«The Tragedy Of Macbeth»: Inn i Macbeths mørke

---

5

FILM

«The Tragedy Of Macbeth»

Regi: Joel Coen

USA, 2021

Tilgjengelig på Apple TV+

---

Det ulmer under føttene på Denzel Washington og Frances McDormand i «The Tragedy Of Macbeth», en ny filmatisering av William Shakespeares kanskje aller svarteste tragedie. Regissør Joel Coen er alene på slagmarken, for første gang uten broren Ethan, og han demonstrerer solostyrke med en skarpskåren tolkning, formet i tråd med dramaets giftige irrganger og med verdens dystreste sted som ramme. Macbeths Skottland er et svart hull av vold og mistro, og det lille lyset som skinner over kong Duncan etter at den norske angrepsstyrken er overvunnet, skal snart slukkes for godt.

Spådommen til de tre ravneheksene maner fram en hig etter makt hos Macbeth og Lady Macbeth som får rikets mektigste til å falle som dominobrikker. Han har ført kongen til seier. Men i den dystre tåken, allerede før han møter kongens sendebud som forteller at han er forfremmet til Thane of Cowdor, møter han heksene som spår at han ikke bare skal bli det, men også konge. Duncan er fortsatt konge over Skottland, men heksenes ord spirer et frø i Macbeth, og det vokser seg enda sterkere hos Lady Macbeth. «Skynd deg hit, så jeg kan fylle min ånd i ditt øre. Og min sterke tunge skal tukte alt som holder deg fra din gylne krans», lokker hun i påvente av mannens hjemkomst med kongen og hans hoff som ledsagere. Slik vokser denne tragedien til en ulmende voldssirkel, som lik en snare fanger en påvirkelig sjel med jagende tanker om mystikk, blodsbånd og maktbegjær.

[ 2021: Dette er årets beste filmer ]

Shakespeare på Apple TV+

Behøves det enda en filmatisering av Justin Kurzels «Macbeth» (2015) lyser fortsatt som en blodrød og actionmettet klassikerfabel med Michael Fassbender og Marion Cotillard i to sterke hovedroller som omfavnet Shakespeares tekst på et vis som speilet den middelalderske tidskoloritten og et moderne, voldsmettet filmspråk. Og før Kurzels «Macbeth» lagde Roman Polanski, Orson Welles, Akira Kurosawa noen av filmhistoriens mest vellykkede adapsjoner av nettopp dette Shakespeare-dramaet. Joel Coens valg av nettopp dette materialet kan forsvares med at det er en versjon som lyser der oppe blant de beste, men det rettferdiggjøres også i hans kunstneriske tilnærmelser. Noe allerede tittelen indikerer.

«The Tragedy Of Macbeth» er Shakespeares egentlige tittel før «kortversjonen» ble den vanligste, og Coens tekstadapsjon er hentet fra en av de tidligste ferdige versjonene av stykket man kjenner. Versene og rimene løper som trommevirvler gjennom handlingen. Ordene, setningene og de mange lagene av symbolikk definerer tempo, intensitet og tragediens undergangsstemning, og i Denzel Washington og Frances McDormand har Coen to skuespillere som kan Shakespeare.

Denzel Washington startet sin løpebane med den britiske skalden allerede som student, i rollen som «Othello», og han har fortalt hvordan han studerte Shakespeare-nestoren Laurence Oliviers versjon som inspirasjon. Senere har han spilt en rekke av Shakespeares store figurer, i all hovedsak for scenen. Det er ikke en hemsko i denne filmen, som aldri lar deg glemme at stykket opprinnelig ble skrevet for scenen og ikke for film. Laurence Olivier aldri rakk å fullføre sin filmversjon av Macbeth, men Joel Coens visjon av stykket og Washingtons gestaltning nærmer seg noe man kunne tenke seg at Olivier ville bifalt.

Coens Macbeth

Coen-brødrene har aldri tidligere gitt seg i kast med Shakespeare, men tematisk har de spadd sin andel av maktbegjær, galskap, intriger og menneskelig dårskap. Joel Coen alene samarbeider tett med fotograf Bruno Delbonnel, franskmannen som sto bak Jean-Phillipe Jeunet-filmer som «Den fabelaktige Amélie fra Montmartre» og i denne sammenhengen filmet Coen-brødrenes «Inside Llewyn Davis» og «The Ballad of Buster Scruggs». De skaper «The Tragedy Of Macbeth» i en glitrende svart-hvitt ramme hvor skyggene eter lyset og tåken legger seg klam over ugjerningene som begås bak tunge draperinger og metertykke slottsmurer.

[ Norges kandidat er med videre i Oscar-kampen: – Slett ikke umulig at vi vinner ]

Det smale filmformatet og den gjennomgående lekre og nærmest koreograferte iscenesettelsen av hver enkelt scene, skaper rekker av enkeltstående kunstverk i en film som limes sammen av teksten. Frances McDormands Lady Macbeth er en livsfarlig skyggelegger av Macbeths sinn, en rolle som spiller på skikkelsens dobbelthet og hennes ustabile sinn som gjør at man aldri helt får klarhet i hvordan hun ender livet. Macbeths reaksjon er som den skal være også kjernen i Coens «The Tragedy Of Macbeth», i monologen og sitatene som er blitt sående som en bauta over både stykket, dramakunsten det springer ut av og menneskets evig dragning mot å utgjøre en forskjell, enten det er i politikken eller på scenen:

«Out. Out, brief candle. Life’s but a walking shadow, a poor player that struts and frets his hour upon the stage and then is heard no more. It is a tale told by an idiot, full of sound and fury, signifying nothing».

I den komprimerende norske tekstingen til Evy Hvidsten blir sitatet: «Slokk. Slokk, flyktige lys. Livet er en skygge som går og går … en ussel skuespiller som gjør seg til en time på scenen og så blir glemt. Det er en saga fortalt av en dåre, full av larm og støy, uten mening». Det fungerer fint, men hadde det ikke vært for bildene hadde man gjerne lukket øynene og bare lyttet til Washingtons presise og poetiske avleveringer.

[ Langsomt mot nord med vodka på kjelen i «Sovekupe nr. 6» ]

Denzel Washington og Frances McDormand

Rundt Washington og McDormand er filmen befolket med en rekke gode sideroller, i første rekke Brendan Gleeson som den ulykksalig naive Duncan og en forrykende Kathryn Hunter som de tre heksene, en rolleprestasjon som bygger opp under den skremmende mystikken og den ravneaktige intensiteten i fabelen. Det er hennes dulgte lovnader som via Macbeths urolige sinnsforvirring gir Lady Macbeth påskuddene til å orkestrere nattens gjerninger. De har sjelden vært så uttalt kynisk uunngåelige som i Coens Shakespeare-tolkning, og aldri har de vært så inn til beinet sparsommelige og direkte. De karakterforsterkende skuespillerprestasjonene og fotoets hypnotiske tiltrekningskraft gjør at du nagles til bildene, men Coens virkelige genistrek er en helhetlig omfavnelse av stykkets iboende lyriske råskap.

Etter kinodistribusjonen er Joel Coens «The Tragedy Of Macbeth» å finne på Apple TV+