Kultur

Pop uke 16: Sigrid utvider horisonten

Sigrid gir ut en trøstevise for tunge dager sammen med sangeren i Bring Me The Horizon. Samarbeidet mellom Ry Cooder og Taj Mahal er også verdt å sjekke ut.


Sigrid med Bring Me The Horizon

Bare to uker er igjen til Sigrid slipper sitt andre album, samme kveld som hun synger i Oslo Spektrum. Den fjerde forhåndssingelen er her nå, et samarbeid med Oliver Sykes fra den britiske gruppa Bring Me The Horizon. Sigrid utvider horisonten sier vi gjerne da, men det høres ut som samarbeidet er gjort på hennes premisser, langt fra så hardt som vi kunne forventet fra Sykes’ side. «Bad Life» et en kraftballade, en emosjonell trøstevises der de to har hvert sitt vers til å minne om at du ikke nødvendigvis får et dårlig liv fordi om du har dårlig dag. Sykes bruker til og med det velkjente uttrykket «comfortably numb» for å beskrive tilstanden. Dette høres ut som en hit.

Bring Me The Horizon er hovedattraksjoner på Tons of Rock i Oslo 24. juni. Dette er to dager etter Sigrids konsert på Glastonbury, så hun rekker kanskje hjemom Norge for å ta duetten der også, før hun drar videre til Roskilde uka etter?


Vilde Bye

Vilde Bye melder seg på i den store norske americanalinjen med en fin første EP.

Vilde Bye kommer fra Tromsø, og gir ut sin første EP som ikke heter mer enn det, «Vilde Bye» altså. I den store nordicana-landskapet er det fortsatt plass til flere, og Vilde Bye utmerker seg som en artist med stort talent. Hun har en særpreget stemme, synger med stor innlevelse, og skriver lengtende sanger med melodier som gjør alt veldig fint å høre på. EPen har også med en versjon av Mattias Hellbergs «Moon». Men det er ekstra godt å høre at hun trykker til med bandet sitt i «Like A Lot», som jeg liker ekstra godt.

Polardegos

Polardegos fortsetter å finne opp den alternative norske rockhistorien på nytt.

Etter fjorårets spenstige album «Fortiden i våre hender» gir Polardegos ut EPen «Lockdown» denne uka. Gruppa spiller rock basert på sampling av gamle låter fra den mest alternative delen av norsk rocks historie. Denne gangen representert med navn som Krim U, Vinterhagen, Til alle barna og Dropopop. I spissen for dette er rapperen Jørgen «Joddski» Nordeng, sangeren Hánná Rein og produsenten Salvador Sanchez, sammen med Henrik T. Seip, Rune Mareliussen og Jon Wik Hveding. Tidligere Hærværk og Turbonegro-sanger Harald Fossberg er gjestesanger på «Livets rett», Bøyen Beng er med på «Tid og sted». Dette er motkultur på sitt beste.

Sangen som har gitt EPen tittel går i en slags Kjøtt-groove, og ser tilbake på de to årene som har gått, som nå, tross alt, kan fortone seg som en velsignet fredelig tid sammenlignet med verden av i dag. – For mange hadde jo lockdown også en slags form for terapeutisk funksjon. Man ble nærmere sine nærmere og mange følte de fikk litt perspektiv på hva som faktisk betydde noe, sier Nordeng. Til gjengjeld kan Polardegos nå spille ute så mye de vil, som i Porsgrunn 23. mai, Fredrikstad 13. mai og John Dee i Oslo 14. mai, alle stedene sammen med Bøyen Beng. Det skal også være noen billetter igjen til «Jørg-1» Nordengs konsert med Tungtvann på Rockefeller 6. mai.

Ry Cooder og Taj Mahal

Taj Mahal og Ry Cooder hyller bluesduoen Sonny Terry og Brownie McGhee med et helt album.

Ry Cooder og Taj Mahal startet gruppa Rising Sons sammen i California i 1965. Cooder spilte også på Taj Mahals første album i 1968, men her kommer de sammen for et felles album for første gang. Anledningen er en hyllest til bluesduoen Sonny Terry og Brownie McGhee, som alle som hørte Harald Are Lunds radioprogrammer på 60- og 70-tallet ble behørig introdusert for. Her gjør de «The Midnight Special», «Pick A Bale Of Cotton», «Drinkin’ Wine Spo-Dee-O-Dee», og en rekke andre tradisjonelle sanger som framføres med god stemning, med en løssluppen stilsikkerhet som en livslang erfaring med materialet bare forsterker. De er nå selv blitt eldre enn de gamle mesterne de så opp til når de var unge. – For en stor mulighet, å endelig slutte sirkelen, sier de. Det er en fornøyelse å høre på at de gjør det.

Taylor Hawkins var mest kjent for å spille trommer i Foo Fighters, men nå synger han en sang på et nytt hyllestalbum til blueslegenden Johnny Winter.

Taylor Hawkins hyllet Johnny Winter

Når vi først har åpnet dørene til blueshistorien er det verdt å nevne at Johnny Winter (1944 – 2014) får sin fortjente hyllest på albumet «Brother Johnny» med Edgar Winter. Her har lillebror fått med en rekke gjester på gamle låter, stjernegitarister som Steve Lukather, Billy Gibbons og Joe Bonamassa, og «Stranger» framføres med Michael McDonald, Joe Walsh & Ringo Starr. Edgar Winter er igjen med i Ringos All Star Band, som turnerer i sommer. Ekstra spesielt er det å høre Foo Fighters-trommeslageren Taylor Hawkins synge «Guess I’ll Go Away» fra 1970-albumet «Johnny Winter And». Sannsynligvis en av Hawkins’ siste innspillinger før han døde brått 25. mars.

Malin Pettersen

Malin Pettersen, live i studio.

Det begynner forhåpentligvis å nærme seg et nytt album fra Malin Pettersen, som fikk spellemannprisen for debuten «References pt. 1» i 2018, og også ble nominert for «Wildhorse» fra 2020. Ventetida kan kortes med den nye EPen «Acoustic Session – Live In Oslo», der hun gjør to sanger fra den første av disse, én fra den andre og den helt nye «Demo Of A One Night Stand», som da kanskje kommer på den neste? Lover godt, i så fall. Dette er nært, flott og fantasifullt innenfor trygge rammer.

Randy Newman

Ukas «billettsalget starter i dag»: En lenge etterlengtet opptreden med Randy Newman på Sentrum Scene i Oslo har vært utsatt flere ganger, først av pandemiske, siden av personlige årsaker. Nå er konserten satt opp igjen, 26. januar 2023, og flere billetter legges ut nå. Det blir spennende å se om hans «Putin» fra 2017 står på settlista, Newmans bitende satire har en egen evne til å bli misforstått av dem som absolutt vil misforstå, men albumet den kom på het tross alt «Dark Matter». Det er 12 år siden sist Randy Newman var på Sentrum Scene, en uforglemmelig kveld for oss som var til stede. Nå kommer sjansen igjen!


Mer fra Dagsavisen