Endelig en IKEA-opplevelse du kan glede deg til

5

MUSIKAL

«Musikalen Ingvar! – en musikalsk møbelsaga»

Av Klas Abrahamsson (tekst) og Erik Gedeon (musikk)

Regi: Mats Eldøen

Musikalsk ansvarlig og kapellmester: Simon Revholt

Med: Sindre Postholm, Henriette Faye-Schøll, Ingvild Holthe Bygdnes, Anette Amelia Larsen, m.fl.

Oslo Nye, Centralteatret

Bare ideen alene kan få deg til å trekke på smilebåndet. En rendyrket musikal basert på livet og suksessen til den svenske IKEA-gründeren Ingvar Kamprad. Stort mer underholdende blir ikke kombinasjonen av børs og katedral. Fra to tomme hender og salg av fyrstikkesker og penner bygget «kapitalismens enbårne sønn» opp sitt forretningsimperium til å bli ett av verdens mest kjente varemerker, alt mens formuen ble plassert i et intrikat nettverk av stiftelser og holdingselskaper.

Utad manet Kamprad til måtehold og en forretningsstruktur like flat som pakkene han solgte møblene sine i. Det siste var bare en av mange innovative ideer som gjorde at IKEA kunne være billigst på markedet og likevel selge produkter av en viss kvalitet. «Kapitalismen krever stramme tøyler», synger Ingvar, og nettopp kapitalismens lakeier er utgangspunktet for det hele, når en gruppe meglere faller sammen som potetsekker under et krakk idet dette stykket starter. Men da alt er på det mørkeste tennes et nytt håp i gult og blått: «Fortvil ei mer, all lidelse vil få sin ende/Se mørket svinne, se lyset spre sin kraft/Erindr deg så den sanne berettelsen/Om Ingvar, verdens rikeste mann».

[ Steinbecks «Om mus og menn» er knapt blitt tolket så blå som i Eirik Stubøs teaterversjon på Det Norske Teatret (+) ]

Den svenske manusforfatteren og regissøren Klas Abrahamsson kjenner vi fra tidligere oppsetninger i Norge, blant dem «Min venn fascisten» og «Arbeiderpartiet – The Musikal». Lengst ut i verden har han kommet med «Musikalen Ingvar! – en musikalsk møbelsaga», som han og komponist Erik Gedeon skrudde sammen til urpremiere i Tyskland allerede i 2009. Abrahamsson bruker velkjente grep og en kronologiske ramme når han forteller historien om IKEA-gründeren I likhet med andre av hans stykker bygger også dette på tematikk som på papiret er knusktørt og blottet for komikk. Men i den overrumplede humoren ligger kimen til en suksess. Ingvar Kamprads liv forrettes med musikalsk komikk som utgangspunkt, fra vugge til grav. Så vel tekstlige som fysiske bilder og referanser er like lett å identifisere som de mange karikerte personlighetene. Og alt er ladet med dryppende satire og stikkende karakteristikker av land, folk og miljøer.

Oslo Nyes produksjon på Centralteatret biter språklig fra seg i Henriette Faye-Schølls norske oversettelse, men nøkkelen til denne kapitalistiske «festen» er i første rekke et eksplosivt ensemble. Med finstemt timing får de forestillingen til å leve gjennom kraftfulle sangprestasjoner og fabelaktig virkningsfull og humoristisk koreografi (Thea Bay), som også benytter seg av dreiesenen som en bevegende aktør i seg selv. Sveitsisksvenske Erik Gedeons løfter historien gjennom en smart og skamløst melodiøs sangmikstur som dels bygger på svenske tradisjoner, dels er satt sammen av internasjonale popkulturreferanser som strekker seg fra Småland til Wall Street via bibelen og Sveits.

[ En fandenivoldsk teaterdans med Lehman Brothers ]

Ensemblet vinner på at de har nær sagt kun seg selv å spille på. Scenografien og de visuelle virkemidlene i «Musikalen Ingvar! – en musikalsk møbelsaga» er så nøkterne at man skulle trodd Kamprad selv sto bak. Et gammelt pumpeorgel og et forheng på bakscenen er øyensynlig det eneste som finnes av scenedekor, og det første inntar Simon Revholt som drivende musiker og kapellmester. Snart skal imidlertid Monica Valsø (scenografi/kostymer) kaste noen jokere inn i forestillingen. Som symboler på det svenskeste av det svenske og ett og annet ubetalelig møbelkostyme. Den sparsommelig anrettede scenen forsterker imidlertid tekstene og bevegelsene som snor seg rundt Kamprad, IKEA og svenske tradisjoner med en bevisst distanse. Dermed kan også satiren avleveres med større vokal intensitet.

Blant ensemblet på sju skuespillere (fiolinist Bibi Nerheim inkludert), ikler Sindre Postholm seg rollen som Ingvar med skjorte, slips, briller og et smått fårete uttrykk. Han er en fryd i rollen som dels konkursdesperat, dels overarbeidet, dels ynkelig, dels geni. Og gjennomgående framstiller han Ingvar som en guru for massene, en messiasskikkelse omgitt av disipler som med timing, humor og skarpskodd satire formidler suksessoppskriften: «Vi sliper konseptet, foredler profilen/Fra hyllen til kassen, fra kassen til bilen: Får kundene selv nå ordne med ferden».

[ «Stardust» feirer verdens beste damer (+) ]

I takt med IKEA-varehusenes vekst over hele verden, vokste også myten og vandrehistoriene rundt Ingvar Kamprad. Den sparsommelige guttungen fra Småland som drev handel og pakket varer mens andre ungdommer festet, drakk og lå med hverandre, som jagde gevinst mens andre levde livet. Han ble en både mytisk og mystisk skikkelse, mens IKEA ble svenske landemerker verden over. I rollen som ansatte/meglere/møbler er Faye-Schøll, Ingvild Holthe Bygdnes, Anette Amelia Larsen og Kim Helge Strømmen gjennomgående samstemte og oppstemte. Det hele løfter seg for alvor allerede tidlig i første akt, når de framfører den saftige og ladete «Gevinst». Lek med ord, detaljer og menneskelige drifter gjør Ingvar Kamprad med sine mange nedturer og kvaler til et funn for den komiske musikalscenen.

Et lite ankepunkt er at hele første akt og vel så det er en solskinnshistorie, der alle nedturene Kamprad opplever stort sett ender med nok en glimrende idé som gjør han enda rikere. Regissør Mats Eldøen formelig fråtser i stoffet gjennom hele denne delen. Siste halvdel av stykket er imidlertid mørkere. Sintere, men også mer resignert, og dermed også mer krevende i den formen Eldøen har valgt.

Kamprad skjulte sine mindre flatterende sider til langt inn i andre akt, og her gjelder det i livet som i musikalen. Først mot slutten rulles skandalene ut, som leflingen med fascisme i ungdommen, skatteflukt og oppdelingen av selskaper i skatteparadiser. «Vi trodde på en verden av spon og masonit/Med løgner brøt du ned oss alle, bit for bit», synger skuffede disipler i sekvensen som står fram som et av forestillingens høydepunkter. «Musikalen Ingvar! – en musikalsk møbelsaga» kunne nok vært enda mer nådeløs når det kommer til Kamprads skattedisponeringer og politiske forhistorie. Men til slutt, når Ingvar nærmest tar en Lazarus og en «Nu jäklar, kør for fan», er det bare å ta umbrako-nøkkelen fatt og gi seg ende over.

«Musikalen Ingvar! – en musikalsk møbelsaga» er produsert av Oslo Nye Teater i samarbeid med Det Andre Teatret.