Jimmy Cliff: Reggaelegende i levende live

For 60 år siden spilte Jimmy Cliff inn «Miss Jamaica», som ofte er med på samlinger over de første platene med skamusikken fra Jamaica, som ble en forløper til reggaen. Mot slutten av 60-tallet ble han en av de første reggaesangerne som ble kjent i den store verden. At han etter alle disse årene kommer med et oppegående nytt album er dobbelt gledelig, siden svært mange av Jamaicas beste menn ble borte altfor tidlig.

Før vi hørte om Jimmy Cliff var det bare Johnny Nash (som var amerikaner) og Desmond Dekker som var kjent for reggaemusikk på internasjonale hitlister. Dekker tok «The Isrealites» helt til topps i 1969. Senere det samme året kom Jimmy Cliff med «Wonderful World, Beautiful People». Denne ble fulgt opp av den mer eksplisitte protestsangen «Vietnam», som ikke ble like mye spilt på radio, men likevel ble en hit den også. Sa Bob Dylan virkelig at dette var den beste protestsangen han hadde hørt? På samme måte som at han skal ha sagt at Smokey Robinson var Amerikas største levende poet kan det være ønsketenkning. Paul Simon sies også å ha laget «Mother And Child Reunion» etter å ha hørt «Vietnam». Dette er mer troverdig, siden Simon dro til studioet Dynamic Sounds på Jamaica, og spilte inn sangen sin med flere av musikerne Jimmy Cliff brukte på denne tida.

[ Ung, smart og svart: Sånn begynte reggaemusikken  ]

Sin største hit fikk Jimmy Cliff sommeren 1970, da hans forbindelser i plateselskapet Island ga ham tilgang til Cat Stevens’ «Wild World», før opphavsmannen hadde gitt den ut selv. Denne framførte imidlertid Cliff som en ren pianoballade, uten reggaeantydninger. Den ble ikke en reggaehit før Maxi Priest gjorde den om igjen i 1988. Paradoksalt nok hadde Desmond Dekker enda større suksess på hitlistene sommeren 1970, med «You Can Get It It You Really Want», som Jimmy Cliff hadde skrevet for ham.

I 1973 spilte Jimmy Cliff hovedrollen i filmen «The Harder The Come». En gangsterfilm som forteller om en gutt som flytter fra landet til hovedstaden Kingston, for å lete etter et bedre liv. Soundtrack-plata var første gang reggae ble oppfattet som et tilskudd til den ærverdige rocken, ikke bare som lettsindig fengende pop. Jimmy Cliff bidro selv med tittelsangen, og med sin egen versjon av «You Can Get It Really Want». Albumet hadde også med Toots & the Maytals, Desmond Dekker og The Slickers, og originalversjonen av «Rivers Of Babylon» med The Melodians, som mange hørte her for første gang.

[ Lee Perry, reggaemusikkens største trollmann, er gått bort ]

Langt senere, i 2009, ble «The Harder The Come» satt opp som en sceneforestilling av Nordic Black Theatre i Oslo, der regissøren Cliff Moustache fortalte om sin oppfatning av handlingen: – Hovedpersonen kan være hvem som helst som vil lykkes i livet, som drømmer om å bli rik eller å bli en stjerne. Også en som immigrerer til Vesten, og møter en helt annen virkelighet enn han hadde tenkt. Da bruker han de mulighetene som byr seg for å nå målet sitt, sa Cliff Moustache, som trakk paralleller til gatelivet i Oslo: – Vi kjenner igjen mekanismene. Her er en mann som vil gjøre en jobb, men som ikke får sjansen. Han har gjort alt som er riktig, men han blir ikke rettferdig behandlet. Da må han sørge for seg selv. Her griper han til våpen. Han må gjøre alt han kan. Noen kommer ikke ut av den vonde spiralen. Det kan være ubehagelig for resten av samfunnet, sa Cliff Moustache.

Jeg blir litt overrasket over å bli minnet om hvor mange sterke sanger Jimmy Cliff laget i disse årene, uten at de slo veldig godt an med ham selv. «Many Rivers To Cross» er senere spilt inn av en rekke artister, blant andre Harry Nilsson som framførte den i en duett med John Lennon på albumet «Pussycats» i 1974. «Trapped» ble senere en favoritt for Bruce Springsteen, som sang den på konserter i mange år, og lot den bli sitt bidrag til albumet «We Are The World» i 1985. Jeg begynner å tro at Jimmy Cliff kan være en av tidens mest undervurderte artister. Men han gikk gjerne utenfor den rene reggaemusikken i mange av de mest sangene sine. Når den store reggaerevolusjonen kom midt på 70-tallet var han utenfor kretsene som definerte tidsånden, og som gjorde musikken fra Jamaica til en farsott verden over.

[ The Mighty Diamonds: Enda et drap i reggaeland ]

Jimmy Cliff forsvant derfor ut av sentrum for oppmerksomheten, men dukket med ujevne mellomrom opp med glimt av gammel storhet. Hans forrige album, «Rebirth» kom i 2012. Her la han seg tett opp til lydbildet fra gamle dager, respektfullt produsert av Tim Armstrong fra gruppa Rancid. Mange av sangene hørtes ut som favoritter fra før i tida. Han gjorde også en versjon av «Guns Of Brixton» av The Clash, som i dette tilfellet fikk en ny metaverdi. Som The Clash sang: «You see he feels like Ivan/born under the Brixton sun/his game is called survival/at the end of «The Harder They Come»». Jimmy Cliff hadde jo vært Ivanhoe Martin i «The Harder They Come».

Det helt nye albumet «Refugees» er et hyggelig gjenhør med Jimmy Cliff, selv om det ikke kommer til å sette ham øverst på dagsordenen i 2022. Han har ingen fast produsent med seg denne gangen, men begynner med «Money Love» med gruppa Inner Circle i ryggen. Et sentralt spor er «Refugees», med Wyclef Jean. En sang som med en konkret referanse til «Many Rivers To Cross» trekker linjer til gamle flyktningruter som forandret verdenshistorien, til dagens migrasjoner som er langt mer omstridt. Sammen med FNs høykommisjoner for flyktninger har Cliff opprettet en nettside som forteller mer om sangen, og hvordan alle kan hjelpe til i arbeidet for flyktninger. Andre sanger, som «We Want Justice» og «Racism» bekrefter at Jimmy Cliffs dager som protestsanger ikke er over. Verden bør høre mer på Jimmy Cliff.