Vi får det ikke helt som vi Will

---

3

TEATER

«Hva du Will»

Av William Shakespeare

Regi: Runar Hodne

Scenografi: Erlend Birkeland

Kostymer: Alva Brosten

Musikk: Sandra Kolstad

Med: Mari Hauge Einbu, Dagfinn Tutturen, Henriette Faye-Schjøll, Sindre Postholm, Eldar Skar, Stine Fevik, Gunnar Eiriksson, Karoline Schau, Thomas Jensen Takyi, Andreas Stoltenberg Granerud

Oslo Nye Teater

---

William Shakespeares «Helligtrekongersaften, eller Hva dere vil» er en mye spilt komedie som tåler stadig nye tolkninger og iscenesettelser. Dette er en forviklingskomedie som starter når den unge Viola (Mari Hauge Einbu) skylles i land i fantasilandet Illyria og her gir seg ut for å være tvillingbroren Sebastian, som hun tror er død. I Illyria blir Viola/Sebastian viklet inn i noen herlige kjærlighetsforviklinger i kretsen rundt den rike grevinnen Olivia (Henriette Faye-Schjøll), ledet an av narren Fest (Gunnar Eiriksson). Men tross forkledninger og narrespill det ender godt for de fleste, kanskje bortsett fra for Olivias hovmester Malvolio (Stine Fevik), som verken får ære eller kjærlighet til slutt.

Etter regissør Runar Hodnes totalhavari med oppsetningen av komedien «Kakefabrikken» på Torshovteatret i vår, har jeg vært mer enn litt spent på hva «Hva du Will» ville bli til. Det har ikke blitt så aller verst. Men det er mye rart her som virkelig ikke gir denne komedien noen ting.

[ Hårete, rørete og småmorsom «Hårfagre» (+) ]

«Hva du Will» er et skuespill der kjønnsforvirring og forkledninger er et sentralt element. I forkant av forestillingen har Runar Hodne både i forestillingsprogrammet og diverse intervjuer understreket at leken med kjønn som utspiller seg i stykket, kan gjenspeiles i dagens moderne samfunn, hvor vi jo har fått en større åpenhet omkring flytende kjønnskategorier og kjønnsinkongruens. For å uttrykke dette, er de fleste av karakterene i denne oppsetningen kledd ganske androgynt, og de går gjerne i badekåper, som var noe av det mest kjønnsnøytrale Hodne og kostymedesigner Alva Brosten kunne komme på. Men dette ødelegger jo alt! Hva er poenget med en kjønnsforkledningskomedie hvis alle allerede befinner seg i et kjønnsmessig grenseland?

I tillegg har Hodne valgt å legge handlingen til et sandfarget spa – mest for å begrunne bruken av badekåper, etter hva jeg forstår. Noen annen grunn kan i alle fall ikke jeg se, og etter hvert som handlingen skrider frem, glemmer man at det foregår nettopp på et spa, for det har ingen egentlig funksjon i handlingen og for intrigene. Konseptet for forestillingen blir altså irrelevant, akkurat slik det kunne oppleves under Hodnes iscenesettelse av «Mor Courage» på Nationaltheatret i fjor høst. Så hva sitter vi igjen med da? Noen gode skuespillerprestasjoner, heldigvis.

[ Shakespeares underjordiske eventyr «En midtsommernattsdrøm» er omgjort til et midtsommernatts raveparty (+) ]

For når dette allikevel er en forestilling med noen morsomme øyeblikk, skyldes det både at Shakespeares tekst er veldig god, men også at enkelte av karakterene her er utviklet på fortreffelig vis. Stine Feviks Malvolio er forestillingens klare lyspunkt. Stine Fevik er en skuespiller som viser en ytterst god sjangerforståelse, uansett om hun spiller lys eller mørk komedie eller helsvart tragedie. Hennes Malvolio er utviklet helt ned på detaljnivå – Fevik kan by på et helt sortiment av ansiktsgrimaser, og Malvolios ambivalente forhold til orden og system versus fest og moro blir forestillingens gjengangsmotiv.

Det er lett å le høyt av denne karakteren, som også vekker vår medlidenhet og er skapt gjennom et ganske klassisk komedie-scenespråk. Men Malvolio er dessverre den eneste jeg ler ordentlig av her, og det er litt underlig. Dette er jo i utgangspunktet en Shakespearekomedie som rommer masse av både situasjonskomikk og vidd. En annen skuespiller man for øvrig kan bite seg merke i, er debutanten Karoline Schau i rollen som tjenestejenta Maria. Hun ser ut som hun elsker å spille komedie, og det er åpenbart at hun har mye på lager. Henne vil vi se mer av! Men ellers tar det ikke helt av, ikke engang med den Freddie Mercury-lignende narren Fest, som kunne blitt et gøyalt innslag om han bare var enda litt mer Mercury.

[ Nordic Black Theatre tar for seg James Baldwins banebrytende «Giovanni’s Room», en utforsking av seksualitet, maskulinitet og kjønnsnormer (+) ]

«Hva du Will» er et stykke som man antar ble skrevet mest for forlystelse og moro, og det er ikke nødvendigvis så mye alvor å hente her. Det virker som om Runar Hodne og hans kunstneriske team har valgt å ta denne komedien litt for alvorlig, og da blir det jo ikke så morsomt, da. Valget av Sandra Kolstad som komponist understreker at dette her liksom ikke skal være så moro, men noe annet – uvisst hva. Kolstads tonespråk heller mot det mystiske og luftige, noe som vel passer fint for et fantasiland, men det hele blir litt for melankolsk for denne historien.

Med et rammekonsept som ikke fungerer, er det grenser for hvor vellykket en komedie kan bli. Men både Shakespeare og Stine Fevik redder altså denne forestillingen, som ellers bare romsterer rundt inni sitt eget univers uten å nå helt ut.