Løvesommer

---

3

FILM

«Beast»

Regi: Baltasar Kormakur

USA, 2022

---

Filmhistorien er full av «villdyrene angriper»-thrillere, der prioriteten ikke nødvendigvis har vært at dyrene behandles på en human måte. For eksempel: en gammel, neddopet løve ble knivstukket og drept av Tarzan-skuespilleren Elmo Lincoln under opptakene av stumfilmen «Tarzan of the Apes» (1918), før den ble stoppet ut og benyttet i markedsføringen av filmen. Løvene har vært spesielt populære i «Villdyrene angriper»-sjangeren, som toppet seg med «Roar» (1981) – der Tippi Hedren og hennes ektemann Noel Marshall samlet 150 ville kattedyr, slapp dem løs på en ranch og improviserte frem en sagnomsust katastrofefilm. Innspilingen tok fire år, og i løpet av den tiden ble over hundre personer alvorlig kvestet av de ville beistene. Nå til dags har vi heldigvis datateknologi som kan forsikre at verken mennesker eller dyr blir plassert i unødig fare under opptakene, selv om de digitale spesialeffektene gir alt et syntetisk preg som unektelig jekker ned spenningsfaktoren.

Årets forsøk på å gjenopplive sjangeren inneholder ikke en eneste levende løve, siden de er dataanimert av spesialeffektstudioet Framestore - som skapte zombie-tigeren i Zack Snyders «Army of the Dead» i tillegg til diverse digitale villdyr i blant annet «Black Panther», «Mowgli: Legend of the Jungle» og «The Legend of Tarzan». De har animert en livaktig, truende kjempeløve som er rundt 99 prosent overbevisende, men den ene fraværende prosenten blir essensiell når du bygger en hel film rundt dette beistet. Så selv om «Beast» fortjener en gullstjerne for sin dedikasjon til dyrevern (og menneske-vern), fungerer dette betydelig bedre som et karakterdrevet familiedrama enn som en intens villdyrthriller.

[ – Det er inspirert av Mette-Marit og Haakon, men handler ikke om dem ]

Dr. Nate Samuels (Idris Elba) har tatt med seg de tenårige døtrene Meredith (Iyana Halley) og Norah (Leah Jeffries) på ferietur til Sør-Afrika. De trenger en pustepause; jentenes mor døde nylig av kreft, og de klandrer faren for å være fraværende under sykdomstiden. Tanken er at Nate skal ta med døtrene på en bonding-tur til landsbyen der moren deres vokste opp, men stemningen er anspent. Nate har ikke vært verdens mest oppmerksomhetsfulle pappa, han drikker mer enn han burde og er preget av å ha mistet kona. De var fraseparert da hun ble syk, og Nate håpet hele tiden at ekteskapet kunne reddes. Men isteden døde hun og etterlot et stort tomrom i livene til dem alle. Vel fremme i Limpopo blir Nate gjenforent med sin gamle kompis Martin (Sharlto Copley), en alkoholisert rabagast med jobb som viltvokter i dette naturreservatet. Vi får små hint om at Nate og Martin skjuler en fortid da de jaktet og drepte snikskyttere sammen, men i likhet med flere sentrale elementer i «Beast» er dette etterlatt i uvisshet.

Tidlig neste morgen tar Martin familien med på en safaritur for å se dyrelivet, uten å ane farene som venter dem. Befolkningen i en hel landsby er flerret i småbiter av en rasende løve, som har veldig gode motivasjoner for å gå til full geriljakrig mot menneskeheten. En såret, rasende, diger og mer enn gjennomsnittet utspekulert løve - som er ute etter å hevne at griske krypskyttere myrdet hele flokken hans. Så de virkelige monstrene her er jegerne, og ikke dyrene som slår tilbake etter å ha blitt rammet av menneskenes ondskap. Det sier nærmest seg selv at Nate og døtrene blir strandet i denne løvens territorium milevis fra sivilisasjonen, mens de er fanget i en liten jeep med motorstopp - som balanserer på kanten av en klippe. Begir de seg utenfor bilen risikerer de å bli angrepet av løven, holder de seg inni bilen risikerer de å omkomme av dehydrering. Martin er hardt skadet og fanget ved en innsjø like i nærheten, Nate har et oppflerret ben og døtrene er lettere hysteriske. Så i det store og hele en dårlig start på ferien.

[ Pitts togthriller måtte se seg slått av utrettelige Minions ]

Dette er en høvelig beskjeden produksjon, som ble spilt inn på location i Sør-Afrika med et lite team under Covid-nedstengningen, og utspiller seg på et avgrenset område. Det skjer ingenting her vi ikke allerede har sett før i liknende «villdyrene angriper»-filmer, og «Beast» byr på fint få overraskelser. Akkurat i det vi får følelsen av at alt historien i ferd med å bygge seg opp til en spektakulær finale, ender alt isteden med en kjapt antiklimaks preget av ujevne spesialeffekter – som er logisk og høvelig realistisk, men like full underveldende. Det er beundringsverdig at filmen ikke gjør noe forsøk på å skildre løven som et uovervinnelig skrekkfilmmonster, og tar seg tid til å understreke at disse majestetiske skapningene sjeldent går til angrep på mennesker uten foranledning. Men litt mindre måtehold kunne samtidig ha gjort «Beast» betydelig mer underholdende.

Islandske Baltasar Kormakur («Everest», «Contraband») klarer å melke en del spenning ut av dette klaustrofobiske konseptet, men «Beast» er hverken stilren nok til å bære seg på utførelsen eller tilstrekkelig særegen til å skille seg ut fra alle de andre filmene i samme stil. Hele dette opplegget er godt kjent fra lavbudsjettproduksjoner som «Prey» (2007) og «Endangered Species» (2021), og «Beast» har lite nytt å bidra med. Idris Elba er alltid et karismatisk midtpunkt, som egenhendig kan bære en beskjeden film som dette på de brede skuldrene sine – men fyren burde definitivt være litt mer kresen når det gjelder manusene han takker ja til. Mye av tiden mellom løveangrepene vies til familiekonflikter, som gir Nate en sjanse til å reparere forholdet til døtrene. Så dette fungerer i det minste som en god, gammeldags pappafilm: der en middelaldrende far endelig får sjansen til å vise handlekraft, bevise for ungene sine at han duger og klabbe en løve rett i fjeset med knyttneven.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!