Da Christopher Nielsen i vår fikk Oslos bys kulturpris for det som ble kalt en «fremragende innsats» for byens kulturliv fortalte han Dagsavisen om et kommende prosjekt med tegneseriemalerier i serie, basert på opplevelsen av å gå rundt i Oslo sentrum de siste åra. – Egentlig begynte jeg for lenge sia, da jeg var ferdig med Misfornøyelsesbar, som en slags fortsettelse av det prosjektet. En slags dagboknotat eller dagskildring i maleriform, fortalte han da. – Jeg er Oslo på min hals, og kan ikke bo noe annet sted enn i Oslo. Ikke noe annet sted enn på Grønland, egentlig, legger han til nå.
[ Christopher Nielsen fikk Oslo bys kulturpris ]
Snart 40 år er gått siden Christopher Nielsen dukket opp med tegneseriene sine i Gateavisa. Med sitt særegne uttrykk som han videreførte i Nye Takter, på plateomslagene til hans bror i Jokke & Valentinerne, i egne tegneseriehefter og bøker, etter hvert i TV-serien «To trøtte typer», i animasjonsfilmen «Slipp Jimmy fri», og i den svært spesielt dekorerte baren som han kaller Misfornøyelsesbar.
Misnøye i baren
Misfornøyelsesbaren i Storgata fikk store økonomiske problemer allerede før pandemien, og Nielsen ble i tillegg beskyldt for å drive gentrifisering av Storgata i et intervju i Arkitektnytt. – Det ble så traumatiserende å drive bar at jeg forbannet meg på at jeg skulle lage min egen lokale grasrot-do-it-yourself-kunst, sier han.
Oslo Street View blir Christopher Nielsens analoge alternativ til Google Street View. Han har tegnet et bykart med i karakteristiske sterk, med avmerkinger for alle stedene der han henger opp et maleri fra byens gater. Åpningen skjer i baren som heter No 53 i Gamlebyen fredag klokka 17. Der starter kunstneren en lang kvelds ferd mot natt, og alle er invitert til å bli med ham på en tur rundt i byen. En byvandring til malerier med gatemotiver, i de samme gater som i motivene beskriver. På veien er det også et eget pop-up galleri i Brugata 15B, og det hele skal ende på Robinet (ved Rockefeller) rundt klokka 21. Det vi si, det er her det siste nye bildet blir vist fram på denne runden. Turlederen utelukker ikke at turen går videre til hans egen Misfornøyelsesbar etterpå.
– Jeg skulle egentlig bare male noen bymotiver, med inntrykk fra min daglige ferd fra Gamlebyen til Torggata der jeg har et atelier. Så gikk det slag i slag med verdensbegivenhetene og alt som endret seg med pandemien. Jeg sto bare der i atelieret for meg selv, så jeg kunne jobbe som jeg ville. Da ble det enda morsommere. Det ble over 120 malerier. Svære er de også. En ganske betydelig produksjon. Og så er de i en serie, en løs historie med en tematikk som går igjen, utdyper han.
[ En drøm av en film om David Bowie ]
– Flere bilder er malt spesifikt for strøket der de henger, uten at det alltid er en klar sammenheng med selve stedet. Men det som henger på Teddys er interiøret på Teddys, med stamgjester, sier han
Noen av bildene befinner seg også litt lenger vest enn han rekker over på sin vandring fredag, på Tronsmo bokhandel, og i Hjelms gate 3 på Majorstua, der Gateavisa holdt til da Nielsen fikk sine første tegneserier på trykk.
Tristesse og melankoli
Den store samlingen av nye bilder presenteres under tittelen «System Ernst». «System Ernst» er Bøler-slang for en skrøpelig konstruksjon, som funger dårlig.
– Dette er sivilisasjonskritikk, forklarer kunstneren. Altså er det et overordnet budskap her?
– Jeg vil at bildene skal ha flere enn bare ett lag. Men dette er en byvandring med en skildring av min urbane ideologiske idé. Med et agg mot nye bydeler som kommer, samtidig som Gamlebyen blir stemoderlig behandlet. Det er både en kommentar til byutviklingen og en stemningsrapport fra da Storgata ble gravd opp og det ble lockdown.
– Dette høres vemodig ut?
Ja, her er mye tristesse og melankoli.
– Ingen optimisme i det hele tatt?
– Veldig lite, altså. Jeg diskuterer Utopia versus Dystopia. Med noen ledende spørsmål som leder fram til at nå må vi realisere Utopia, ellers går det gæernt.
Verdenssmerten
Bildene blir også trykket i den kommende boka «Weltschmerz 10 B», der Nielsen har skrevet en tekst som binder dem sammen. Boka blir på 125 sider. «Weltschmerz 10A» kom i fjor med 180 sider, så til sammen blir dette Christopher Nielsens mest omfangsrike utgivelse så langt.
[ Ny månelanding med Lars Elling og Benny Borg ]
Bare et begrenset utvalg av de 120 nye bildene kan vises fram i første runde. 5. november kommer den store finalen:
– Da henter jeg inn bildene, og setter alle inn i den store sammenhengen, sier han. For de samlede verkene skal til slutt vises fram i det gamle Munch-museet på Tøyen. Eller #RealMunch som Nielsen kaller det. Her blir de hengende i tre uker. Noen av oss kunne kanskje se for seg at disse lokalene ble et permanent tilholdssted for en av byens største nålevende kunstnere?
– Nei, det hadde jeg ikke vært komfortabel med. Det hadde blitt et mausoleum. Jeg prøver desperat å være relevant, sier Nielsen.
For dem som kommer innom pop-up-galleriet i Brugata 15, eller til #RealMunch i november, er det gode sjanser for å treffe kunstneren personlig. Der kommer han også til å arbeide videre mens utstillingen varer.
– Du kan skrive at jeg kommer til å by på meg sjæl, avslutter Christopher Nielsen,
