---
4
KONSERT
Röyksopp
Piknik i Parken, torsdag 21.30
---
De er stadig like uutgrunnelige, Svein Berge og Torbjørn Brundtland alias Röyksopp. På hovedscenen i Piknik i Parken, deres første opptreden i Oslo siden 2016, kommer de på scenen i Odd Nerdrum-aktig kjortel-habitt, skjult under rare hatter. De ser ut som mummi-versjonen av Daft Punk. De kom på scenen nesten tre kvarter forsinket, og det er lenge, i et festivalformat med trangt tidsskjema. Forsinkelsene skyldtes delvis det uforutsigbare været torsdag kveld, med sol og regn om hverandre, helt til det ble stabilt grått under Röyksopp-settet.
De er blant Norges største og mest respekterte elektronikaartister, og har lagd genuint briljant musikk regelmessig gjennom hele 2000-tallet. Gjennombruddslåten og -videoen “Eple”, ikke spilt i kveld, er nå å se i Nasjonalmuseets samling.
[ «Vegg Vegg Vegg» tar oss med på innsiden av Karpes verden (+) ]
Röyksopp hadde egentlig sagt seg ferdig med albumformatet for flere år siden, men tidligere i vår gjorde de comeback med albumet “Profound Mysteries”. I første omgang noe underholdende, men opplagt en del av et større kunstnerisk prosjekt. Og denne uka kunngjorde de at “Profound Mysteries 2” kommer allerede i august.
I mellomtiden er Röyksopp altså tilbake på scenen, klar for en runde på norske festivaler. Med fire dansere på scenen, men uten gjestevokalister. For så vidt ikke noe galt i det, men da blir det litt merkelig å legge opp et festivalsett med bare dansere og ingen vokalister, når nesten hele settet er vokallåter.
Når en av deres beste låter “Running To The Sea” kommer midt i settet, er det først fantastisk, før man ganske fort begynner å savne Susanne Sundfør på scenen. Når stemmen til Karin Drejer kommer gjennom høyttalerne, og fire dansere i oransje ewok-outfits med masker kryper rundt på scenen, er det uunngåelig å sammenligne med de virkelig radikale sceneopptredenene til Drejer med/som Fever Ray og The Knife.
Denne Röyksopp-konserten var til sammenligning bare småartig og rar. Det ble for lite, for seint, eller egentlig for tidlig, siden det ikke var blitt mørkt: Röyksopp har lagt omtanke og stilsans i lysshowet, som er basert på stolper i stadig skiftende farger, og en bakskjerm med tilbakeholden bruk av datagrafikk. Det er fint gjort, men det blekner i det nordiske kveldslyset, og mister sin effekt.
[ PIknik i Parken: Hun var kveldens dronning (+) ]
Etter hvert kaster også Röyksopp kostymene, i likhet med Grace Jones, og blir dem de er, i halvmørket bak synthriggene: To anonyme fyrer under Bergen-style bøttehatter.
– Beklager det dårlige været vi tok med fra Vestlandet, sier Torbjørn Brundtland fra scenen til slutt. Alt i orden, vi trenger fortsatt å få fylt opp vannmagasinene.
Og Röyksopp har mer inne, det viser ett av kveldens høydepunkter, den nye singelen “Unity”, med en fin og optimistisk gammeldags house-vibe. Skulle bare ønske at de litt oftere droppet maskene, dansingen og dillet og henvendte seg mer direkte til sitt store og takknemlige publikum.
