---
5
Mall Girl
Superstar
Jansen
---
Jeg har hatt høye forventninger til Mall Girl siden jeg kom over dem på Bylarm en sen kveld i 2019, i den usedvanlig trange kjelleren på Revolver. De utmerket seg med kreativ entusiasme rundt de gamle formlene, et rockeband med tradisjonell besetning, men utradisjonell måte å lage musikk på. Gruppa forberedte debutalbumet, som ble forsinket av den ene fasen av pandemien etter den andre. De isolerte seg og skrev sangene hver for seg, og høres ut som de har forsøkt å overgå hverandre i friske påfunn. Sammen med produsenten Marcus Forsgren har de kommet fram til en felles forståelse for hvordan alt dette kan settes sammen.
[ Dobbelt så godt fra Sondre Lerche ]
Mall Girl, det er jenta fra kjøpesenteret, men jeg får en mer barnlig tivoli/sirkus-følelse av denne musikken, som er full av festlige gleder og overraskelser. Låtene er heftige utblåsninger på to-tre minutter, som alle rekker å få med litt av hvert i løpet av sin korte tid.
Gruppa fant hverandre på Musikkhøgskolen i Oslo, Bethany Forseth-Reichberg (vokal), Iver Armand Tandsether (gitar), Hannah Veslemøy Narvesen (trommer) og Eskild Myrvoll (bass). Dette er musikere som kan gjøre hva de vil, fra å kore for Wenche Myhre til å spille punkebassgitar i Daufødt, et av landets hardeste band. Trommeslageren er av dem vi har sett og hørt oftest i forskjellige jazzsammenhenger det siste året.
[ Fieh: Funky og flott fra grendahuset ]
Mall Girl kaller dette «matte-pop», kanskje som en morsom referanse til de intrikate strukturene i sangene. Denne holdningen kan minne om enkelte andre band med høyere musikkutdanning. De ligner på ingen måte på Fieh, eller Pom Poko og Juno fra jazzlinja i Trondheim, men har en felles tilnærming til å spille «pop», der det er høyere under taket, mer luft i lydbildet, flere utveier til friere utfoldelse. I en ideell verden kunne «Superstar» gjort Mall Girl til superstjerner.
[ Juno: "Young Star" lever opp til tittelen ]
