en god leverandør av sanger som andre kunne lage hits av. Senere ble han kjent som sanger selv, med en lang rekke musikalske meldinger som har satt amerikanske tilstander på spissen. I godt voksen alder ble han også Oscar-vinnende filmkomponist. Konserten på Sentrum Scene 26. januar har vært utsatt flere ganger, først på grunn av sykdom i hele verden, siden hos sangeren selv.

Det er 13 år siden sist Randy Newman var på samme sted sist, en uforglemmelig kveld for dem som var til stede. Før et kvarter var gått hadde han sunget mine tre favorittsanger fra denne kanten, «Mama Told Me Not To Come», «Living Without You» og «Marie». Samt «Short People» som et komisk avbrudd, og enda et par til. Fingrene rullet over pianoet i beste New Orleans-stil. Stemmen var kanskje litt rusten, men det passet perfekt, ikke minst til alle de vonbrotne stundene. Sangeren presenterte sin nesten bisarre blanding av satirisk raljering med amerikansk innenriks- og utenrikspolitikk, og de mest sørgelige sangene om savn og ensomhet. Først moret vi oss kostelig, så tørket han av oss fliret med sine brutale skildringer av forholdene mellom menn og kvinner. Veldig få har laget like såre sanger som Randy Newman.

[ 1973: 50-årsjubileum for mange av de største i popmusikken ]

Randy Newmans første album kom i 1968, men da hadde sangene hans allerede begynt å gjøre seg gjeldende i andres versjoner. En av de første som skjønte Newmans talent var Animals-organisten Alan Price, som da han ble soloartist i 1967 fikk en stor hit med Newmans «Simon Smith And His Amazing Dancing Bear», og tok med sju andre av sangene hans på albumet «A Price On His Head» samme år. Harry Nilsson kom i 1970 med albumet «Nilsson Sings Newman», med ti sanger på ett brett.

Slik var flere av de første Newman-sangene jeg selv fikk høre med andre artister, som «Mama Told Me Not To Come» med Three Dog Night (en av de beste singlene fra 1970) og «Living Without You» med Manfred Mann (en av de beste singlene fra 1971). Lista over alle som har hatt nytte av ham er uendelig lang og omfatter mange av de aller, aller største stemmene: Dusty Springfield, Marianne Faithfull, Joe Cocker, Scott Walker, Nina Simone, Ray Charles, Mavis Staples, Etta James, Paal Flaata og, eh, The Simpsons.

Den tidlige rekken av Newmans egne klassiske album fra 70-tallet ble betegnet som kommersielle katastrofer. Debuten fra 1968, også kjent som «Randy Newman Creates Something New Under The Sun», solgte 4.700 eksemplar i hele verden i 1968. Det gikk gradvis litt bedre med albumene «12 Songs» (1970) og «Sail Away» (1972). Disse ble etterfulgt av konseptalbumet «Good Old Boys» (1972), om livet i de amerikanske sørstatene. Åpningen «Rednecks» var full av politiske sarkasmer, men albumet inneholdt også den geografisk nøytrale, men menneskelig alt for allmenngyldige «Marie». Som Rumer fortalte oss da hun hadde spilt inn «Marie» på albumet «Boys Don’t Cry», der hun tolket sanger av mannlige komponister fra et kvinnelig ståsted: – Han høres ut som en stor drittsekk. Jeg tenker først hva? Hva slags fyr er dette? Så begynte jeg etter hvert å forstå ham. Så kom medfølelsen. Det er en skjønnhet i den måten å skrive på også, at følelseslivet er mindre opplagt, mente Rumer.

[ Rumer utforsker menns undertrykte følelsesliv ]

Mange av sangene til Randy Newman er lagt i munnen på fordomsfulle fortellere. – Det fungerer hvis publikum oppfatter fortellerens synsvinkler og ikke tror den representerer mine synspunkter, sa han i et intervju med Nye Takter i 1989. Denne forståelsen av perspektiver er viktig i sangene til Randy Newman. «In America every man is free/To take care of his home and his family/You’ll be as happy as a monkey in a monkey tree/You’re all gonna be an American» sang Randy Newman i tittelsangen på «Sail Away» i 1972. Når vi skjønner at den liksom er sunget til slaver på vei fra Afrika blir tonen en annen. I det samme intervjuet snakket han om ironien som har preget så mange sanger: Jeg liker ikke alltid å si tingene direkte, og noe av det jeg skriver er mer opplagt ironisk enn andre ting, for eksempel «Christmas in Cape Town». Å forfekte absolutte synspunkter gjør meg dessuten nervøs.

Randy Newman er født i Los Angeles, men bodde lenge i New Orleans i barndommen. Det er lett å tro at dette satte sitt preg på hans musikalske oppvåkning. Ikke minst på pianostilen hans, som er mer blues- og jazzinspirert enn hos de fleste av hans samtidige: – Jeg har den ikke fra bevisst lytting på andre, men jeg har hørt mye på Fats Domino og Ray Charles. Dessuten liker jeg Fletcher Henderson, Duke Ellington, Thelonious Monk og New Orleans-musikk, men jeg satt aldri og hørte på Professor Longhair, sa Newman til Nye Takter i 1989, og la til at han hadde stor respekt for Elton John. New Orleans-legender som Dr. John og Fats Domino har også spilt inn sanger av Newman.

[ Jeff Beck er død - en av de største legendene fra britisk rock ]

I 1977 fikk Randy Newman sin eneste hitsingel, som bare ble slått av «Staying Alive» med Bee Gees på veien mot toppen av i USA. «Short People», fra albumet «Little Criminals», ble svært omdiskutert. Newmans fortellerstemme er her en fordomsfull idiot som rett og slett hater kortvokste mennesker. Heller ikke her ble satiren like godt forstått av alle. Humoren hans rettet seg også mot kolleger: «Rider In The Rain», fra samme album, raljerte med kosmisk countryrock, men The Eagles var med i koret. «The Story Of A Rock And Roll Band», fra «Born Again» i 1979, rettet seg mot Electric Light Orchestra. I 1988 produserte Jeff Lynne fra ELO Newmans «Falling In Love» på albumet «Land Of Dreams». På samme album fikk han Mark Knopfler til å spille gitar på «It’s Money That Matters», tre år etter «Money For Nothing» med Dire Straits. En sang som i seg selv var så ironisk at det går an mistenke at den var sterkt inspirert av Newman.

I dag er Randy Newman først og fremst kjent for sin filmmusikk, spesielt til en rekke av Pixars animasjonsfilmer. Newman hadde en slags rekord da han hadde vært nominert til 15 Oscar-priser før han i 2002 omsider fikk en statuett for «If I Didn’t Have You» fra «Monsters Inc», sunget av John Goodman og Billy Crystal. I 2011 fikk han enda en Oscar, for «You Belong To Me» som han sang selv i «Toy Story 3». Hans mest kjente filmsanger ellers er «You’ve Got A Friend In Me» fra Toy Story-filmene, og «Our Town» fra «Cars», sunget der av James Taylor . «Cars» var det første Newman-relaterte albumet som solgte til platina, en million eksemplar, i USA.

Heldigvis har Randy Newman også fortsatt å lage nye sanger i sin egen karakteristiske stil. Albumet «Harps And Angels» kom i 2008, og viste at den bitende ironien er intakt. George W. Bush satt fortsatt ved makten, men i «A Few Words In Defence Of Our Country» forsvarte Newman sitt hjemlands rykte med at det har vært så mange verre regimer før i verden. Hitlers, Stalins, og alle de der. Han sammenlignet også Bush med Caligula, som utnevnte sin egen hest til visepresident. New York Times trykket teksten til «A Few Words In Defence Of Our Country» på kommentarsidene sine. «A Piece Of The Pie» handlet om amerikansk fordelingspolitikk – hvorfor får stadig flere en stadig mindre bit av kaka i ett av verdens rikeste land? «If you lived in Norway/You’d be fine right now/Get sick there/You make the doctor wait», sang satirikeren.

[ PÅ TV: Tett på Lillebjørn Nilsens liv, viser og hemmeligheter ]

Det blir spennende å se om Newmans sang «Putin» fra 2017 står på settlista i år. Hans bitende vidd har som kjent en egen evne til å bli misforstått av dem som absolutt vil misforstå, men albumet denne sangen kom på het tross alt «Dark Matter». Det lever opp til tittelen. Også med den ulykkelige «Lost Without You», som høres ut som en voksen oppfølger til 55 år gamle «Living Without You», som forblir en av Newmans aller, aller fineste sanger.

Randy Newman kommer enda en gang helt alene til Oslo. Det er mer enn godt nok. Det er slik vi hører ham på det som kanskje er den beste introduksjonen til mannens kunster: Albumet «The Randy Newman Songbook Vol. 1», senere også på «Vol. 2» og «Vol. 3», med nyinnspillinger av mange av de beste sangene hans.