– Det er inspirert av Mette-Marit og Haakon, men handler ikke om dem

– Det er jo en drøm jeg har hatt siden jeg var liten, å spille en sånn rolle. Jeg tror disse historiene er populære av en grunn.

Det sier skuespiller Ines Høysæter Asserson (21) til Dagsavisen. Hun spiller hovedrollen i Netflix sine nye satsing «Royalteen: Arvingen». 17. august er det premiere på den norske spillefilmen, som er regissert av Per-Olav Sørensen og Emilie Beck.

Filmen er basert på ungdomsboka «Arvingen», av forfatterne Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen. Den utløste budkrig i Danmark og fikk store norske forlag til å kjempe om den da den kom ut i 2020. «Arvingen» er den første av fire bøker i serien «Halve kongeriket».

[ Anmeldelse av «Royalteen»: Femti grader rødt, hvitt og blått ]

Mette-Marit og Haakon?

Filmen handler om 17 år gamle Lena (Ines Høysæter Asserson), som flytter fra Horten til Oslo og kommer i klasse med de kongelige tvillingene kronprins Karl Johan (Mathias Storhøi) og prinsesse Margrethe (Elli Müller Osborne). Lena forelsker seg i kronprinsen, og han i henne. Men i bagasjen har hun hemmeligheter som kan ødelegge for dem begge, enkelte større enn andre. Lena kjemper for å hindre at fortiden skal ødelegge for henne når hun innleder et uventet forhold til kronprins Karl Johan.

Dette høres kjent ut, tenker du kanskje. Vel, historien kan sies å være beslektet med vårt eget kronprins- og prinsessepar: Haakon Magnus og Mette-Marit. Kronprinsessen har selv sagt at hun tidligere har levd et «utagerende liv», og da kronprinsen etter kort tid bestemte seg for å fri til henne, ble det debatt i mediene. Enkelte mente at Mette-Marits bakgrunn og omgangskrets gjorde henne uegnet som kronprinsesse, og politiet gjorde en rutinemessig vurdering om dette var en sikkerhetsrisiko for de kongelige.

– Det er mange som lurer på om filmen er basert på dem. Den er inspirert av dem, men handler ikke om dem. Det er en helt annen historie, sier Asserson.

– «Royalteen» er en kjærlighetshistorie om å akseptere sine egne feil, erobre frykt og krasje internettet, skriver Netflix i en tidligere pressemelding.

Mathias Storhøi, Elli Müller Osborne, Filip Bargee Ramberg, Amalie Sporsheim, Ina Dajanna Ervik, Hannah Larsen Walberg, Vår Sørensen Grønlie, Niels Skåber, og Carmen Andrea Høilund er også skuespillere i filmen.

[ Ellis eventyrlige år ]

Prisnominasjoner

Dagsavisen møter Asserson på båten «Riva Italia», som er lagt til kai på Fillipstadbrygga i Oslo i anledning pressetreff og lansering av «Royalteen: Arvingen». Båten er dolla opp med både ballonger, diverse instrumenter, godteri og mat.

Bare 18 år gammel ble Asserson Amanda-nominert i klassen «beste kvinnelige skuespiller» for sin hovedrolle som Vilde i filmen «Harajuku» (2018). I 2020 ble hun nominert til Heddaprisen for beste kvinnelige medspiller for sin innsats i Oslo Nye Centralteatrets oppsetning av «Til Ungdommen», basert på boken til Linn Skåber. Hun har også spilt i NRK-seriene «Jenter» og «Skam», og hatt roller i flere teateroppsetninger, TV-serier og kortfilmer.

– Det var veldig kult å få de nominasjonene, sier hun.

Skal vi tro Asserson selv, var det egentlig helt tilfeldig at hun havnet i skuespilleryrket. I barndommen ble hun dratt med på forskjellige fritidsaktivitet av sin mor, som ville at hun skulle prøve ut flere ting.

– Teater traff. Det var det som festet seg hos meg, sier hun.

[ Bokhøsten du kan se på TV ]

Utdanning i New York

Det tok ikke lange tiden før hun fant ut at dette var noe hun kunne tenke seg å leve av. I 2013 gjorde hun sin første TV-serie, i rollen som «Thea» i NRK-serien «Jenter».

– Det var kjempegøy, jeg ville bare gjøre mer av det.

Med tiden fant hun selv fram til ulike jobber, og for to år siden dro hun til New York for å ta en bachelorgrad i skuespillerfag, etter å ha vært på sommerkurs der da hun var 15 år.

– Jeg var veldig heldig som fikk muligheten til å ta det sommerkurset. Skuespillermiljøet er det miljøet i verden jeg trives best i, sier hun.

På sommerskolen møtte hun folk hun ble glad i, og tenkte ikke annet enn at hit måtte hun tilbake.

– Jeg visste om teaterskolen i New York, og flere av de jeg hadde blitt kjent med gikk på den skolen. Så da søkte jeg der, kom inn, og dro.

[ Inviterer til en natt i et ukrainsk bomberom ]

Kulturforskjellene

Hun opplever kulturen i Amerika som annerledes enn hva hun er vant med hjemme i Norge.

– Jeg skjønte ikke helt at kulturforskjellene mellom USA og Norge kunne være så store, på godt og vondt. Men de to siste årene har vært spennende, jeg føler jeg har vokst mye på det.

– Hva er kulturforskjellene?

– Hvordan man er rundt folk. Vi slipper litt raskere på høfligheten i Norge, tror jeg. Det kan være ålreit at amerikanerne holder ved den litt lenger, men noen vennskap tror jeg kan bli litt ruglete på grunn av det, som om man blir redd for å slippe taket etter hvert, svarer hun.

Fra hypotese til virkelighet

Under innspillingen av «Royalteen: Arvingen» tenkte ikke Asserson noe særlig over at filmen ble produsert for Netflix og skulle sendes ut til hele verden.

– Da var det mer hypotetisk, men så plutselig dukket det opp reklame for den på Instagram og sånt, sier hun.

Ettersom hun bor i New York, har hun ikke blitt eksponert for den norske promotering av filmen ordentlig før nå nylig, da hun satt på flytoget på vei hjem og så reklame for filmen på flere skjermer. Hun håper filmen blir godt mottatt, og at flere kan kjenne seg igjen i deler av handlingen, som tross alt ikke kun handler om en «vanlig» jente som forelsker seg i en prins, men også om det å være ung i dag, om mekanismene i vennegjenger og om å kjenne på skam og frykten for å ikke passe inn.

– Jeg tror flere kan kjenne seg igjen i filmen, og gleder meg til å høre hva folk synes, sier hun.

Fra eget miljø har hun kun fått heiarop for at hun skal pryde Netflix-skjermer med en hovedrolle fra og med 17. august.

– Jeg er heldig som alltid har hatt et veldig støttende miljø, men en typisk tematikk i tidlig 20-årene, er at man begynner å merke hvem som kommer til å forbli vennene dine de senere årene. Noen vil plutselig være med deg fordi det skjer noe kult, og ikke når det står litt stille. Det blir kanskje litt tydeligere for meg nå, sier hun.

[ Skuespiller Mina Dale: – Det er mange gutter i dag som faller utenfor ]

Henter fra eget liv

Asserson opplever karakteren sin, «Lena», som en jente med flere lag. Det gjorde innspillingsprosessen både gøy og givende for henne.

– At mennesker har flere lag er viktig for meg, at man ser mennesker som har feil, som er usikre, gjør dumme ting, men som greier å reise seg opp fra det igjen. Man må vise flere sider av en person for at det skal bli en helhet, sier hun.

Hun jobbet mye med manus, og fikk rom fra regissørene Per-Olav Sørensen og Emilie Beck til å gjøre replikkene til hennes.

– Jeg liker å gå inn i manuset og se på den store helheten. Og ikke minst å dra paralleller til eget liv, det er kanskje det jeg gjør mest, sier hun og legger til:

– Jeg synes alle karakterer bør ha en viss grad av masse menneskelige følelser. Da kan man speile det til seg selv; hvor sensitiv man er, hvor tøff man kan være, eller hvordan man reagerer i ulike settinger.

Hun ser tilbake på innspillingsperioden med takknemlighet.

– Det er så mye bra folk med, som jeg har blitt god venn med, og det var sol, sommer og deilig å spille inn i egen by. Alt av det gode!

Hun gir også skryt til skuespillerkollegaen Mathias Storhøi, som spiller prinsen. Han debuterer som skuespiller i «Royalteen: Arvingen», uten noe yrkeserfaring.

– Han er så bra! Det er kjempekult, sier hun.

[ Kjønnskamp i kjernefamilien ]

Det mest givende

Om ikke lenge reiser Asserson tilbake til New York for å begynne på sitt tredje år av bachelorgraden sin. Til våren setter hun i gang med en ny innspilling, og tar derfor en pause fra studiene, som hun heller fullfører høsten 2023. Etter det har hun ett mål: Å jobbe så mye som mulig.

– Jeg prøver å planlegge så mye jeg kan, som er vanskelig i dette yrket, men jeg vil bare jobbe masse. Jeg håper jeg kan få arbeidstillatelse i USA, det hadde vært kjempegøy å jobbe der.

Hun er vokst opp med Disney og har alltid vært begeistret for Amerikas filmunivers.

– Men jeg liker både teater og film, og er åpen for alt.

På spørsmål om hvordan hun opplever det å være på innsiden av skuespilleryrket, nøler hun litt før hun svarer:

– Alt ser rosenrødt ut når man ikke står i det. Det kan være veldig hardt og slitsomt, men å gå inn i denne bransjen er fremdeles det mest givende jeg noen gang har gjort.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen