Ung, smart og svart - sånn begynte reggaemusikken

Diverse artister

The Trojan Records Story

Trojan/BMG

Reggaemusikken som vi kjenner den oppsto omtrent samtidig med at Jamaica fikk sin uavhengighet i 1962. Den forteller på en fortreffelig måte om landets historie, om harde, tider, en vanskelig kamp for bedre levevilkår, men også om en glede og utfoldelse som aldri lot seg undertrykke. Den minner oss også om hvordan et land med færre innbyggere enn Norge fikk enorm påvirkning på musikken i hele verden. Hvordan dette begynte kan vi høre på samlealbumet «The Trojan Story», en revidert utgave av en samling som opprinnelig kom ut allerede i 1971, da mange fortsatt lurte på hva dette var for noe rart.

Da rock‘n’roll tok over fra rhythm‘n’blues sent på 50-tallet begynte diskotekene på Jamaica å spille hjemmelaget musikk i stedet. Her utviklet de sin egen blanding av amerikansk rhythm and blues og lokal tradisjonsmusikk (mento), og skapte en ny stil – først kjent som ska, som senere muterte til rock steady og reggae.

[ Black lives matter: Sanger om frihet, likhet og brorskap ]

Vi lager ofte lister over tidens beste reggaealbum, med gjengangere som «Heart Of The Congos» med The Congos, «Two Sevens Clash» med Culture og «War Ina Babylon» med Max Romeo, samt et og annet album med Burning Spear og Bob Marley. Vel og bra, og vi anbefaler dem gjerne igjen denne sommeren også. Men det er viktig å huske at reggaemusikken først og fremst kom ut på singelplater, på samme måte som soulmusikken, og for den saks skyld popmusikken på 60-tallet.

Vi trenger knapt å minne voksne lesere om gjennomslagskraften «My Boy Lollipop» med Millie Small hadde i 1964. Mange år før noen i vår del av verden hadde hørt om Bob Marley ble folk revet med av plater fra Desmond Dekker («007» og «Israelites»), Justin Hinds & The Dominoes (Carry Go Bring Come), Jimmy Cliff («Wonderful World Beautiful People») og Max Romeo» («Wet Dream», en hit som måtte klare seg uten radiospilling). Her kom også en lang rekke vilt fengende instrumentallåter som «Guns Of Navarone» med The Skatalites, «Al Capone» med Prince Buster, «The Liquidator» med Harry J All Stars og «Return of Django» med The Upsetters. Mange av disse gjorde det godt på den britiske singellista.

I 1970 hadde mange begynt å venne seg til den nye stilen. «Young Gifted And Black» var en sang av Nina Simone som fikk en skinnende reggaetolkning av Bob & Marcia. Bob Andy hadde glemt at den var spilt inn da han fikk et telegram om å komme seg til Storbritannia, der sangen var blitt en hit. Andy har skrevet forordet i en bok om Trojan Records, som også heter «Young Gifted And Black». Han forteller at han var forbauset over å framføre en sånn sang med hvite engelske korister. Han var sikkert lykkelig uvitende om at den også ble spilt inn av den ganske så hvite Elton John, for en av datidens samleplater med blåkopier av de nye hitlåtene. Noe av de rareste han har gjort, skriver Elton John i sin selvbiografi.

[ Bunny Wailer: En av reggaemusikkens beste legender er gått bort ]

«Young Gifted And Black» med Bob & Marcia var så fin at den ble gitt ut av Motown (på Tamla-etiketten) i USA. Like etterpå kom den omtrent like fine «Love of The Common People» med Nicky Thomas, enda en soullåt som ble tilpasset Trojan-lyden, med britiske produksjonsverdier, men likevel med en uimotståelig egen identitet. Når Bruce Springsteen spilte sangen på «Seeger Sessions»-konsertene 36 år senere var det Nicky Thomas-arrangementet han brukte.

Dørene til hitlistene var vid åpen for reggaelåter. Noen andre av de beste var «Double Barrell» med Dave & Ansil Collins, «Hurt So Good» med Susan Cadogan og «Up Town Top Ranking» med Althea & Donna. Den mest eventyrlystne kom med «Ire Feelings» fra Rupie Edwards, som tok dub-eksperimentering høyt på hitlistene. Helt uforståelig for andre enn kjennere av Jamaicas kultur var «Dat» med Pluto Shervington.

Mange tidlige reggaeinnspillinger var coverversjoner av amerikanske sanger. Noen veldig opportunistiske, andre sunget med en visjon som kunne konkurrere med originalene. Men utvekslingen av sanger gikk også den andre veien. «The Tide is High» fra The Paragons ble en hit for Blondie. «Rivers Of Babylon» fra The Melodians ble en hit for Boney M. Men originalene er fortsatt best.

Det britiske plateselskapet Trojan lisensierte innspillinger fra en rekke av produsentene fra Jamaica. De som hadde det største potensialet ble remikset for et større publikum, gjerne med pålegg av strykere. Trojan ble et begrep for reggaevenner, med en så sterk identitet at logoen til selskapet også ble brukt for «Small Axe», TV-serien om jamaicansk kultur i England, som fikk stor oppmerksomhet i vinter.

Et annet fellestrekk med soulmusikken er at det bak de største reggaefavorittene finnes en tilsynelatende uendelig mengde gode innspillinger som de færreste har hørt, og som gjør det mulig å gi ut stadig nye samleplater med skjulte skatter. Påskuddet for å minne om reggaemusikkens herligheter denne gangen er et nytt trippelalbum kalt «The Trojan Story». Innholdet er grunnleggende, siden det går tilbake til årene før det store gjennombruddet. Helt tilbake til 50-tallet med åpningslåtene «Invitation To Jamaica» med Lord Tanamo, som høres ut som en turistreklame i fengende calypsostil. Allerede i 1962 meldte Jimmy Cliff seg på med «Miss Jamaica», og så kommer 50 låter som tilhører kategorien som nesten ingen kjenner fra før, men som det er en fornøyelse å høre hele veien.

[ Reggaepioneren Toots Hibbert er død ]

På vinyl kommer utgivelsen med en egen historiebok. På strømmetjenestene kan man bare føle det historiske suset. Noen gamle hitlåter kommer innimellom, men dette er først og fremst en påminnelse om det usannsynlig store omfanget av produksjonene fra studioene på Skatteøya. «The Trojan Story» er altså ikke den store hithistorien jeg har ramset opp over. Den finnes det mer av på albumet som heter «The Trojan UK Hits Collection». Trojan har resirkulert sine arkiver på en rekke samlealbum med forskjellige «collections» i årenes løp, for eksempel «Rude Boy», «Lover’s Rock» og «Reggae Sisters». De har også gjort tilgjengelig godt utvidede utgaver av platene i den originale serien «Tighten Up», som ble så populære at den veletablerte britiske platebransjen fikk ekskludert billige samlealbum fra den offisielle salgslista sent på 60-tallet.

Alle disse flotte singellåtene, kjente og ukjente, banet veien for Bob Marley og alle de andre som fulgte i fotsporene hans ut i verden. Bob Marleys to første album, de Lee Perry-produserte «Soul Rebels» og «Soul Revolution» kom også begge ut på Trojan. Etter dette meldte Bob Marley og The Wailers overgang til plateselskapet Island, og resten er en annen historie.

Den tidlige skamusikken fikk et oppsving med den britiske 2-Tone-bølgen, som begynte med at The Specials omformet Prince Busters «Al Capone» til sin egen «Gangsters» i 1979. Madness fulgte på med å hylle Prince Buster med sin debutsingel «The Prince», med en versjon av hans «Madness» på B-sida. Siden har det gått slag i slag. Reggaemusikken er over alt, ikke minst påvirkningen den har hatt på andre artister fra hele verden. Hør gjerne mer på hvordan det begynte.