---
5
Fieh
In The Sun In The Rain
Jansen
---
Fieh oppsto rundt Sofie Tollefsbøl på Norges musikkhøgskole i 2014. De fikk fort et godt rykte for sine konserter, som førte fram til albumdebuten med «Cold Water Burning Skin» i 2019. Et album som hadde ligget på vent en stund, mens platekontrakter ble forhandlet. «Et band som funker, groover, jazzer og leker, høres ut som de kan gjøre hva de vil i øyeblikket, og likevel få det til å høres ut som alt er svært godt gjennomtenkt», skrev vi da.
Etterpå kom pandemien som satte utviklingen til mange lovende grupper på vent. Spesielt de som er så mange at de ikke alltid har hatt lov til å være alle i øvingslokalet samtidig. Men Fieh har holdt på å holde på, Sofie Tollefsbøl, Andreas Rukan (bass), Jørgen Kasbo (gitar), Ola Øverby (trommer), Lyder Øvreås Røed (trompet), Andreas Rotevatn (trombone), Peder Simonsen (tuba), Henriette Eilertsen (fløyte) og Solveig Wang (klarinett). Etter det nye albumet å dømme har Fieh kommet fra dette med spillelysten i behold. Ny platekontrakt har de også, denne gangen verdensomspennende med lokale Jansen Records. Plata er produsert av Lars Horntveth fra Jaga Jazzist, som kan ett og annet om å gi plass til personlig profilering i store, forseggjorte arrangementer.
[ Harpreet Bansal: Raga for tiden vi lever i ]
«I’m just reading some news and/that is looking really bad». Det kan se ut som Sofie Tollefsbøl og Fieh treffer tidsånden i åpningslinjene i tittellåten på «In The Sun In The Rain». Men låten er ellers oppløftende nok, siden gruppa umiddelbart briljerer med sine lekne utspill, og fort tar låten til store høyder, i et stadig mer hektisk tempo. De bryter tvert og går over i en mer stødig funky beat i «Fast Food», der bandet koker opp en fyldig og fristende soulgryte, med «no undercooked risotto piss/blanded out for a Spotify list». Fieh har en herlig humoristisk og uhøytidelig tilnærming til mange av sangene sine, samme hvor flinke de er.
[ Bugge Wesseltofts nye album: En trøst i harde tider ]
«Grendahus Funkadelic», der har vi en tittel med virkelig stort sus i, som kanskje sier noe om hvordan det er å være norsk band og sikte mot de store høydene i den mest rytmiske populærmusikken. Funkadelic er et av tidenes beste amerikanske funkband. Men sangen handler egentlig om norsk fest på lokalet, med heimebrent, falsk leg, og ungdommer som sitter rundt bordet og snakker sammen. Eller? «Just kidding – they want to dance», synger Tollefsbøl etter den innledende forklaringen, og byr opp til dans med et uimotståelig refreng. «Telephone Girl» handler om å vegre seg for å snakke i telefonen, unntatt for kjæresten, fordi hun ikke har noe å si, og bare er redd for at verden skal gå i stykker. Enda en liten detalj som minner oss om tida plata kommer i. Og likevel gir sangeren fra seg nummeret sitt, akkurat så langt nede i miksen at hun ikke risikerer å bli nedringt etter at sangen er blitt kjent.
De to sidene på LP-plata har delt albumtittelen mellom seg. Side 1, «In The Sun» har flest livsglade sanger, mens side 2, «In The Rain», byr på noen mer innadvendte spor. Den begynner for eksempel med «Allthetimeevenwhen», en vakker trøstevise for den ensomme. «Rooftop» kommer ikke bare med regn, det virker som det snør gjennom taket. Igjen blir nedtrykte stemninger til oppløftende musikk.
[ Girl In Red avlyser i Russland ]
Til slutt har det nok en gang vært en estetisk nytelse å høre lyden av Fieh. Alle de fine detaljene i spillet, det strøkne lydbildet som aldri blir for overdådig for sitt eget beste. Jeg måtte for sikkerhets skyld sjekke at strykerne er lagt på i FAME-studioet i Makedonia, ikke det mer legendariske soulstudioet FAME i Muscle Shoals i Alabama, men det er nesten som om Fieh hadde fortjent å forsøke seg der også etter hvert.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
