Sterk dokumentar om et av verdens beste band

Bee Gees

How Can You Mend A Broken Heart

Regi: Frank Marshall

NRK

Dokumentarfilmen «How Can You Mend A Broken Heart» hadde premiere i vinter, og kommer denne helga på NRK, med en tilgjengelighet som er gruppa verdig. For Bee Gees er et av historiens største og beste popband. Jeg er villig til å påstå at de er helt på høyde med The Beatles og The Rolling Stones. Og kanskje vel så det!

Filmen til regissør Frank Marshall forteller om livet til Barry Gibb og tvillingbrødrene Maurice og Robin. Som niåring fikk Barry en gitar til jul, han begynte å synge og spille, og da tvillingene etter hvert falt inn i perfekt harmoni var det tydelig at de tre hadde noe spesielt sammen. Guttene hadde allerede startet et band sammen da familien flyttet fra Manchester til Australia i 1958. Der var godt i gang med artistlivet og hadde allerede gitt ut plater da The Beatles slo igjennom i 1962.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Familien sendte etter hvert en forespørsel halve jorda rundt til Beatles-manageren Brian Epstein, som ga den videre til sin medarbeider Robert Stigwood, som var manager for gruppa Cream. Gibb-familien flyttet tilbake til Storbritannia, betalte for båtturen med å opptre om bord, og gikk over i en ny fase av karrieren. Singelen «New York Mining Disaster 1941» ble umiddelbart en liten hit i både Storbritannia og USA på forsommeren i 1967.

På sin første tur til USA etterpå gikk de på Apollo-teateret for å se Otis Redding. Soul ble et sterkt element i sangene til Bee Gees. Oppfølgersingelen «To Love Somebody» var skrevet med tanke på at den kunne passe for Otis, men han døde i en flyulykke senere samme år og rakk ikke å spille den inn. The Bee Gees gjorde det selv allerede sommeren 1967, men en av tidenes fineste sanger ble utrolig nok ikke en hit. Vi kan ikke forlange at filmen skulle få med at de gjorde sitt første og eneste besøk i Norge sommeren 1967, da de framførte B-sida «Close Another Door» i TV-programmet «10.000 kroners-duellen» på St. Hanshaugen, mens folk spaserte intetanende forbi bak dem.

I stedet fikk The Bee Gees en transatlantisk nummer 1 med «Massachusetts» den påfølgende høsten. Robin Gibb visste ikke egentlig hvor Massachusetts var, men det hørtes fint ut, og han forestilte seg andre kjente og kjære steder mens hans sang. Filmen går dessverre litt for fort forbi den formidable rekken av singler gruppa kom med de nærmeste årene. Få kunne måle seg med The Bee Gees da.

[ "Odessa" er praktverket til The Bee Gees ]

De tre første «internasjonale» albumene til The Bee Gees kom i løpet av 13 måneder i 1967 og 1968. Fulle av flotte sanger som de færreste kjenner i dag. Det fjerde var dobbeltalbumet «Odessa» i 1969, som regnes som deres mesterverk. Men dette er ingen film for nerdete fans som meg, så «Odessa» er ikke nevnt i det hele tatt. Derimot legges det stor vekt på bruddet mellom brødrene, som delvis ble utløst rundt uenigheter rundt sangene på dette albumet. Noel Gallagher fra Oasis tar på seg å fortelle vitende om fordelene og bakdelene ved å være brødre i band.

Brødrene Gibb fant fort sammen igjen, og kom tilbake med flere udødelige sanger. En av dem var «How Can You Mend A Broken Heart», som er blitt tittelen på denne filmen. Den gikk til topps i USA, men ble ikke en hit i Storbritannia, der de etter hvert ble degradert til å spille på mindre nattklubber. Det gikk gradvis nedover med gruppa.

Eric Clapton, som fortsatt delte manageren Robert Stigwood med brødrene, anbefalte Bee Gees å dra til Miami for å forsøke å få litt frisk luft. Han sier at han at hørte at de de var et rhythm and blues-band som ikke hadde tatt ut sitt potensial. – Hvis det var jeg som satte dem i gang igjen er dette det beste jeg har gjort i livet, ler Clapton. I huset i 461 Ocean Boulevard fant de fram til en ny lyd. Sammen med produsenten Arif Mardin, som hadde vært med på innspillinger med Aretha Franklin og mange andre soullegender. Inspirert av Philadelphia-soulen som sto så sterkt på 70-tallet begynte de å synge i falsett. The Bee Gees fikk et nytt liv på hitlistene med «Jive Talking» og «Nights On Broadway».

[ Lyden fra Philadelphia satte en ny standard for soulmusikk ]

I 1977 ble de bedt om å lage sanger for den kommende filmen «Saturday Night Fever». Ved en misforståelse dro de til slottet i Frankrike der Elton John hadde laget «Honky Chateau», men som hadde forfalt sterkt i løpet av de fem årene som hadde gått siden. I disse traurige omgivelsene sementerte de sin legendariske status. Den demokassetten vi får se er neppe ekte, men den tar seg bra ut på film, med «Staying Alive», «Night Fever», «More Than A Woman», «How Deep Is Your Love» og «If I Can’t Have You». Trommeslageren Dennis Bryon måtte dra hjem på grunn av sykdom i familien. Mens de ventet på at han skulle komme tilbake klippet de ut en bit av lydbåndet til «Night Fever», laget en loop av dette, senket hastigheten, og bygget opp «Staying Alive». Flott forklart i filmen.

The Bee Gees ble verdens største popsuksess siden The Beatles hadde de fem første plassene på singellista i 1964. Filmen tar en spennende retning når den nå går dypere inn i discokulturen. Denne sto svært sterkt i homofile miljøer, der folk av samme kjønn hadde ikke lov å danse sammen. En ny undergrunn var født. Bee Gees var blant dem som tok den opp i dagslyset. Det som står mellom The Bee Gees og statusen som tidenes største band er denne discoforbindelsen.

Vi får en dyster påminnelse om dette når vi blir minnet om den forferdelige «disco sucks»-kampanjen i 1979. For mange var dette slagordet bare et uttrykk for at de virkelig mislikte fengende, følelsesladet rytmisk musikk. En reaksjon mot en stil som hadde blitt strukket vel langt, som vi blir minnet om med noen takter av «Disco Duck» med Rick Dees & His Cast Of Idiots. I bunnen av de sterkeste reaksjonene lå det imidlertid giftige doser av rasisme og homofobi.

Bunnen ble nådd den kvelden massene samlet seg på en baseballplass for en «disco demolition night», for å sprenge en container med discoplater i lufta. Hendelsene er i denne filmen kryssklippet med et opptak av The Bee Gees som synger «You Should Be Dancing» for et stort publikum som stråler av glede og samhold. Satt opp mot dette oser ødeleggelsen av discoplatene av ekle fordommer. Tilbakeslaget for The Bee Gees var voldsomt. Elendige parodier var nærmest dagligdagse. Chris Martin fra Coldplay tar på seg å vitende fortelle om fordelene og bakdelene ved å være verdens mest populære gruppe. I en trist scene får vi se brødrene Gibb forsøke å distansere seg fra discobegrepet i et TV-intervju. De hadde virkelig ingenting å beklage. Tvert imot

The Bee Gees trakk seg i en periode tilbake fra artistlivet. Men de hadde ikke mistet teften. På 80-tallet skrev de sanger for andre: «Woman In Love» for Barbra Streisand, «Heartbreaker» for Dionne Warwick, «Chain Reaction» for Diana Ross og «Islands In The Stream» for Dolly Parton og Kenny Rogers. At de etter dette kom tilbake på toppen av verdens hitlister selv med «You Win Again» var nærmest en siste påstand om at de kunne klare absolutt alt de ville.

[ Barry Gibb viser fram countrysidene av Bee Gees  ]

«How Can You Mend A Broken Heart» er en flott påminnelse om storheten i sangene til The Bee Gees. For min del kunne den godt vært dobbelt så lang. Barry Gibb er fortsatt i live, og forteller rørende om forholdet til brødrene. Maurice og Robin døde i henholdsvis 2003 og 2012, men fyller ut historien i eldre intervjuer. Vi får også være med på opp- og nedturen til lillebroren Andy. Med god hjelp fra de andre ble han stjerne på egen hånd, var formelt på vei inn i gruppa i 1988, men døde samme år etter komplikasjoner av en for hektisk livsstil. Storebror Barry sier rørende til slutt at han ville byttet alle sine hits mot å ha lillebrødrene her fortsatt. Filmen slutter med opptak av ham som synger «Staying Alive» foran et hav av begeistrede mennesker på Glastonbury-festivalen i 2017. Du store verden som denne musikken lever.