---
5
Bruce Springsteen
«Only The Strong Survive»
Columbia
---
Bruce Springsteen har med dette gitt ut plater i 50 år. Han er fortsatt en av de største artistene som finnes. Neste sommer spiller han for eksempel for 100.000 mennesker på to for lengst utsolgte konserter på Bjølsen. På dette tidspunktet i karrieren ville han lage et album der han kunne sette stemmen sin i sentrum, uten å behøve å bekymre seg for skrive gode nok sanger selv. Ingen som har hørt mer enn et par plater med Bruce Springsteen kan være i tvil om at soulhistorien har vært svært viktig for ham.
Å synge andres sanger blir ofte regnet som en litt annenrangs virksomhet. Likevel er det mange som elsker å synge coverlåter, selv om de ikke akkurat mangler eget materiale, som Ane Brun og First Aid Kit for å ta et par nærliggende eksempler. Både The Beatles og The Rolling Stones gjorde seg kjent med coverlåter. Bob Dylan ga i langt nyere tid ut tre album med standardlåter fra jazzen, 52 til sammen. At disse ikke legger skjul på hvor inspirasjonen kommer fra er et sympatisk trekk.
Bruce Springsteen er glad i å synge sanger som andre har laget. Det er nesten alltid noen med i settlistene hans, fra et vidt spekter artister. På turneen i Australia og New Zealand 2014 begynte han gjerne konserter med lokale favoritter av så forskjellige navn som AC/DC, The Easybeats, The Saints og Lorde. Han har tolket Edith Piaf i Paris, Victor Jara i Santiago og The Clash i London. Se gjerne konsertvideoen fra Leipzig i 2013 der han på oppfordring tar Chuck Berrys «You Never Can Tell» på sparket sammen med sitt E Street Band og gjør den til et sånt festfyrverkeri at det nesten er for mistenkelig godt til å være sant. Nettstedet setlist.fm har ei liste på rundt 500 sanger han har covret på konserter.
[ Nyladd "Revolver": Nå høres The Beatles enda bedre ut ]
Springsteen har også laget et helt album med gammelt materiale før, «The Seeger Sessions», som forblir et av hans morsomste å høre om igjen. Faren ved å gå til soulmusikken er å falle for misforståelsen om at soul handler om å anstrenge stemmen til sitt ytterste og bare brøle ut. Springsteen har en kraftig stemme som hadde tålt det, men han holder seg innenfor anstendighetens rammer, og får et fint album som resultat. Selv om det nærmest må regnes som dumdristig å legge lista så høyt for seg selv, når han forsøker seg på sanger som før er sunget av Aretha Franklin, The Temptations og The Walker Brothers.
[ "Norsk rocks historie" tilbake på NRK: Norsk rock er ikke hva den var ]
Tittelsangen er Jerry Butlers store hit fra 1969, «Only The Strong Survive», der Springsteen legger seg nærmere versjonen til Elvis Presley, en annen sanger som kjente igjen en potensielt god coverlåt når han hørte den. Enda bedre er Jerry Butlers «Hey, Western Union Man» (1968), som blir en av de største suksessene for Springsteen her.
Springsteen er innom alle de store tradisjonene i amerikansk soulhistorie. Her er Motown, Stax, og litt Philadelphia-soul også i «When She Was My Girl» av The Four Tops. Høydepunktet er «7 Rooms of Gloom» som han gjør nesten like full av desperat dramatikk som Levi Stubbs gjorde med Four Tops i Motown-æraen deres. En gåsehudopplevelse, før og nå.
[ Pop uke 44: Popmusikk med tidløse egenskaper ]
Et par nummer handler om soulhistorien også. I «Soul Days», før kjent med Dobie Gray, synger Springsteen med Sam Moore fra Sam & Dave, en veteran fra denne historien, helt tilbake til Stax-showet i Njårdhallen i 1967. De koser seg sammen mot slutten av dette sporet, med referanser til Sam Cooke, Wilson Pickett, Joe Tex og Edwin Starr. Sistnevnte han med «War», en soulklassiker som Springsteen for lengst har tatt seg av. Etter dette følger «Night Shift», en hit for The Commodores fra 1985, som hyller et par av de altfor unge døde forbildene, Marvin Gaye og Jackie Wilson.
Denne nye utgaven av soulmusikken er produsert av Ron Aniello, som også ser ut til å være kreditert med å spille det meste av grunnkompet. Den klassiske soulmusikken ble laget med en levende bandfølelse som savnes litt her, men Springsteen har med seg blåserne fra E Street Horns, ordentlige strykere, og et mer enn kapabelt kor.
Albumet slutter med «Someday We’ll Be Together Again». Den siste sangen Diana Ross ga ut med The Supremes, bare at det ironisk nok i forhold til innholdet ikke var noen av de andre i The Supremes med lenger. Hvem Springsteen vil være sammen med igjen gjenstår å se. Men med mindre skrift på omslaget står det «Covers vol. 1». Vi kan håpe på at en eller annen fortsettelse følger.
Slippes 11. november
