Tar publikum med storm: «Encanto» og andre store «soundtracks» fra våre liv

«Encanto» en animasjonsfilm full av latinamerikansk magisk realisme, som piffes opp av en rekke særdeles fengende sanger med tilhørende latinamerikansk inspirasjon. Sangene er skrevet av Lin-Manuel Miranda, som før var mest kjent for musikalen «Hamilton». Han dro til Colombia for å finne riktig takt og tone, som har sterke innslag av lokal cumbia, i tillegg til salsa, reggaeton og mer alminnelig pop og hip hop.

Musikken har blitt en større suksess enn filmen i seg selv. Albumet tok denne uka tilbake førsteplassen i USA etter et par ukers angrep fra de langt mer omtalte The Weeknd og Gunna. Singelen «We Don’t Talk About Bruno» er den første nummer 1 fra en Disney-film i Storbritannia. I Norge er filmmusikken på 5. plass på albumlista, bare forbigått av de aller største stjernene for tida, The Weeknd, Ed Sheeran, Adele og Olivia Rodrigo. Den dubbede norske versjonen er samtidig på 27. plass, men hvis disse hadde vært slått sammen hadde resultatet kanskje vært enda bedre?

[ Ove Thue er død. Han var en av pionerene i norsk popmusikk.  ]

Når gjorde et album med filmmusikk det like bra i Norge for første gang? Det kan vi fortelle: Albumlister i Norge ble introdusert av Arbeiderbladet i 1961. Den første på førsteplassen var filmusikken fra «West Side Story», en musikal av Leonard Bernstein og Stephen Sondheim. Den ble liggende i toppen hele dette året, og dalte bare sakte nedover hele det neste. Plata var det mest solgte i USA både i 1961 og i 1962. En suksess som lenge var uten sidestykke, selv om The Beatles og andre nye pophelter begynte å gjøre seg gjeldende.

To av de store suksessene med The Beatles var soundtracks i seg selv. På «A Hard Day’s Night» var hele side 1 musikk fra filmen av samme navn. Det samme gjelder «Help» i 1965, men her var gruppa i seg selv større enn filmene sangene kom fra. Vi tenker ikke lenger på dette primært som filmmusikk. Dessuten kom det et album som gjorde det enda bedre:

I 1965 kom filmatiseringen av musikalen «The Sound of Music», av Richard Rodgers og Oscar Hammerstein. Det finnes ingen offisielle oversikter over verdens mest solgte album, men på hele 60-tallet kan det godt ha vært «The Sound of Music». I Storbritannia var «The Sound of Music» det mest solgte albumet i 1965, 1966 og 1968, mens det måtte nøye seg med 2.-plassen i det store «Sgt. Pepper»-året 1967. Arbeiderbladet hadde hatt den på topp lenge da VG kom med sin albumliste i 1967. Der var den nr. 1 i et halvt år til, avbrutt av et par uker med «More Of The Monkees», til The Beatles kom med «Sgt. Pepper», og «Sound of Music» begynte å dale. Men bare så sakte at den lå der i et enda et helt år til, fram til sommeren 1968.

«The Sound of Music»s store stjerne Julie Andrews konkurrerte med seg selv i 1965 og 1966, da filmmusikken til «Mary Poppins» også gjorde det skarpt på listene. Mot slutten av 1965 var disse to albumene nr. 1 og nr. 2. i Storbritannia. Også på Arbeiderbladets norske liste gjorde begge det godt samtidig. Julie Andrews var større enn The Beatles og The Rolling Stones!

«Soundtracks» kommer i forskjellige former. Noen flyter på gammel favorittmusikk som går gjennom filmen, og egentlig bare er samlealbum med kjente hits. De mest interessante er de som presenterer ny musikk, i det minste i en kombinasjon med gamle kjente sanger. Som «The Graduate» med Simon & Garfunkel, eller «Easy Rider», som lå et halvt år på albumlista i Norge i 1969.

[ Bee Gees: Sterk dokumentarfilm om et av verdens beste band ]

I 70-årene ble «Saturday Night Fever» (1977) plata som definerte tiåret mer enn noen andre, mens «Grease» (1978) gjorde det nesten like godt med sitt nostalgiske tilbakeblikk på gamle dager. 80-tallet hadde «Purple Rain» med Prince, «Flashdance» og «Dirty Dancing».

90-tallet kom med Whitney Houston i «The Bodyguard». «I Will Always Love You», en gammel og for de fleste ukjent sang av Dolly Parton, ble i sin nye versjon en av tiårets, en av tidenes høyest elskede sanger. Vi kan også nevne at en versjon av «What’s So Funny ‘Bout Peace Love And Understanding» med Curtis Stigers kom med på albumet, og gjorde opphavsmannen Nick Lowe i stand til å gjøre hva han ville resten av livet.

[ The Four Seasons: Musikk for alle årstider ]

Det nye århundret begynte med «Oh Brother, Where Art Thou» som en stor suksess, som satte fart i den historiske bluegrassmusikken som en høyst aktuell uttrykksform for framtida. Vi må vel også nevne «Mamma Mia», selv om innspillingene med skuespillerne i filmen lente seg tungt på ABBA-sanger som var veldig godt kjente fra før. Og Disneys «Frozen», som ble dette kompaniets største platesuksess siden «The Lion King» i 1994.

Finnes det noen norske eksempler på filmmusikk med tilsynelatende evig suksess? Ja, og den er relativ ny. Til filmen «Dyrene i Hakkebakkeskogen» ble det spilt inn et nytt soundtrack med gruppa Katzenjammer, Espen Bråten Kristoffersen som Klatremus, og dessuten Stig Henrik Hoff, Wenche Myhre og Egil Hegerberg i andre roller. Dette albumet kom inn på albumlista den første uka etter julepremieren i 2016, lå der i hele 2017, mesteparten av 2018, forsvant i 2019, men kom tilbake i 2020 etter nye regler om å regne med strømmingstall, og har vært der siden. Nr. 14 i forrige uke, 148 uker på lista nå.

Dette har vært en gjennomgang av noen av tidenes mest suksessrike «soundtracks». Resten av de beste får komme en annen gang, med «Superfly», «The Harder They Come». «Do The Right Thing», «Good Will Hunting» og alle de der. Vi har heller ikke med bestselgere som først var plater fra musikaler («Hair», «Jesus Christ Superstar») og ble filmet langt senere.